BØYLEKRONENS FORJETTELSE
Hovedtittelbladet i Christian 4s Biblia,
I
Christian 4; bygrunnlegger, tårnbygger, oppdagelsesreisende, troens forkjemper, general, sjøkaptein, merkantilist - og falskmyntner, styrte for fulle seil i tretti år. Brått snudde vinden. Kongen tapte på krigsmarken og i ektesengen; en slunken statskasse og et knarvorent riksråd satte grenser for hans handlingsrom. Reputasjonsverdien hadde falt dramatisk. Christian 4 gikk inn i en periode preget av tungsinn og religiøse grublerier.
Det finnes to tilfeller der en ikonisk figur løfter frem en forlokkende krone for Christian 4, hvor man aner kongens «regulerende finger», for å sitere Hjalmar Ekdal i Vildanden. Frederiksborg slottskirke, som kongen lot oppføre 1606–1619, er en synliggjøring av den protestantiske fyrstes posisjon som Kirkens øverste hode og garantist for folkets frelse. Fra vinduet i bedekammeret kunne Christian skue ned på relieffet av Viktoria, som pryder en av inngangsportalene. Den romerske seiersgudinnen er tradisjonelt fremstilt, med vinger og en palmegren i høyre hånd. I venstre hånd holder gudinnen vanligvis et trofé, opprinnelig en stokk med den slagne fiendes våpen eller lignende; i kunsten ofte en laurbærkrans. Viktoria-figuren i Christians protestantiske fyrstekirke derimot har den tysk-romerske keiserkrone i venstre hånd, som hun altså løfter opp mot kongens bedekammer.
Forklaringen er enkel: De romerske keiseres seiersgudinne lover Christian 4 at han skal vinne over den tysk-romerske keiser og kapre dennes krone som trofé, det vil si bli tysk-romersk keiser, vel å merke protestantisk. Veien frem til Frederiksborg levner ingen tvil om Christians krigerske ambisjoner; på slottsbroen står Caesar og Aleksander den store på hver sin sokkel, og både slottsport og kongedør er utformet som triumfportaler.
I 1633 utkommer Christian 4s illustrerte foliobibel, BIBLIA, Det er, / Den gantske Hellige Scrifft, paa Danske / igien offuerseet oc Prentet / effter vor allernaadigste / Herris oc Kongis K. CHRISTIAN / den IV. Befaling.
På hovedtittelbladet fokuseres det på to dynastiske motiver: forholdet mellom den gamle konge og den unge som skal etterfølge ham, og motsetningen mellom den gamle åpne krone og den nye lukkede, bøylekronen. Tittelbladet fungerer samtidig som innledning til de historiske og poetiske bøkene; foran Profetene er et nytt illustrert tittelblad, videre ett til foran Det nye testamente. De tre tittelbladene er kobberstikk; det gjelder også kongeportrettet, resten av bildene er eldre tresnitt.
(Tittelbladet kan lastes ned i en versjon som kan forstørres her: https://digitaltmuseum.no/021025810754/bok.)
I Hollandske oppdagelser – Holbergs og
Ibsens satiriske skrifter (2017) har jeg fremlagt årsaken til at jeg
først fattet interesse for hovedtittelbladet i Christian 4s Biblia.
Etter å ha identifisert «Kobberstykkebibelen», som omtales i Paul
Botten-Hansens Norske Mysterier (1851), som Christian 4s foliobibel, slo
det meg at figurene i den nederste frisen, kong David, profeten Samuel og kong
Josjia, kunne hentyde til bibelutgiveren selv, Christian 4, Sjællands biskop og
den utvalgte prins Christian. Kirkehistorikeren Carsten Bach-Nielsen er også av
den oppfatning («Christian den Fjerdes foliobibel og dens ikonografi», Kirkehistoriske
samlinger, 1990), og han får tilslutning av Bodil Ejrnæs, ekspert på danske
bibeloversettelser (Skriftsynet igennem den danske bibels historie: således
som det afspejler sig i bibeloversættelserne og i de kommentarer der ledsager
bibelteksterne 1995).
Til venstre i
nederste billedstripe sitter en gammel tungsindig konge med åpen krone
på hodet. Takkene eller strålene vender svakt utover; bortsett fra kroneringen
er det ingenting som dekker til issen. Kronen er tydelig fremstilt, og man kan telle tolv takker. Kongen holder en fjærpenn i høyre hånd,
på armlenet henger et blekkhus, og ved siden av ham står en harpe. Foran kongen
ligger en bok oppslått på «Psalterium Davidis». Sistnevnte detaljer peker
ubetinget mot David, Israels andre konge. Andre detaljer er uhistoriske.
Skriften forteller ikke at David ble kronet, men det var likevel vanlig å
fremstille kong David med ulike kroner eller diademer på bibelillustrasjoner.
Hermelinscapen viser til den typiske europeiske kroningskappen, som var fôret
og pyntet med hermelin. Christian 5 var den første av oldenborgerkongene man
sikkert vet bar denne typen kroningskåpe. Frederik 3 er enkelte ganger avbildet
med hermelinskåpe, men det er muligens ikonografisk. Christian 4s kroningskåpe
var fôret med sobel. Den siste, og mest interessante uhistoriske detaljen
omfatter mannen i midten, som løfter frem en salvingskrukke eller -buddike med
høyre hånd og en lukket bøylekrone med den venstre. «David», som jeg heretter
vil kalle ham, skotter opp, formodentlig på mannen og det han løfter frem.
Bøylekronen har en globe med kors på toppen, der korset symboliserer Kristi
korsdød, beviselig et uhistorisk motiv i et gammeltestamentlig tablå.
Bøylekronen kan ikke forklares ikonografisk; det finnes ingen kroner av denne
typen på samtidige avbildninger av David. Regaliet er, på et par bøyler nær,
identisk med kronen over Christian 4s våpenskjold, som er avbildet på Biblias
portrett av bibelutgiveren.
(Portrettet kan lastes ned i en versjon som kan forstørres her: https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-ms-utst-0074.html.)
