Dagens facebookinnlegg
Første juledag prater Nora og Rank som sedvanlig om snuskete ting. Det gjelder doktorens far, som «holdt elskerinder og sådant noget». Rank har ryggmargstæring (tertiær syfilis) og klager over at hans uskyldige ryggrad må svi for farens lystige løytnantsdager. Han var jo så henfallen til asparges og gåseleverpostei, var det ikke så? spør Nora. Her har vi forlatt løytnantens lystige dar med piker, vin og sang og beveget oss over i levemannens verden. Rank legger til «Og med trøfler.»
«NORA: Ja trøfler, ja. Og så til østers, tror jeg?
RANK: Ja østers, østers; det forstår sig.
NORA: Og så al den portvin og champagne til. Det er sørgeligt, at alle disse lækkre ting skal slå sig på benraden.
RANK: Især at de skal slå sig på en ulykkelig benrad, som ikke har fået det mindste godt af dem.
NORA: Ak ja, det er nu det allersørgeligste.»
Nora har skjønt at Rank selv har spist lekkerbiskener som østers og drukket mye portvin og champagne til.
Østers nevnes tre ganger, og er åpenbart nødvendig. Østers er et afrodisiakum og et kjent symbol for det kvinnelige kjønnsorgan. Den vanligste årsaken til syfilis på Ibsens tid var sex med prostituerte.
På hollandske malerier er østers gjerne avbildet sammen med vinkanne og -glass der utukt er motiv: skjøgen og kunden. Ibsen hadde detaljkunnskap om det hollandske maleriet, slik det fremgår av «I Billedgalleriet». Her omtaler han blant annet Jan van Mieris som Rafaels motsetning. Som et eksempel kan det nevnes at Jan van Mieris’ far, Frans van Mieris, har malt et par som spiser østers.
Kommentaren i HIS nevner ingenting om den symbolske betydningen til østers, kun den faktiske, og kan opplyse at de gjerne dryppes med sitron.
