Dagens facebookinnlegg - Det er ikke bare Holberg som har sett det litterære potensial i Christian 4s historie 

                                                     H.C. Andersen (August Grahl, 1846)

KONGENS NYE KLÆR / CHRISTIAN 4 OG DE HOLLANDSKE SILKEVEVERNE

I mars 1620 meddelte Christian 4 Riksrådet at han hadde "riget til bestyrkelse og fordel” latt bestille adskillige gode håndverkere fra Nederlandene, som han regnet med ville ankomme til København i løpet av våren. Kongen ble på denne tiden bestormet av en rekke utenlandske prosjektmakere som ville bistå ham med opprettelse av industriforetak, og desto mer fantasifulle, jo mer lydhør var kongen. Det viste seg da også at de omtalte håndverkere skulle starte silkeproduksjon i Danmark. Allerede 1. mai satt de nederlandske håndverkerne bak vevene sine i Silkegade. Men neppe var silkeproduksjonen kommet i gang, før problemene viste sig, og i 1624 endte Silkeverket som en dundrende fiasko. (Jfr. Benito Scocozza, "Christian 4.")

Bilde øverst: F.C. Lunds tegning av Karel van Mander IIs gobelin "Christian 4s kroningstog".
Bilde nederst: Vilhelm Pedersens illustrasjon til H.C. Andersens "Kejserens nye Klæder".


ALVEKONGENS SYV DØTRE / CHRISTIAN 4 OG HANS SYV DØTRE MED KIRSTEN MUNK

I Peer Gynt er en scene der tittelfiguren bergtas. Fjellets fyrste er Dovregubben, som dels står i gjeld til H.C. Andersens eventyr «Elverhøj» (1845). Det satiriske eventyret er skrevet i dialog med Heibergs kongelige bestillingsverk Elverhøj (1828). Eventyret skildrer et møte mellom en norsk trollkonge og hans to uoppdragne sønner fra Dovrefjell og den danske Alvekongen (Elverkongen). I Heibergs Elverhøj blir Alvekongen beseiret av Christian 4.

        Johan Christian Ryge som Christian 4 i Elverhøj. Karel van Mander IIIs portretter har
    vært retningsgivende for kongens kostyme, hår- og skjegg. Tegnet og kolorert av Chr. Bruun.
                                   "Ex. af Danske Theater-Costumer, 2. samling 1828".

Så kunne man forvente at Alvekongen i Andersens eventyr hadde Heibergs Alvekongen (Ellekongen) som forlegg, men slik er det ikke. En nærlesning av teksten avslører noe besynderlig: Alvekongens familieforhold minner påfallende om Christian 4s. Eventyrets alvekonge har syv døtre. Det hadde Christian 4 også, nemlig med Kirsten Munk . Og disse kunne være skikkelig trollete; både Kirsten og døtrene hennes var beryktet for munnhuggeri og voldsomt temperament. Videre råder det flere sammenfall mellom enkelte av Christians døtre og Alvekongens, blant annet følgende:

"[…] saa kaldte han den yngste af sine Døttre frem; hun var så spinkel og klar, som Maaneskin, hun var den fineste af alle Søstrene; hun tog en hvid Pind i Munden, og saa var hun rent borte, det var hendes Kunst."

Christian var av den oppfatning at Kirstens yngste datter, Dorothea Elisabeth, ikke var hans, og han refererte til henne som «den kasserte frøken». Piken ble etter hvert sendt bort og endte i kloster.

"'Ho, ho!' sagde Trold-Gubben, 'slap det derud. Men hvad kan den Syvende og Sidste?'
«Den Sjette kommer før den Syvende!» sagde Elverkongen, for han kunne regne, men den Sjette ville ikke rigtig komme frem.
'Jeg kan kun sige Folk Sandhed!' sagde hun, 'mig bryder Ingen sig om, og
jeg har nok at gøre med at sye på mit Liigtøj!'"

Dette minner om Christian 4s mest berømte datter, Leonora Christina, som ble anklaget for å ha deltatt i landsforræderiet til mannen, Corfitz Ulfeldt, og satt fengslet i Blåtårn i 22 år. Her benyttet hun tiden til å sy på sitt liktøy som en dydig protestantisk matrone, mens hun stadig fastholdt at hun hadde sagt sannheten.

Kvinne for sin kastor. 

(Gerrit van Honthorsts portrett av Leonora Christina, 1647)

                                    Kristian Zahrtmann, "Leonora Christina i fengsel", 1875.