Dagens facebookinnlegg

PETER SCHUMACHER GRIFFENFELD
ELLER SKOMAKERNES OLDERMANN

Som regimekritiker under eneveldet har Holberg skapt et fiktivt galleri av fordekte øvrighetspersoner, der konger av oldenborgerætten opptar mesteparten av plassen; det være seg som kannestøpere, fogder, kremmere, soldater etc. Men en sølle rikskansler har sneket seg inn blant fyrstene, nemlig skomakerætlingen Peter Schumacher. Årsaken er Schumachers befatning med Kongeloven, eneveldets konstitusjon, betydning for seremoniellet rundt kongedyrkelsen og siden oppfatningen om at det var han, skomakerætlingen, som var denne enevoldskongen. Det var i hvert fall slik rikskansleren oppførte seg.

Et ofte benyttet skalkeskjul for Schumacher er naturlig nok skomakeren, som jeg har omtalt i tidligere innlegg, både på FB og på bloggen. Her har jeg blant annet argumentert for at den angivelig så rosverdige skomaker i "Epistel 496", Jørgen Retsuchs (ty. "Schuster", lest bakfra, "skomaker"), som attpåtil beæres med egen historie eller biografi, er et fordekt portrett av Schumacher Griffenfeld. Retsuchs' karriere krones med at han velges til skomakernes oldermann, utvilsomt det øverste trinn i skomakerlaugets rangforordning.

I dag fikk jeg en bekreftelse på min hypotese. I et av smedediktene fra tiden kort etter Schumacher Griffenfelds fall, en lengre fingert gravskrift på latin, står følgende*:

"Han levede som en GRIFFENFELD,
døde som en ULFELDT.
Græd i skomagere,
for jeres oldermand dør.
Græd I biblioteker,
der skal prydes
med historien om den nye forræder."

* Sebastian Olden-Jørgensen, "Kun navnet er tilbage - en biografi om Peter Griffenfeld".

Dagens facebookinnlegg

I DET SKJØNNE DUKKEHJEMMET

Hos Torvald Helmers er det en etagère med porselensgjenstander og andre små kunstsaker, trolig suvenirer fra den vidunderlige Italia-reisen; antikke skulpturkopier i hvitt porselen og annet hvitt materiale, kanskje tilmed marmor. Det kan nærmest tas for gitt at det blant disse finnes miniatyrer av skulpturene til Nordens mest berømte Roma-farer, Thorvaldsen. For å hentyde til Bertel Thorvaldsen har Ibsen kalt stykkets mannlige hovedperson Torvald Helmer og utstyrt ham med Thorvaldsens estetiske grunnsyn, der den skjønne bevegelse eller plastikk står sentralt. Noras forstokkede ektemann er en kunstner - maskert som bankdirektør - som har stivnet i gårsdagens estetikk.

Det kan trekkes en linje fra "dukkestuens" små kunstsaker til billedmester Rubeks oppstandne uskyldige marmorkvinne, Irene, som igjen peker mot Thorvaldsens berømte marmorstatue av den oppstandne Kristus, verdens mest kopierte Kristus-figur.

Bertel Thorvaldsens skyggetilværelse i Ibsens dramatikk er ikke blitt oppdaget av norske litteraturforskere, som hovedsakelig interesserer seg for speilbildet av sin egen tid i Ibsens skrifter.

Afrodite-figuren fant jeg, gulnet og nedstøvet, i et brukt- og antikkhandlerskur på Ringerike - som en annen Julian som gravde frem marmorgudinner fra møddingen under sitt fåfengte forsøk på å gjenreise den skjønne greske antikken.