Dagens facebookinnlegg

I DET SKJØNNE DUKKEHJEMMET

Hos Torvald Helmers er det en etagère med porselensgjenstander og andre små kunstsaker, trolig suvenirer fra den vidunderlige Italia-reisen; antikke skulpturkopier i hvitt porselen og annet hvitt materiale, kanskje tilmed marmor. Det kan nærmest tas for gitt at det blant disse finnes miniatyrer av skulpturene til Nordens mest berømte Roma-farer, Thorvaldsen. For å hentyde til Bertel Thorvaldsen har Ibsen kalt stykkets mannlige hovedperson Torvald Helmer og utstyrt ham med Thorvaldsens estetiske grunnsyn, der den skjønne bevegelse eller plastikk står sentralt. Noras forstokkede ektemann er en kunstner - maskert som bankdirektør - som har stivnet i gårsdagens estetikk.

Det kan trekkes en linje fra "dukkestuens" små kunstsaker til billedmester Rubeks oppstandne uskyldige marmorkvinne, Irene, som igjen peker mot Thorvaldsens berømte marmorstatue av den oppstandne Kristus, verdens mest kopierte Kristus-figur.

Bertel Thorvaldsens skyggetilværelse i Ibsens dramatikk er ikke blitt oppdaget av norske litteraturforskere, som hovedsakelig interesserer seg for speilbildet av sin egen tid i Ibsens skrifter.

Afrodite-figuren fant jeg, gulnet og nedstøvet, i et brukt- og antikkhandlerskur på Ringerike - som en annen Julian som gravde frem marmorgudinner fra møddingen under sitt fåfengte forsøk på å gjenreise den skjønne greske antikken.