Dagens facebookinnlegg

DEN GROVE HOLBERG

Den politiske kannestøper, Herman von Bremen, forteller til Antonius, komediens beiler, at "forgangen Dag" hadde en fornem mann "paa en viss Sted" spådd ham en fremtid som konge. "en viss Sted" er evfemisme for do,* her åpenbart med flere seter. I neste replikk forteller kannestøperen at en borgermester "forgangen Dag" hadde uttalt følgende i rådet: "den Mand har det inde, som mange af os i Raadet selv maa leede efter."

På 1700-tallet har menn hovedsakelig oppsøkt do for å gjøre sitt fornødne. Passasjen viser utvilsomt til et av historiens betydelige helseproblemer: fordøyelsen. Som regel var forstoppelse den vanligste plagen, og på Holbergs tid var klyster det foreskrevne botemiddel. Jo høyere på rangstigen, et sentralt begrep i 1700-tallets Danmark, desto oftere klyster. Klyster ble ikke bare brukt mot forstoppelse, men som renselse, liksom ved årelating. Etter at Herman og Geske er blitt herr og fru borgermester, må de belage seg på hyppig tømming av tarmen, noe Holberg gjør et poeng av. Det var gjerne en lege som satte klyster, og den "nyutnevnte" borgermesterfrue ber Henrich springe etter doktor Hermelin. åpenbart en lege som får betalt med hermelin av sine pasienter fra samfunnets aller øverste skikt.

Men skal vi tro den fornemme mann, strømmer det uhindret fra Herman von Bremen. Samme motiv finnes i "Peder Paars", hvor det fekale inngår som viktig del. Verket utkom et par år før urfremførelsen av "Den politiske Kandstøber". Foran eposet er innsatt et anonymt smededikt om forfatteren:

"I som med attraae spiise Frugt paa disse Aarets Tiide,
Og ej det rette lavepas paa eders Lyster viide,
Men nu med sødt og nu med suurt saa proppe eder til,
At eders Mave hver Minut sin Byrde losse vil.
Jeg ynker eders tunge Kaar, om i forlænge venter
Paa de til eders travle brug fornødne Documenter
Som Auctor N. fra Callundborg med første komme lar,
Og hvoraf paa et sickert sted maaske i mangel har.
Dog trøster eder derved, at saa snart Poeten qvæder
Om Dorotheæ Brudefærd, og med Peer Paars sig glæder,
Da skal ej Pressen stille staae men udi haabetal
Saa meget deraf yde, som behøves kand og skal."

* Ludvig Holbergs Skrifter kommenterer uttrykket slik: "et vist sted, dvs. et ikke nærmere bestemt sted".