Jacob von Tyboe Eller Den stortalende Soldat (4) - Tyboe og det hollandske kongeportrettet

Christian 4s angivelige triumfer under Kalmarkrigen er blitt foreviget av en rekke hollandske kunstnere, deriblant malere. Etter Pieter Isaacsz' død rykket en annen hollender opp som favorittmaler hos kongen, nemlig Karel van Mander III (ca. 1610–1670), tapetmesterens sønn. Tapetmesteren hadde klart å rote seg inn i økonomiske problemer, og da han plutselig døde i 1623, flyktet enken, Cornelia Rooswijck, med en stor barneflokk, deriblant Karel på rundt 14, til København. Cornelia mente Christian 4 stod med en restanse for Frederiksborgtapetene. Gjennom ulike prosesser klarte hun å bringe orden i økonomien, og hun ble etter hvert en respektert handelskvinne, urtekremmerske, i byen òg kongelig hoffleverandør. Karel van Mander III fikk en grundig malerutdannelse med opphold både i Roma og Nederland der han skal ha tilbrakt en tid i Rembrandts verksted, og han ble raskt den førende blant malerne som arbeidet for Christian 4. Van Mander IIIs mest berømte portrett av kongen er et rytterbilde fra 1643 i genren triumfatorportrett. Det viser kongen til hest, fremstilt som feltherre i full mundur og med draget sverd foran en brennende by, Kalmar. Det er ikke lagt skjul på at kongen er en eldre mann (han var 66 år da bildet ble malt), men han fremstilles likevel som en potent krigsmann. I venstre hånd holder han hestetømmene og en pistol. Løpet vender svakt oppover og stikker litt ut fra kongens mage. Like til venstre for skrittet henger en diger pistol langsmed låret med løpet hellende nedover som kan minne om en hestefallos, både på grunn av størrelse, vinkling og farge; den er svart som hesten.

Det ser ut til at hollandske portrettmalere skal ha en stor del av æren også for Tyboes reputasjon. Krigsmannen beiler til en ung dame ved navn Lucilia og ankommer huset hennes i bærestol,* blotter kården og kommanderer bærerne liksom en brysk offiser. Lucilia og de andre kvinnene som er til stede, skriker opp. Tyboe blir som et lam og legger kården for Lucilias føtter idet han sier: "Om Kongen af Holland skulde see mig i den Positur, vilde hand sige: Wo ist seiner forrige Corrasie, seiner alten Herculiansken Bravour? wohlgebohrner Hr. Tyboe!" Som kjent er ikke Holland - eller Nederlandene - et kongedømme, men en republikk. Tyboes omtale av en hollandsk konge fremtrer som en parallell til hans beskrivelse av Brabant som en by. Det åpner for at replikken er forvrengt og peker mot noe Holberg ikke ønsker å si rett ut. Vi skal holde oss innenfor Tyboes forvrengte univers i det videre resonnementet. Umiddelbart vil man tenke at "den hollandske kongen" har sett Jacob under Brabants beleiring da krigsmannen skal ha utvist herkuliansk bravur. Men det finnes en annen forklaring, for litt senere nevner Jacob kongen av Holland enda en gang, og da er temaet et hollandsk kongeportrett!

         Før et angrep på rivalen Tychonius prøver Jacob å samle mot ved hjelp av en stigende flom av selvskryt, godt assistert av Jesper.

TYBOE. Du kand siige dem, at jeg er bekiendt for min Tapperhed over heele Holland.
JESPER. Jeg vil legge Engeland til.
TYBOE. Du kandst siige dem, at jeg har omgaaeds med Førster og Generaler udenlands.
JESPER. Jeg vil legge Konger til.
TYBOE. Du kandst siige, at Kongen af Holland har foræret mig sit Portrait.
JESPER. Jeg vil siige: Keyseren og Paven har giort det samme.

I denne replikkvekslingen plasseres Tyboe inn i en kongelig sammenheng på et europeisk stormaktsnivå, omtrent der Christian 4 befant seg i sine velmaktsdager da han foretok reiser til utlandet og omgikkes fyrster og generaler. For eksempel kongen av England, Jakob 1. Det er verdt å notere seg replikken om foræring av portretter fra europeiske fyrster. På Frederiksborg slott finnes et malt portrett av Christian 4 utført av hollenderen Abraham Wuchters. Bildet skal ha blitt gitt som gave til keiser Ferdinand 3 i Wien. Praksisen med utveksling av fyrsteportretter bekreftes av en reisebok som Holberg siterer fra i en note i sitt komiske helteepos Peder Paars (1719–1720): Claude Jordans Voyages historiques de l’Europe (1693–1700). Her hevdes det at nordmenn konsulterer en svart katt i saker av stor viktighet, men i boken finnes også et kapittel om Danmark der Frederiksborg slott beskrives. Jordan skriver at det er mulig for reisende å dra og beskue Frederiksborg. En slik mulighet bekreftes av flere reiseskildringer fra 1600- og 1700-tallet, noe som gjør det sannsynlig at også Holberg har benyttet seg av muligheten til å ta Frederiksborg i øyensyn. Det er for øvrig kjent at de som ønsket å se den kongelige portrettsamling, kunne få anledning til dette ved forespørsel. Hensikten bak en slik tilgang har trolig vært å vise oldenborgerne fra deres prektigste side, slik de fremstår på diverse seierherreportretter og -tapeter. Jordan forteller at det finnes en stor portrettsamling på slottet. Det må bety at bildene var blitt tatt ned før svenskenes plyndring av slottet i 1659, sammen med Karel van Mander IIs tapeter. Jordan forteller at i La Grande Salle (kanskje Dansesalen, i dag kalt Riddersalen) hang portretter av alle de danske kongene, i et annet alle keiserne og keiserinnene og i et tredje alle de franske kongene og dronningene, samt elskerinnene. De fleste av disse bildene var skapt av de beste italienske malere. Forfatteren sikter her trolig til portrettene av de utenlandske katolske fyrstene som av naturlige grunner hovedsakelig benyttet italienske malere. Men når det gjelder samlingen av danske monarker, må man formode at flere av Nord-Europas fremste portrettmestere, nemlig hollenderne, var godt representert. Det gjelder i særdeleshet portrettene av Christian 4, som trolig har vært i flertall ettersom han er Danmarks oftest portretterte konge. Flere branner i ettertid, spesielt katastrofebrannen på Frederiksborg i 1859, vanskeliggjør en etterprøving av Jordans opplysninger.

         Jacobs påstand om at han har fått kongen av Hollands portrett, kan tolkes som en forvrengning der Holberg sikter til et kongeportrett malt av en hollender, som er den andre betydningen av "hollandsk kongeportrett". Tyboes opplysning om at den hollandske kongen er vant til å se ham som en Herculus, kan forstås slik at den danske krigsmannen har sendt et heroisk portrett av seg selv, kanskje fremstilt som den brabantske seierherre, til den fiktive kongen av Holland som del av en billedutveksling dem imellom. Dette har skapt et inntrykk hos kongen av at Tyboe er en stor helt. Utsagnets skjulte budskap er: Hollandske kongeportretter opphøyer storskrytere til klassiske Herkulus-helter.

        

---

[i] Hele åtte bærere har Tyboe til sin disposisjon. Sannsynligvis er dette en henspilling på Christian 4. Den første portechaise i Danmark ble anskaffet av Christian, og i den lot han seg bære omkring i København på sine eldre dager av åtte «tysk-øldragere». Kongen omtaler selv nyvinningen i et brev til Corfitz Ulfeldt: «Eptherdj Ieg haffuer Nu lagdt En Italiansk Stoll tiil at lade mig berre udi». Han ber Ulfeldt om å skaffe «8 tyst-øldrager op her y Byen» som skal gis klær og månedlig lønn. 

Christian 4 malt av Abraham Wuchters ca. 1638 / 1638, bildene henger i dag på Frederiksborg (hvorvidt et av dem er identisk med portrettet som skal ha vært foræret til keiser Ferdinand 3, er jeg ukjent med).