SKYTTEN EKDAL OG DE HOLLANDSKE TYVHOGGERNE
Den store ulykke i familien Ekdals liv er avsløringen av gamle Ekdals tyvhogst på statens grunn, en utilslørt referanse til rettssaken mot proprietær Jens Nicolai Jenssen, som baserte seg på forstmester P.C Asbjørnsens undersøkelser og innstilling. Hovedtiltalen lød på delaktighet i tyveri av tømmer fra statens skoger. Advokat Bernhard Dunker sørget for å få kaksen Jenssen, som åpenbart var skyldig, frifunnet i Høyesterett. En småkar i sammenligning, en husmann, ble dømt for tyvhogst i en lavere rettsinstans. Kort etter begikk han selvmord. (For opplysninger om rettssaken, se Truls Gjefsen, Peter Christen Asbjørnsen - diger og folkesæl.)
Det er ikke noe sted far og sønn Ekdal heller vil være enn inne på loftet, hvor de i fantasien forvandler ribbede tørre juletrær, kaniner og høner til frisk storskog med fryktinngydende bamser og prektig storfugl.
"GREGERS ser deltagende på ham (gamle Ekdal): Og nu jager De aldrig mere.
GREGERS: Ikke så gild som i Deres tid. Den er hugget svært ud.
"Ekdal" = "ek-dal", et konstruert stedsnavn som sikter til en dal der det vokser mye eik.* På 1800-tallet var det svært lite eikeskog igjen i Norge. Dette kunne Asbjørnsen raskt konstatere da han i 1859 innledet sitt første oppdrag for Indredepartementet med å undersøke rester av eikeskog ved Mandal. I sin innberetning forklarer Asbjørnsen hvordan først vikingenes strandhogg, siden hanseatenes og hollendernes omfattende uthogging hadde rasert eikeskogen og lagt rike skoger øde (Gjefsen, s. 287).
Felles for tyvhoggerne var behovet for eik til skipstømmer, noe som bringer tanken hen på det ekdalske lofts arvelater: "den flyvendes Hollænderen". Tidsepoken de store oppdagelser - den nye verdens rikdom; ostindiahandelen; hollandske, engelske og danske kompanier, kolonier, jakten på passasjer - baserte seg på seilskuter med skrog av eikeplanker. Kort sagt: uthogging av eikeskog! Desto større forbruk av eksotiske varer, jo mer rasering av skogen. Sagnfiguren den flyvende hollenderen er innbegrepet av europeernes jakt på merkantil fortjeneste der hollenderne stod i fremste rekke; et hybrisprosjekt som påkalte Guds hevn - "der er hævn i skogen", nemlig når menneskene hugger den ned.
Willem van de Velde d.y., "Hollandske skip ved havblikk" (ca. 1665).
Men hollenderne trengte eikeplank til mer enn skuter. De store oppdagelser var det hollandske maleriets gullalder, og man antar at det ble skapt flere millioner bilder. I tiden før lerretet ble tatt i bruk, var treplater vanlig underlag for malerier. Til dette formålet foretrakk de hollandske malerne – Nord-Europas største billedmestere – eik, og de eldste hollandske maleriene er gjerne malt på eiketavler. Skjønt eikeplaten forsvant ikke med en gang da lerret ble tatt i bruk på 1400-tallet; i en overgangsperiode, faktisk til langt inn på 1600-tallet, ble lerret og eik brukt om hverandre. For eksempel er flere av maleriene til Rubens malt på eik, deriblant «Villsvinjakt».
Rubens "Villsvinjakt" (1615-20), Die Königliche Gemäldegalerie, Dresden.
Det høyt priste norske nasjonalmaleriet, både Dahls og Gudes landskaper og Tidemands folkelivsbilder, baserer seg i siste instans på gamle hollandske tavler fremstilt av eik, i flere tilfeller norsk. Med sine mesterpensler hadde hollenderne satt standarden for all senere malerkunst i Nord-Europa. De norske eventyrillustratørene som Tidemand og Gude, Eckersberg, Werenskiold og Kittelsen; alle stod i gjeld til de hollandske mesteres evne til å skape naturtro folkelivsbilder og forheksende landskaper med ville dyr og fugler på eikeplank.
* Ekdal sikter trolig samtidig til I.C. Dahl, det norske landskapsmaleriets far, som Ibsen besøkte i Dresden i 1852. Dahl hadde bodd i Dresden siden 1818 og innledet karrieren som landskapsmaler med å kopiere de hollandske mestere. Viktige forbilder for Dahl er Allaert van Everdingen
og Jacob van Ruisdael, som begge har malt en rekke landskaper på eiketavle.
"Professor Dahl ved staffeliet", malt av sønnen Siegwald Dahl i 1848.
Felles for tyvhoggerne var behovet for eik til skipstømmer, noe som bringer tanken hen på det ekdalske lofts arvelater: "den flyvendes Hollænderen". Tidsepoken de store oppdagelser - den nye verdens rikdom; ostindiahandelen; hollandske, engelske og danske kompanier, kolonier, jakten på passasjer - baserte seg på seilskuter med skrog av eikeplanker. Kort sagt: uthogging av eikeskog! Desto større forbruk av eksotiske varer, jo mer rasering av skogen. Sagnfiguren den flyvende hollenderen er innbegrepet av europeernes jakt på merkantil fortjeneste der hollenderne stod i fremste rekke; et hybrisprosjekt som påkalte Guds hevn - "der er hævn i skogen", nemlig når menneskene hugger den ned.
Willem van de Velde d.y., "Hollandske skip ved havblikk" (ca. 1665).
Men hollenderne trengte eikeplank til mer enn skuter. De store oppdagelser var det hollandske maleriets gullalder, og man antar at det ble skapt flere millioner bilder. I tiden før lerretet ble tatt i bruk, var treplater vanlig underlag for malerier. Til dette formålet foretrakk de hollandske malerne – Nord-Europas største billedmestere – eik, og de eldste hollandske maleriene er gjerne malt på eiketavler. Skjønt eikeplaten forsvant ikke med en gang da lerret ble tatt i bruk på 1400-tallet; i en overgangsperiode, faktisk til langt inn på 1600-tallet, ble lerret og eik brukt om hverandre. For eksempel er flere av maleriene til Rubens malt på eik, deriblant «Villsvinjakt».
Det høyt priste norske nasjonalmaleriet, både Dahls og Gudes landskaper og Tidemands folkelivsbilder, baserer seg i siste instans på gamle hollandske tavler fremstilt av eik, i flere tilfeller norsk. Med sine mesterpensler hadde hollenderne satt standarden for all senere malerkunst i Nord-Europa. De norske eventyrillustratørene som Tidemand og Gude, Eckersberg, Werenskiold og Kittelsen; alle stod i gjeld til de hollandske mesteres evne til å skape naturtro folkelivsbilder og forheksende landskaper med ville dyr og fugler på eikeplank.
* Ekdal sikter trolig samtidig til I.C. Dahl, det norske landskapsmaleriets far, som Ibsen besøkte i Dresden i 1852. Dahl hadde bodd i Dresden siden 1818 og innledet karrieren som landskapsmaler med å kopiere de hollandske mestere. Viktige forbilder for Dahl er Allaert van Everdingen
og Jacob van Ruisdael, som begge har malt en rekke landskaper på eiketavle.
Landskap av Jacob van Ruisdael (1628/9-1682), malt på treplate
("oil on panel"), trolig av eik.
"Professor Dahl ved staffeliet", malt av sønnen Siegwald Dahl i 1848.
I.C. Dahl, "Fra Stalheim", 1842.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar