Dagens facebook-innlegg - det hollandske genremaleriet og moralen (redigert)

SKAL DET VÆRE ET GLASS, FRØKEN?

Gabriel Metsu: "Mann og kvinne ved virginalet" (olje på eiketavle, ca. 1665).

Inskripsjonene på virginalet er fra Salmene. Bemerk det høye, tynne glassets falliske konnotasjon og nærheten mellom mannens og kvinnens føtter. På bakveggen henger et landskap à la Jacob van Ruisdael og delvis skjult bak forhenget ett som baserer seg på Metsus eget bilde "Helligtrekongersaften", et tema som er skildret på flere hollandske malerier; langt de færreste er så tekkelige som Metsus. 

                                                     Landskap av Jacob van Ruisdael.

Gabriel Metsu, "Helligtrekongersaften".

Helligtrekongersaften kunne utarte til den rene fylleorgie, slik det fremgår av bildene til Jan Steen (de to bildene øverst) og Jacob Jordaens. Delvis skjult bak forhenget på Metsus maleri av det unge paret er altså et annet maleri som viser hva som kan skje i forlengelsen av at den unge kvinnen - jomfruen ved virginalet - takker ja til å drikke av glasset som den unge - virile - mannen byr henne. Det er verdt å merke seg at helligtrekongersaften feires i familiens skjød, og at alle malerne har avbildet små barn som deltar sammen med de voksne. På de nederste bildene blir barna tørket i baken, noe som forteller mye om hollandsk genremaleri. 

Studier av hollandske folkelivsbilder er interessant med tanke på Ibsens dikt "I Billedgalleriet", der dikteren/fortelleren stiller følgende retoriske spørsmål:

"Og tør da ikke jeg i en Sonnet,

Som Anemonen med den gyldne Iris,

Forbinde Rafael med Jan van Mieris? –"

Med Rafael hentydes det til dennes Madonna-malerier, som omtales i

Del VII, strofe 1:

"Og Rafaels «Sixtinske Jesu-Moder»

Med Frelserbarnet mellem sine Hænder; 

(...)"

Men hvem var nå Jan van Mieris? Han levde i årene 1660 til 1690, og døde altså ung. Fra hans hånd er det bevart få bilder. Jan er med sin begrensede produksjon ikke spesielt interessant utover det at han bærer samme fornavn som Wergelands blomstermaler, Jan van Huysum - en viktig referanse i diktet - og tilhørte den kjente malerfamilien van Mieris. Hans bror Willem (1662–1747) har etterlatt seg flere malerier, deriblant genrebilder fra viltboder, 

som er av spesiell interesse, ettersom ett av disse henger i Gemäldegalerie 

Alte Meister; et annet hang i Det Kongelige Billedgalleri i København. Men den mest betydelige i familien, og med størst produksjon, er faren, Frans van Mieris (1635–81). Også Willems sønn, Frans van Mieris d.y. (1689–1763), ble maler og fortsatte i tradisjonen etter faren. Med genrebildene til de ulike representanter for van Mieris-familien bringes man rett inn i husligheten – og vertshuslivet – til hollenderne på 1600-tallet.