Paul Botten-Hansen, Norske Mysterier (1851) VI / Holbergs "Libr. III. Epigramm. 82" (Moralske Tanker, 1744) I
Før en nærmere omtale av numedølen som sitter på en krakk i Karis stue med tyretampen og kramkarskreppen ved siden av seg, skal jeg gjennomgå Holbergs Moralske Tanker, "Libr. III, Epigramm. 82" (1744). Kramkaren sitter og regner i hodet hva han har tjent på dagens salg, og dette gjør ham til en "Carolus Magnus i Aritmethik og Skrivekunst". Den siste del av karakteristikken refererer til det forhold at Karl den store ikke kunne skrive. Dette omtaler Holberg i ovennevnte epigram, og ettersom det finnes en rekke hentydninger til Holberg i Norske Mysterier - henholdsvis uttalte og mer eller mindre skjulte - kan det være ting i epigrammet av interesse for tolkningen av fragmentet.
Karl den store (747-814), Frankerrikets konge, ble kronet av paven til romersk keiser, men kunne ikke skrive.
Epigrammets tema er verdien av enighet kontra uenighet mellom mennesker, og ingressen lyder (oversatt fra latin av Peter Zeeberg):
"Kiv og konflikt i tide og utide adskiller men'sker, men hvis der aldrig er strid, går vi aldeles i stå." Originalens latin ender med "&c.", men Zeeberg har også oversatt resten av sitatet: "Derfor vil nogle partout ha ufred; de syn's det er bedre at et folk er i strid, end at det mangler forstand."
Epigrammet begynner slik:
"Der er intet, som holdes meere at bestyrke menneskelige Sager og Idretter end Samdrægtighed. Samdrægtighed er ligesom Kalken udi Bygninger, der sammenbinder saavel publiqve som private Ting. Herudover have visse Republiqver taget til deres Symbolum eller Devise disse Ord: Concordiâ res parvæ crescunt, discordia res magnæ dilabuntur. Det er: ved Samdrægtighed voxe smaa, og ved Usamdrægtighed falde store Ting."
Holberg bruker oppføringen av bygninger som metafor for menneskelige prosjekter som flere er sammen om, og her er samdrektighet eller enighet kalken eller bindemiddelet. Dette gir assosiasjoner til urbildet på et menneskelig samarbeidsprosjekt: byggingen av byen Babel (hebraisk for Babylon) med det høye tårnet. I utgangspunktet hadde menneskene ett språk og samme tungemål. Etter at de hadde slått seg ned i landet Sinear, sa den ene til den andre: "velan, lader os stryge Tegl og brænde dem vel".* Som sagt, så gjort; menneskene benyttet tegl som byggestein, og til lim brukte de kalk; "Velan, lader os bygge os en By og Taarn, hvis Spidse (kan naae op til) Himmelen, og lader os gjøre os et Navn, at vi ikke skulle adspredes over al Jorden".
Fra prosesjonsgaten i Babylon; murene er forsiktig restaurert.
Herren stiger ned for å se på byen og tårnet som menneskenes barn bygget, og han sa: "See, dette er eet Folk, og de have alle eet Tungemaal, og dette have de begyndt at gjøre, og nu skulde det ikke formenes dem, Alt hva de have overlagt at gjøre? Velan, lader os fare ned og blande der deres Tungemaal, at den Ene ikke forstaaer den Andens Tungemaal. Og Herren adspredet dem derfra over al Jordens Kreds; og de lode af at bygge Staden."
Ved å blande de manges språk fratar Herren menneskene mulighet til å samarbeide om å bygge en stor by og et tårn som når opp til himmelen. Etter Herrens inngripen mister menneskene samtidig muligheten til å bli et berømt folk / danne et berømt rike. Budet er altså at menneskene skal leve spredt (jfr. ingressens "adskiller men'sker") over jorden uten mulighet til å gjøre seg et navn /bli kjent for sin storhet. Dette er parallelt til at den påbegynte by og tårnet etter hvert vil gå i oppløsning og falle sammen, noe som dekkes godt av ovensiterte latinske sitat (fra Sallusts Bellum Catilinae), som på ett plan har en konkret betydning. For å underbygge hypotesen om at Holberg undertekstlig henviser til babelsmyten i "Epigram 82", skal jeg sitere fra avslutningen før gjennomgangen av epigrammet. Holberg konkluderer ganske uventet med at usamdrektighet er å foretrekke fremfor samdrektighet, og at det er best "at Mennesket lever adskilt" - det vil altså si slik Herren har bestemt i henhold til 1 Mos 11:
"Hvis alle Mennesker vare alleene samdrægtige i det Gode, var intet meer at ønske end Samdrægtighed: men, saasom de fleste have Tilbøjelighed til Laster, staaer denne min Thesis uryggelig; saa at det er og bliver en klar Sandhed, nemlig, at udi den almindelige Fordervelse er det bedre at Mennesket lever adskilt end foreened, eller at det foreener sine Kræfter til Laster og Misgierninger."
I tillegg til babelsmyten henviser Holberg i denne passasjen til en annen sentral myte fra 1 Mos, nemlig fortellingen om Adam og Evas syndefall, som forklarer årsaken til "den almindelige Fordervelse" blant menneskene.
I ettertidens gjengivelse av Bibelens babelsmyte har fokus skiftet fra byen med det høye tårnet til kun det høye tårnet. Men teksten er helt klar på dette punktet; Herrens motvilje gjelder også byen som menneskene bygger. Så er da også tårn eller høye byggverk med tårn gjerne oppført i byer eller i tilknytning til byer, og i Europa, som er spesielt interessant for vår sammenheng, er tårn vanligvis oppført på eller ved kirker og rådhus og på slott. Et viktig aspekt ved babelsmyten er storhet. Det er implisitt i myten at menneskene som hadde til hensikt å bygge et tårn opp til himmelen, var mange, og at den planlagte byen ville bli stor. Dette speiler faktiske forhold: Desto større land eller riker med tilsvarende tallrik befolkning, jo større hovedstad og høyere byggverk.
Prospekt over Babylon slik man har tenkt seg at byen har sett ut.
Skriftens by er da også en hentydning til byen Babylon i det mektige oldtidsriket Babylonia og tårnet trolig til zigguraten, en trinnpyramide med tempel på toppen. Babylon, hvis historie er grundig behandlet i Holbergs Jødiske Historie (1742), omtales i flere av Profetene. I Jesaja 13 utslynges spådommen om Babylon. Vers 19-20: "Og Babel, den deiligste iblandt Rigerne, de Chaldæers herlige Prydelse, skal være som da Gud omkastede Sodoma og Gomorra. Den skal i Evighed ikke blive til, og den skal fra Slægt til Slægt ikke beboes (...)". I kap. 14 forkynnes dommen over den babylonske kongen; 11-17: "Din Høihed er nedkastet i Helvede med dine Psalteres Lyd, der skal strøes Orme under dig, og Maddiker bedække dig. Hvorledes er du falden af Himmelen, du Morgenstjerne, du Morgenrødes Søn? (hvorledes) er du nedhuggen til Jorden, du, som svækkede Hedningerne? Og du, du sagde i dit Hjerte: jeg vil opstige i Himmelen, ophøie min Throne over Guds Stjerner, og jeg vil sidde paa Forsamlingens Bjerg, paa Siderne mod Norden; jeg vil fare op over de tykke Skyers Høie, jeg vil være den Høieste lig. Men du stal nedfare til Helvede, til Hulens Sider. Hvo dig seer, stal stirre paa dig, de stulle betragte dig (og sige:) mon denne være den Mand, som kom Jorden til at bæve, som kom Rigerne til at skjælve?" I Profetene vektlegges maktaspektet ved babylonerkongen; hans høyhet og det forhold at Babylonia/Babylon er en "prydelse", betinger at andre land må holdes nede. Også i Johannes åpenbaring utslynges spådommen om Babylons ødeleggelse, og her inngår Roma i referansegrunnlaget. I disse versene introduseres et nytt element: handel. Det betyr ikke at handel ikke har inngått i forutsetningene for byens storhet slik den skildres i 1 Mos, 11; Babylon eller Babel, som lå ved Eufrat, var en stor handelsby. Åp 18, 7-14:
"Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget 1giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see. derfor skulle hendes Plager komme paa een Dag: Død og Sorrig og Hunger; og hun stal opbrændes med Ild; thi stærk er den Herre Gud, som dømmer hende. Og Jordens Konger skulle begræde hende og hyle over hende, de, som have bolet og drevet Vellyst med hende, naar de see Røgen af hendes Brand; de skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, sigende: Vee! vee! du store Stad! Babylon! du stærke Stad! thi paa een Time er din Dom kommen. Og Jordens Kjøbmænd stulle græde og sørge over hende, fordi Ingen mere kjøber deres Varer; Varer af Guld og Sølv og dyrebare Stene og Perler og kosteligt Linklæde og Purpur og Silke og Skarlagen, og alle haande vellugtende Træ, og alle haande Arbeide af Elfenbeen, og alle haande Arbeide af kosteligt Træ og af Kobber og Jern og Marmor, og Kaneelbark og Røgelser og Salve og Virak og Viin og Olie og fiint Meel og Hvede og Hornqvæg og Faar og Heste og Vogne og Slaver og Menneskesjæle."
Dersom 1 Mos' babelsmyte sammenholdes med den historiske Babylon, er det nærliggende å tolke den som en advarsel om hva som vil skje hvis mange mennesker samler seg til ett folk og ved felles anstrengelser oppfører en stor by, formodentlig sentrum i et rike. Myten kan oppfattes parallelt til syndefallsmyten som forteller om noe som skjedde én gang i tidenes morgen, men som får betydning for alle senere menneskepar. Hvorvidt babelsmyten skal oppfattes slik at den har samme lovmessighet som syndefallsmyten, er uvisst. Er det mulig for menneskene å avstå fra å grunnlegge riker med store byer på jorden for å skape seg et navn (bli berømte)? Historien viser at alle kjente store riker med prektige byer fylt av alskens varer, vellevnet og gudløshet, har falt eller blitt til ruinhauger liksom Babylon. Betydningen av tårnet som skulle bygges opp til himmelen, kan på ett plan ha en astronomisk/astrologisk konnotasjon. Babylonernerne var viden kjent for sin stjernekunnskap. Hvorvidt tempelbygningen på toppen av zigguratene kan ha fungert som observatorium, er usikkert. Moselovens andre bud - det såkalte billedforbudet - "Du skal ikke gjøre dig noget udskaaret Billede, eller nogen Lignelse efter det, som er i Himmelen oven til, eller det paa Jorden neden til, eller det, som er i Vandet, under Jorden. Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem (...)" sikter trolig til andre folks dyrkelse av planeter og stjernebilder.
Urokse fra Ishtarporten
* * *
"visse Republiqver" som har tatt "Concordiâ res parvæ ..." til sin devise, er utvilsomt én spesiell republikk: De forente Nederlandene (1588-1795) - Republiek der Verenigde Nederlanden - som bestod av de syv provinsene Holland, Friesland, Zeeland, Utrecht, Groningen, Gelderland og Overijssel. Her har man åpenbart tenkt at hver enkelt provins er liten, men at de ved enighet kan bli store. Skjønt også samlet utgjør disse et lite land i geografisk utstrekning i forhold til Europas tradisjonelle stormakter, for eksempel England og Spania. Like fullt var Nederlandene på 1600-tallet, som gjerne kalles den hollandske gullalder, verdens ledende handelsnasjon og kolonimakt med en flåte som overgikk alle andre. Hollandske ostindiske kompani - Vereenigde Oost-Indische Compagnie (VOC)- som ble dannet i 1602, spilte en viktig rolle i det hollandske handelseventyr,
Parallelt til republikken bestod kompaniet av flere samarbeidende parter - ulike handelsorganisasjoner i provinsene Holland og Zeeland - som er bakgrunnen for at "forent" inngår i kompaniets navn. VOC regnes som verdens første multinasjonale selskap og var sin tids største selskap innenfor handel og transport; det er blitt hevdet at det er det største i historien. Det er verdt å merke seg at kompaniet også på eiersiden kunne sies å illustrere ideen om at enighet fører til at små ting vokser (seg store); "concordia" har for øvrig også betydningen "forent". For å finansiere virksomheten kom man på ideen å selge eierandeler i kompaniet; verdens første aksjer var en realitet. Børsen (opprinnelig av gresk "byrsa", lærsekk) i Amsterdam daterer seg fra 1602 - bygningen stod ferdig i 1611 - og er verdens eldste. Men storheten - "det hollandske mirakel" - begrenset seg ikke til handel og transport som lå til grunn for suksessen, men favnet et vidt område. I en særstilling står billedkunsten, spesielt maleriet med navn som Rembrandt og Vermeer. Også arkitekturen nådde nye høyder, og byggematerialet var murstein og kalk som for babylonerne.
Rembrandt, "Kvalitetskontrollørene i Amsterdams Kledeshandlerlaug" (1662).
Det kongelige slott i Amsterdam (1648-1665), opprinnelig oppført som byens rådhus.
Men i løpet av 1700-tallet inntrådte forfallet, og da Holberg skrev "Epigram 82", var den nederlandske tilbakegangen markant. Ved århundrets slutt var både De forenede Nederlandene og Det forenede ostindiske kompani en saga blott.
Holberg forteller videre at man i gamle dager har oppført tempel for "Samdrægtighed" og dyrket den som den mest velgjørende gudinne. Dette er utvilsomt en hentydning til det tidligere Concordia-tempelet på Forum Romanum, som antas å ha blitt oppført i forbindelse med paktsinngåelsen mellom patrisierne og plebeierne i 367 f.Kr. Tempelet har en broget bygningshistorie som omfatter flere restaureringer og ombygninger, men var i perioder et staselig byggverk.
*Jeg har sitert fra en bibeloversettelse fra 1858 utgitt i Christiania, men det kunne være interessant å benytte en oversettelse fra Holbergs tid.
(fortsettes)
Epigrammets tema er verdien av enighet kontra uenighet mellom mennesker, og ingressen lyder (oversatt fra latin av Peter Zeeberg):
"Kiv og konflikt i tide og utide adskiller men'sker, men hvis der aldrig er strid, går vi aldeles i stå." Originalens latin ender med "&c.", men Zeeberg har også oversatt resten av sitatet: "Derfor vil nogle partout ha ufred; de syn's det er bedre at et folk er i strid, end at det mangler forstand."
Epigrammet begynner slik:
"Der er intet, som holdes meere at bestyrke menneskelige Sager og Idretter end Samdrægtighed. Samdrægtighed er ligesom Kalken udi Bygninger, der sammenbinder saavel publiqve som private Ting. Herudover have visse Republiqver taget til deres Symbolum eller Devise disse Ord: Concordiâ res parvæ crescunt, discordia res magnæ dilabuntur. Det er: ved Samdrægtighed voxe smaa, og ved Usamdrægtighed falde store Ting."
Holberg bruker oppføringen av bygninger som metafor for menneskelige prosjekter som flere er sammen om, og her er samdrektighet eller enighet kalken eller bindemiddelet. Dette gir assosiasjoner til urbildet på et menneskelig samarbeidsprosjekt: byggingen av byen Babel (hebraisk for Babylon) med det høye tårnet. I utgangspunktet hadde menneskene ett språk og samme tungemål. Etter at de hadde slått seg ned i landet Sinear, sa den ene til den andre: "velan, lader os stryge Tegl og brænde dem vel".* Som sagt, så gjort; menneskene benyttet tegl som byggestein, og til lim brukte de kalk; "Velan, lader os bygge os en By og Taarn, hvis Spidse (kan naae op til) Himmelen, og lader os gjøre os et Navn, at vi ikke skulle adspredes over al Jorden".
Herren stiger ned for å se på byen og tårnet som menneskenes barn bygget, og han sa: "See, dette er eet Folk, og de have alle eet Tungemaal, og dette have de begyndt at gjøre, og nu skulde det ikke formenes dem, Alt hva de have overlagt at gjøre? Velan, lader os fare ned og blande der deres Tungemaal, at den Ene ikke forstaaer den Andens Tungemaal. Og Herren adspredet dem derfra over al Jordens Kreds; og de lode af at bygge Staden."
Ved å blande de manges språk fratar Herren menneskene mulighet til å samarbeide om å bygge en stor by og et tårn som når opp til himmelen. Etter Herrens inngripen mister menneskene samtidig muligheten til å bli et berømt folk / danne et berømt rike. Budet er altså at menneskene skal leve spredt (jfr. ingressens "adskiller men'sker") over jorden uten mulighet til å gjøre seg et navn /bli kjent for sin storhet. Dette er parallelt til at den påbegynte by og tårnet etter hvert vil gå i oppløsning og falle sammen, noe som dekkes godt av ovensiterte latinske sitat (fra Sallusts Bellum Catilinae), som på ett plan har en konkret betydning. For å underbygge hypotesen om at Holberg undertekstlig henviser til babelsmyten i "Epigram 82", skal jeg sitere fra avslutningen før gjennomgangen av epigrammet. Holberg konkluderer ganske uventet med at usamdrektighet er å foretrekke fremfor samdrektighet, og at det er best "at Mennesket lever adskilt" - det vil altså si slik Herren har bestemt i henhold til 1 Mos 11:
"Hvis alle Mennesker vare alleene samdrægtige i det Gode, var intet meer at ønske end Samdrægtighed: men, saasom de fleste have Tilbøjelighed til Laster, staaer denne min Thesis uryggelig; saa at det er og bliver en klar Sandhed, nemlig, at udi den almindelige Fordervelse er det bedre at Mennesket lever adskilt end foreened, eller at det foreener sine Kræfter til Laster og Misgierninger."
I tillegg til babelsmyten henviser Holberg i denne passasjen til en annen sentral myte fra 1 Mos, nemlig fortellingen om Adam og Evas syndefall, som forklarer årsaken til "den almindelige Fordervelse" blant menneskene.
I ettertidens gjengivelse av Bibelens babelsmyte har fokus skiftet fra byen med det høye tårnet til kun det høye tårnet. Men teksten er helt klar på dette punktet; Herrens motvilje gjelder også byen som menneskene bygger. Så er da også tårn eller høye byggverk med tårn gjerne oppført i byer eller i tilknytning til byer, og i Europa, som er spesielt interessant for vår sammenheng, er tårn vanligvis oppført på eller ved kirker og rådhus og på slott. Et viktig aspekt ved babelsmyten er storhet. Det er implisitt i myten at menneskene som hadde til hensikt å bygge et tårn opp til himmelen, var mange, og at den planlagte byen ville bli stor. Dette speiler faktiske forhold: Desto større land eller riker med tilsvarende tallrik befolkning, jo større hovedstad og høyere byggverk.
Prospekt over Babylon slik man har tenkt seg at byen har sett ut.
Skriftens by er da også en hentydning til byen Babylon i det mektige oldtidsriket Babylonia og tårnet trolig til zigguraten, en trinnpyramide med tempel på toppen. Babylon, hvis historie er grundig behandlet i Holbergs Jødiske Historie (1742), omtales i flere av Profetene. I Jesaja 13 utslynges spådommen om Babylon. Vers 19-20: "Og Babel, den deiligste iblandt Rigerne, de Chaldæers herlige Prydelse, skal være som da Gud omkastede Sodoma og Gomorra. Den skal i Evighed ikke blive til, og den skal fra Slægt til Slægt ikke beboes (...)". I kap. 14 forkynnes dommen over den babylonske kongen; 11-17: "Din Høihed er nedkastet i Helvede med dine Psalteres Lyd, der skal strøes Orme under dig, og Maddiker bedække dig. Hvorledes er du falden af Himmelen, du Morgenstjerne, du Morgenrødes Søn? (hvorledes) er du nedhuggen til Jorden, du, som svækkede Hedningerne? Og du, du sagde i dit Hjerte: jeg vil opstige i Himmelen, ophøie min Throne over Guds Stjerner, og jeg vil sidde paa Forsamlingens Bjerg, paa Siderne mod Norden; jeg vil fare op over de tykke Skyers Høie, jeg vil være den Høieste lig. Men du stal nedfare til Helvede, til Hulens Sider. Hvo dig seer, stal stirre paa dig, de stulle betragte dig (og sige:) mon denne være den Mand, som kom Jorden til at bæve, som kom Rigerne til at skjælve?" I Profetene vektlegges maktaspektet ved babylonerkongen; hans høyhet og det forhold at Babylonia/Babylon er en "prydelse", betinger at andre land må holdes nede. Også i Johannes åpenbaring utslynges spådommen om Babylons ødeleggelse, og her inngår Roma i referansegrunnlaget. I disse versene introduseres et nytt element: handel. Det betyr ikke at handel ikke har inngått i forutsetningene for byens storhet slik den skildres i 1 Mos, 11; Babylon eller Babel, som lå ved Eufrat, var en stor handelsby. Åp 18, 7-14:
"Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget 1giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see. derfor skulle hendes Plager komme paa een Dag: Død og Sorrig og Hunger; og hun stal opbrændes med Ild; thi stærk er den Herre Gud, som dømmer hende. Og Jordens Konger skulle begræde hende og hyle over hende, de, som have bolet og drevet Vellyst med hende, naar de see Røgen af hendes Brand; de skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, sigende: Vee! vee! du store Stad! Babylon! du stærke Stad! thi paa een Time er din Dom kommen. Og Jordens Kjøbmænd stulle græde og sørge over hende, fordi Ingen mere kjøber deres Varer; Varer af Guld og Sølv og dyrebare Stene og Perler og kosteligt Linklæde og Purpur og Silke og Skarlagen, og alle haande vellugtende Træ, og alle haande Arbeide af Elfenbeen, og alle haande Arbeide af kosteligt Træ og af Kobber og Jern og Marmor, og Kaneelbark og Røgelser og Salve og Virak og Viin og Olie og fiint Meel og Hvede og Hornqvæg og Faar og Heste og Vogne og Slaver og Menneskesjæle."
Dersom 1 Mos' babelsmyte sammenholdes med den historiske Babylon, er det nærliggende å tolke den som en advarsel om hva som vil skje hvis mange mennesker samler seg til ett folk og ved felles anstrengelser oppfører en stor by, formodentlig sentrum i et rike. Myten kan oppfattes parallelt til syndefallsmyten som forteller om noe som skjedde én gang i tidenes morgen, men som får betydning for alle senere menneskepar. Hvorvidt babelsmyten skal oppfattes slik at den har samme lovmessighet som syndefallsmyten, er uvisst. Er det mulig for menneskene å avstå fra å grunnlegge riker med store byer på jorden for å skape seg et navn (bli berømte)? Historien viser at alle kjente store riker med prektige byer fylt av alskens varer, vellevnet og gudløshet, har falt eller blitt til ruinhauger liksom Babylon. Betydningen av tårnet som skulle bygges opp til himmelen, kan på ett plan ha en astronomisk/astrologisk konnotasjon. Babylonernerne var viden kjent for sin stjernekunnskap. Hvorvidt tempelbygningen på toppen av zigguratene kan ha fungert som observatorium, er usikkert. Moselovens andre bud - det såkalte billedforbudet - "Du skal ikke gjøre dig noget udskaaret Billede, eller nogen Lignelse efter det, som er i Himmelen oven til, eller det paa Jorden neden til, eller det, som er i Vandet, under Jorden. Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem (...)" sikter trolig til andre folks dyrkelse av planeter og stjernebilder.
* * *
"visse Republiqver" som har tatt "Concordiâ res parvæ ..." til sin devise, er utvilsomt én spesiell republikk: De forente Nederlandene (1588-1795) - Republiek der Verenigde Nederlanden - som bestod av de syv provinsene Holland, Friesland, Zeeland, Utrecht, Groningen, Gelderland og Overijssel. Her har man åpenbart tenkt at hver enkelt provins er liten, men at de ved enighet kan bli store. Skjønt også samlet utgjør disse et lite land i geografisk utstrekning i forhold til Europas tradisjonelle stormakter, for eksempel England og Spania. Like fullt var Nederlandene på 1600-tallet, som gjerne kalles den hollandske gullalder, verdens ledende handelsnasjon og kolonimakt med en flåte som overgikk alle andre. Hollandske ostindiske kompani - Vereenigde Oost-Indische Compagnie (VOC)- som ble dannet i 1602, spilte en viktig rolle i det hollandske handelseventyr,
Parallelt til republikken bestod kompaniet av flere samarbeidende parter - ulike handelsorganisasjoner i provinsene Holland og Zeeland - som er bakgrunnen for at "forent" inngår i kompaniets navn. VOC regnes som verdens første multinasjonale selskap og var sin tids største selskap innenfor handel og transport; det er blitt hevdet at det er det største i historien. Det er verdt å merke seg at kompaniet også på eiersiden kunne sies å illustrere ideen om at enighet fører til at små ting vokser (seg store); "concordia" har for øvrig også betydningen "forent". For å finansiere virksomheten kom man på ideen å selge eierandeler i kompaniet; verdens første aksjer var en realitet. Børsen (opprinnelig av gresk "byrsa", lærsekk) i Amsterdam daterer seg fra 1602 - bygningen stod ferdig i 1611 - og er verdens eldste. Men storheten - "det hollandske mirakel" - begrenset seg ikke til handel og transport som lå til grunn for suksessen, men favnet et vidt område. I en særstilling står billedkunsten, spesielt maleriet med navn som Rembrandt og Vermeer. Også arkitekturen nådde nye høyder, og byggematerialet var murstein og kalk som for babylonerne.
Rembrandt, "Kvalitetskontrollørene i Amsterdams Kledeshandlerlaug" (1662).
Men i løpet av 1700-tallet inntrådte forfallet, og da Holberg skrev "Epigram 82", var den nederlandske tilbakegangen markant. Ved århundrets slutt var både De forenede Nederlandene og Det forenede ostindiske kompani en saga blott.
Holberg forteller videre at man i gamle dager har oppført tempel for "Samdrægtighed" og dyrket den som den mest velgjørende gudinne. Dette er utvilsomt en hentydning til det tidligere Concordia-tempelet på Forum Romanum, som antas å ha blitt oppført i forbindelse med paktsinngåelsen mellom patrisierne og plebeierne i 367 f.Kr. Tempelet har en broget bygningshistorie som omfatter flere restaureringer og ombygninger, men var i perioder et staselig byggverk.
Modell av Concordia-tempelet slik man mener det kan ha sett ut under Augustus.
Da Holberg oppholdt seg i Roma tidlig på 1700-tallet, var imidlertid lite igjen av det engang så stolte tempelet til Concordias ære. På 1400-tallet ble restene av tempelet jevnet med jorden og marmorblokkene benyttet til å bygge en kalkovn. Skjebnen til tempelet til "Samdrægtighed"s dyrkelse er i seg selv det beste vitnesbyrd om at store ting kan falle.
Restene av tempelfundamentet slik det fremstår i dag.
Da Holberg oppholdt seg i Roma tidlig på 1700-tallet, var imidlertid lite igjen av det engang så stolte tempelet til Concordias ære. På 1400-tallet ble restene av tempelet jevnet med jorden og marmorblokkene benyttet til å bygge en kalkovn. Skjebnen til tempelet til "Samdrægtighed"s dyrkelse er i seg selv det beste vitnesbyrd om at store ting kan falle.
Restene av tempelfundamentet slik det fremstår i dag.
*Jeg har sitert fra en bibeloversettelse fra 1858 utgitt i Christiania, men det kunne være interessant å benytte en oversettelse fra Holbergs tid.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar