Fremdriftsplan

Jeg må dessverre gjøre et opphold i gjennomgangen av Paul Botten-Hansens påbegynte roman Norske Mysterier (1851; illustrert av Henrik Ibsen). Den 17. mars, kl. 12 skal jeg holde et foredrag i Skien bibliotek, som jeg alt har tatt fatt på. Her vil jeg konsentrere meg om satirikeren Ibsen og innlede med hans barndom og de første spor av en utpreget satirisk karakter. 

    

Planen er videre å skrive om de interessante funnene museumsfotograf Nils Torske har gjort under sin grundige gjennomgang av fotoreferansene i Vildanden. På bakgrunn av dette arbeidet ser jeg for meg en artikkel med tittelen "Gina, du lyver!". 

    I 1994 gav jeg ut en monografi om Et dukkehjem: Nora, du lyver! sammen med Inge S. Kristiansen. Det har vært liten oppmerksomhet rundt den kjensgjerning at et "dukkehjem" er en metafor fra Paul Botten-Hansens Huldrebrylluppet (1849, 1851). I Huldrebrylluppet - òg Norske Mysterier - går Botten-Hansen til frontalangrep både på romantikkens grunnideer og måten de materialiserer seg på innenfor kunsten. Han mener romantikernes skatter, som eventyr og sagn om deilige huldrer, bør «kyles til sit – Dukkehjem», det vil si til barneværelset, der dukkene har hjemme. Dette ble tidligere kalt for «ammestuen», et begrep som knytter seg til kondisjonerte hjem. I tilknytning til dette finnes begrepet «ammestueeventyr» eller kort og godt «ammeeventyr». Jfr. Noras fascinasjon for den fornøyelige praten i kammerset til tjenestepikene, og at hun har tatt med seg sin amme den gang hun etablerte seg med egen familie.

Norske Folke- og Huldre-Eventyr, utgitt i København første gang i 1879, samme år som Et dukkehjem.

    

Med hensyn til bloggen vil jeg etter analysen av Ludvig Holbergs "Libr. III. Epigramm. 82" / Moralske Tanker, som er ferdig, senere fortsette på beskrivelsen av kramkaren fra Numedal og dennes besøk i gamle Karis herberge. Gjennomgangen av "Epigram 82" peker mot et historisk dansk-norsk kongemotiv. Dette aktualiseres ifølge romanen under samtidens iherdige nasjonsbygging, der drømmen om en norsk konge glitrer som en stjerne. Her et utdrag fra Hollandske oppdagelser - Holbergs og Ibsens satiriske skrifter: 

Kramkaren som døper Hastværk (romanens hovedperson), kommer altså fra Numedal, som strekker seg fra Kongsberg i sør nordover langs Lågen. Fortjenesten (fra dagens salg av kram), to skilling, kommer han frem til ved å regne på «de paa Fløjelsgrund paraderende Sølvknapper». Numedølen summerer i hodet, «thi han er etslags Stadshauptmand eller snarere Carolus Magnus i Arithemetik og Skrivekunst.» Stadshauptmann betyr «sjef for borgerbevæpning», og er ikke spesielt knyttet til regning eller skrivning. Altså kan det noe svevende «etslags Stadshauptmand» peke mot et nærliggende ord, for eksempel «berghauptmand», en høyere stilling innenfor bergvesenet. Det var berghauptmannen som hadde ansvaret for gruveregnskapet. 

Kongsberg Sølvverk. Kronene i Håvet heter den fjellveggen i sølvverket hvor norske konger har fått meislet inn sine monogrammer. Den første var grunnleggeren, Christian 4, i 1623, den siste Harald 5, i 1995. (Store norske leksikon)

I Moralske Tanker forteller Holberg at Karl den store ikke kunne skrive, skjønt det betyr ikke nødvendigvis at det samme gjelder numedølen, siden «etslags» antyder noe omtrentlig ved utsagnet. Eksempelvis kan sammenligningen med den angivelig ikke regne- og skriveføre frankerfyrsten tolkes slik at

numedølen ikke skriver opp det han har regnet ut, og slik sett vise til et

hemmelig regnskap. Rent geografisk kan kramkaren knyttes til Kongsberg

sølvverk, noe som understøttes av opplysningen om at han regner

på knappene av sølv som et «etslags Stadshauptmand». Videre har han

«et forønsket Facit», noe som kan bety at sluttsummen er fastlagt før

regnestykket påbegynnes. I lys av referansene til Christian 4 kan dette

hentyde til det faktum at kongen i all hemmelighet slo mynter der sølvgehalten

var lavere enn pålydende for å skaffe inntekter til seg selv. Regnskapene

fra denne geskjeften er neppe nedtegnet. Både stashoser og ikke

nedskrevne regnestykker kan peke mot Christians myntproduksjon, der

etter hvert også sølv fra Kongsberg inngikk. Den direkte betydningen av

Kongsberg er «kongens – navnlig Christian 4s – berg». Byen og gruven

ble anlagt av denne kongen i 1624. 

Danmarkshistoriens mest berømte kongemynt: Corona Danica (1618), Danmarks første kronemynt, der myntherren pranger med sine hosekledde legger.

Pieter Isaaczs' portretter av Christian 4 og Anna Cathrine (malt kort etter 1613; sammenføyd av to malerier), mulig forelegg for kongefiguren på Danske krone (jfr. benstillingen).