Kommentarer til Den politiske Kandstøber X
Etter at Sivert Pose-Kiger har sagt seg enig med mester Herman om at Hamborg bør henvende seg til kongen av India for å opprette handelsforbindelser, råder Gert Buntmager heller til "Compagniers Oprættelser paa Grønland og Strat Davids, thi saadan Handel er Staden langt nyttigere". Her forveksler nok Gert kompanier og kolonier, for kompanier opprettes hjemme, mens kolonier erhverves i utlandet. Ellers er det naturlig at han som buntmaker gjerne vil ha handel med Grønland, hvor man kan få tak i pels. Ludvig Holbergs Skrifter kommenterer at dette nok er en hentydning til misjonæren Hans Egede som kom til Grønland i 1721 som representant for et bergensk handelskompani. Men det finnes også eldre historiske referanser for replikken, noe som blir desto mer tydelig dersom den sees i sammenheng med Frantz Knivsmeds reaksjon i replikken som følger rett etter:
I "Kommentarer til Den politiske Kandstøber IV", i "Parykkmakeren som ble forvandlet til knivsmed", skriver jeg bl.a.: "I Holbergs verker er rakekniven symbol for satirikerens penn - eller munn - og inngår i et metaforkompleks sammen med barberer, parykk og hueblokk."
Vi skal se på hvilken konge Holberg/Mikkelsen raker med knivsmedens replikk.
Vi skal se på hvilken konge Holberg/Mikkelsen raker med knivsmedens replikk.
I kapitlet "Handelen" i Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729) omtaler Holberg både Hans Egedes ekspedisjon til Grønland i 1721 og grønlandshandelens historie. Både Christian 3 og Frederik 2 gjorde enkelte forsøk på å sende ut ekspedisjoner for å lete etter Grønland, uten at det lyktes. Det var først under Christian 4 at det kom det rev i seilene.
"Den store og muntere Konge Christianus 4. greb dette verk an med allerstørste iver. Han skikkede skibe 4. gange did hen, som kand sees af hans historie, hvorudi disse tog ere indførte, men kunde dog ikke finde det gamle land, (...)"
I Christian 4s historie i Dannemarks Riges Historie (1732-35) står følgende:
"(...) saa meget laae Handelen ham paa Hierte, for hvis Skyld han giorde større Enterpriser end nogen Konge udi Europa paa de Tider. Og, som han havde hørt, at de Norske i gamle Dage havde haft Colonier paa Grønland, og samme forladte Colonier vare siden forgiæves længe eftersøgte, satt han sig fore at giøre et Forsøg paa at opfinde samme forladte Steder igien (...) Men som Christiani 4. Hovet-Lyst var at giøre Decouverter til Handelens Forfremmelse, saa haver ingen Konge derpaa mindre sparet Umag og Bekostning. Højstbemeldte Konge tog sig paa samme Tid dette Verk med Alvor an, og til den Ende lod forskrive en forfaren Søe-Mand fra Engeland, som havde Navn for at kiende det Grønlandske Hav."
Så følger beskrivelsen av det første og det andre grønlandske tog som viser at Grønland faktisk ble funnet. Hva som er årsaken til denne diskrepansen mellom de to historieskriftene, er jeg ikke kjent med. I 1624 utkom Jens Munks beretning om forsøket på å finne Nordvestpassasjen, Navigatio Septentrionalis. Det må være denne ekspedisjonen Holberg sikter til med den fjerde gang som Christian 4 sendte skip til Grønland. Munk forteller at de fikk Kapp Farvel på Grønland i sikte.
Jens Munks kart over området mellom Kapp Farvel på Grønland og Hudson Bay i Canada sett fra nord (1624).
Det er verdt å merke seg at både i Dannemarks og Norges Beskrivelse og i Dannemarks riges Historie finnes en skildring av grønlenderne som har betydning for tolkningen av Frantz Knivsmeds replikk. Samtidig som knivsmeden avslører buntmakerens egeninteresse ved forslaget om å opprette companier på Grønland og Strat Davids, røper han en total mangel på forståelse. Frantz tror det er fordi de som foretar nordlige reiser trenger pels, at Gert gjerne så at Hamborg handlet på Grønland, mens det selvfølgelig er muligheten til å kjøpe pels som inngår i bakgrunnen for opprettelsen av grønlandske kompanier - riktignok i København i 1636 òg siden altså i Bergen. Gerts neste misforståelse er at "de Vilde" i India veier opp gull mot vekten av en kniv, gaffel eller saks. Misforståelsen er dobbelt; Frantz hevder at ostindiahandelen foregår med ville mennesker, og at samme ville forholder seg til metallverdien på gull og jern. Men som det fremgår av Holbergs omtale av de danske ekspedisjonenes møte med grønlenderne, er det nettopp grønlenderne, som knivsmeden ikke ser vitsen med å handle med, som bytter til seg "speyle, knive og naale" for verdifulle varer, deriblant "reve og kobbeskind". Dette står å lese i Dannemarks og Norges Beskrivelse.
Etter Jens Munks mislykkede forsøk på å finne Nordvestpassasjen sendte ikke Christian 4 flere skip til Grønland, men i 1636 gikk altså flere kjøpmenn i København sammen og dannet Grønlandske kompani. To skip ble sendt av gårde til Grønland, og historien om den umake handelen stammer fra denne ekspedisjonen. Passasjen der handelen omtales fortsetter som følger:
"Men ret som de stode udi handel sammen, løsede man en Canon, maa skee for en sundhed, som blev drukken, hvilket jog saadan skræk udi de vilde, at de styrtede sig udi søen, og reysede ikke hovederne udi veyret, førend de vare nogle 100. skridt fra skibet; Saa at man havde stor møye med at lokke dem tilbage."
Jeg kjenner ikke kilden til beretningen, men tolkningen byr ikke på noe problem. Kompaniets representanter er fornøyd og skåler for den lukrative handelen med de ville. Kanonen som avfyres, forteller at skålen er for Christian 4, grønlandshandelens og kompanidannelsenes inspirator. Regelen var at når kongen skålte eller noen skålte for ham, skulle dette markeres ved avfyring av en kanon, alternativt trompetfanfare. Men siden dette var en ren kjøpmannsferd, var neppe trompetister medbrakt, så fikk det holde med en kanonsalutt. Hvorvidt historien er sann, vet jeg ikke.
The king doth wake to-night and takes his rouse, / Keeps wassail, and the swaggering up-spring reels; / And, as he drains his draughts of Rhenish down,
/ The kettle-drum and trumpet thus bray out / The triumph of his pledge.
At det var lukrativt å handle med "de ville", fremgår også av Dannemarks Riges Historie:
"Snart var hans (Godske Lindenaus) Skib ikke bleven seet af de Vilde paa Landet, førend de komme om Bord, hvor Amiralen tog imod dem med Glæde, og gav dem Viin at drikke, men de funde ingen Smag derudi, og drak heller Tran, som man siden skiænkede i for dem. De foragtede Guld- og Sølv-Mynt, som man viisede dem, og vare meere begiærlige efter Jern- og Staal-Arbeid, itemSpeiler, og andet smaat Dukke-Tøj, hvilket de tilbyttede sig for Reve, Biørne, og Kobbe-Skind, som de havde bragt med dem."
Replikken til Frantz knivsmed vitner om at han er et uvitende fjols, men vi skal huske at satyrikuser bruker kniv, nemlig rakekniven, til å rake øvrigheten med. Det er latterlig å anta at den ostindiske handel foregår med "ville indere" som er lette å lure, men som like fullt er kjent med metallers vekt og verdi. Med denne misforståelsen står vi overfor kongen som rakes i Den politiske Kandstøber": Christian 4.
Med seg om bord på reisen til Ceylon i 1618 hadde Ove Giedde en samling Corona danica med det formål å få dem anerkjent som handelsmynt. Det har vært spekulert i om Corona danica opprinnelig ble myntet ut med ostindiahandelen som mål. Om dette skriver J. Wilcke (Christian IV's Møntpolitik 1588-1625) blant annet at man – det vil si kongen – har:
"(…) i bedste Fald kun forsøgt ogsaa at bedrage Ostindiens Folk med denne Mønt. Men Inderne var for kloge; de nærede Mistanke til denne ’smukke’ Mønt og betænkte sig ikke paa at give Mistanken Udtryk. Under alle Omstændigheder er det ganske klart, at Kronen som 1 ½ Specie i Ostindien straks nød en ligesaa krank Anseelse som den efterhaanden opnaaede i Danmark selv saavelsom i det øvrige Europa."
Historien om indernes oppdagelse av at "Corona danica" var underlødig, står å lese i Ove Gieddes journal fra ekspedisjonen, et kildeskrift Holberg viser til nettopp under omtalen av admiralens forhandlinger med «Kongen eller Naiken af Tansiur» i forbindelse med erholdelsen av Tranquebar.
For 4. november 1620 står blant annet følgende:
"Samme aften var jeg hos Naichen, hvor han de overleverede 8 første puncter lod oplæse, og sagde os, de andre den efterfølgendes dag at ville høre, og derhos skriftligen overlevere, hvis han af mig på min herres vegne vilde begiere. Jeg lod hannem see min herres hele og halve Sølvkroner, som hannem saare vel befaldt, og sagde, derpaa stor arbeide at være, og adspurgte, om det var got sølv, og hvor meget det veiede? hvortil jeg sagde, at han dennem kunde lade forsøge og veie; hvortil han nogle beholdt."
For 7. november skriver Giedde:
«Om aftenen var jeg hos Naichen, som sagde, at min herres sølvkroner vare ikke bedre udi sølv end 14 fanous og ¼. Sagde han, at vi med de Portugiser maatte være venner (…)»
Corona danica med selveste myntherren i helfigur iført nette hoser.
"(...) saa meget laae Handelen ham paa Hierte, for hvis Skyld han giorde større Enterpriser end nogen Konge udi Europa paa de Tider. Og, som han havde hørt, at de Norske i gamle Dage havde haft Colonier paa Grønland, og samme forladte Colonier vare siden forgiæves længe eftersøgte, satt han sig fore at giøre et Forsøg paa at opfinde samme forladte Steder igien (...) Men som Christiani 4. Hovet-Lyst var at giøre Decouverter til Handelens Forfremmelse, saa haver ingen Konge derpaa mindre sparet Umag og Bekostning. Højstbemeldte Konge tog sig paa samme Tid dette Verk med Alvor an, og til den Ende lod forskrive en forfaren Søe-Mand fra Engeland, som havde Navn for at kiende det Grønlandske Hav."
Så følger beskrivelsen av det første og det andre grønlandske tog som viser at Grønland faktisk ble funnet. Hva som er årsaken til denne diskrepansen mellom de to historieskriftene, er jeg ikke kjent med. I 1624 utkom Jens Munks beretning om forsøket på å finne Nordvestpassasjen, Navigatio Septentrionalis. Det må være denne ekspedisjonen Holberg sikter til med den fjerde gang som Christian 4 sendte skip til Grønland. Munk forteller at de fikk Kapp Farvel på Grønland i sikte.
Jens Munks kart over området mellom Kapp Farvel på Grønland og Hudson Bay i Canada sett fra nord (1624).
Det er verdt å merke seg at både i Dannemarks og Norges Beskrivelse og i Dannemarks riges Historie finnes en skildring av grønlenderne som har betydning for tolkningen av Frantz Knivsmeds replikk. Samtidig som knivsmeden avslører buntmakerens egeninteresse ved forslaget om å opprette companier på Grønland og Strat Davids, røper han en total mangel på forståelse. Frantz tror det er fordi de som foretar nordlige reiser trenger pels, at Gert gjerne så at Hamborg handlet på Grønland, mens det selvfølgelig er muligheten til å kjøpe pels som inngår i bakgrunnen for opprettelsen av grønlandske kompanier - riktignok i København i 1636 òg siden altså i Bergen. Gerts neste misforståelse er at "de Vilde" i India veier opp gull mot vekten av en kniv, gaffel eller saks. Misforståelsen er dobbelt; Frantz hevder at ostindiahandelen foregår med ville mennesker, og at samme ville forholder seg til metallverdien på gull og jern. Men som det fremgår av Holbergs omtale av de danske ekspedisjonenes møte med grønlenderne, er det nettopp grønlenderne, som knivsmeden ikke ser vitsen med å handle med, som bytter til seg "speyle, knive og naale" for verdifulle varer, deriblant "reve og kobbeskind". Dette står å lese i Dannemarks og Norges Beskrivelse.
Etter Jens Munks mislykkede forsøk på å finne Nordvestpassasjen sendte ikke Christian 4 flere skip til Grønland, men i 1636 gikk altså flere kjøpmenn i København sammen og dannet Grønlandske kompani. To skip ble sendt av gårde til Grønland, og historien om den umake handelen stammer fra denne ekspedisjonen. Passasjen der handelen omtales fortsetter som følger:
"Men ret som de stode udi handel sammen, løsede man en Canon, maa skee for en sundhed, som blev drukken, hvilket jog saadan skræk udi de vilde, at de styrtede sig udi søen, og reysede ikke hovederne udi veyret, førend de vare nogle 100. skridt fra skibet; Saa at man havde stor møye med at lokke dem tilbage."
Jeg kjenner ikke kilden til beretningen, men tolkningen byr ikke på noe problem. Kompaniets representanter er fornøyd og skåler for den lukrative handelen med de ville. Kanonen som avfyres, forteller at skålen er for Christian 4, grønlandshandelens og kompanidannelsenes inspirator. Regelen var at når kongen skålte eller noen skålte for ham, skulle dette markeres ved avfyring av en kanon, alternativt trompetfanfare. Men siden dette var en ren kjøpmannsferd, var neppe trompetister medbrakt, så fikk det holde med en kanonsalutt. Hvorvidt historien er sann, vet jeg ikke.
The king doth wake to-night and takes his rouse, / Keeps wassail, and the swaggering up-spring reels; / And, as he drains his draughts of Rhenish down,
/ The kettle-drum and trumpet thus bray out / The triumph of his pledge.
At det var lukrativt å handle med "de ville", fremgår også av Dannemarks Riges Historie:
"Snart var hans (Godske Lindenaus) Skib ikke bleven seet af de Vilde paa Landet, førend de komme om Bord, hvor Amiralen tog imod dem med Glæde, og gav dem Viin at drikke, men de funde ingen Smag derudi, og drak heller Tran, som man siden skiænkede i for dem. De foragtede Guld- og Sølv-Mynt, som man viisede dem, og vare meere begiærlige efter Jern- og Staal-Arbeid, itemSpeiler, og andet smaat Dukke-Tøj, hvilket de tilbyttede sig for Reve, Biørne, og Kobbe-Skind, som de havde bragt med dem."
Replikken til Frantz knivsmed vitner om at han er et uvitende fjols, men vi skal huske at satyrikuser bruker kniv, nemlig rakekniven, til å rake øvrigheten med. Det er latterlig å anta at den ostindiske handel foregår med "ville indere" som er lette å lure, men som like fullt er kjent med metallers vekt og verdi. Med denne misforståelsen står vi overfor kongen som rakes i Den politiske Kandstøber": Christian 4.
Med seg om bord på reisen til Ceylon i 1618 hadde Ove Giedde en samling Corona danica med det formål å få dem anerkjent som handelsmynt. Det har vært spekulert i om Corona danica opprinnelig ble myntet ut med ostindiahandelen som mål. Om dette skriver J. Wilcke (Christian IV's Møntpolitik 1588-1625) blant annet at man – det vil si kongen – har:
"(…) i bedste Fald kun forsøgt ogsaa at bedrage Ostindiens Folk med denne Mønt. Men Inderne var for kloge; de nærede Mistanke til denne ’smukke’ Mønt og betænkte sig ikke paa at give Mistanken Udtryk. Under alle Omstændigheder er det ganske klart, at Kronen som 1 ½ Specie i Ostindien straks nød en ligesaa krank Anseelse som den efterhaanden opnaaede i Danmark selv saavelsom i det øvrige Europa."
Historien om indernes oppdagelse av at "Corona danica" var underlødig, står å lese i Ove Gieddes journal fra ekspedisjonen, et kildeskrift Holberg viser til nettopp under omtalen av admiralens forhandlinger med «Kongen eller Naiken af Tansiur» i forbindelse med erholdelsen av Tranquebar.
For 4. november 1620 står blant annet følgende:
"Samme aften var jeg hos Naichen, hvor han de overleverede 8 første puncter lod oplæse, og sagde os, de andre den efterfølgendes dag at ville høre, og derhos skriftligen overlevere, hvis han af mig på min herres vegne vilde begiere. Jeg lod hannem see min herres hele og halve Sølvkroner, som hannem saare vel befaldt, og sagde, derpaa stor arbeide at være, og adspurgte, om det var got sølv, og hvor meget det veiede? hvortil jeg sagde, at han dennem kunde lade forsøge og veie; hvortil han nogle beholdt."
For 7. november skriver Giedde:
«Om aftenen var jeg hos Naichen, som sagde, at min herres sølvkroner vare ikke bedre udi sølv end 14 fanous og ¼. Sagde han, at vi med de Portugiser maatte være venner (…)»
Corona danica med selveste myntherren i helfigur iført nette hoser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar