Det lærde Holland

mandag 20. august 2018

Dagens facebookinnlegg


HARRISONS OG HENRIKS* FRONTISPISER - HVA HISTORIEN FORTELLER
Bildene viser frontispisene i henholdsvis Walter Harrisons London-historie fra 1776 (jfr. omtalen av "Harrysons history of London" i "Vildanden") og Botten-Hansens, Ibsens og Olavsson Vinjes tidsskrift "Manden"/"Andhrimner" (1851). På begge bilder er kirketårn og spir avbildet i fonden. På St. Paul's er det tre tårn med spir (hvorav ett også med kuppel), Ibsen har valgt bare å avbilde tårnet med spir på Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke).
«Harrison’s History of London» (korttittel) utkom i flere utgaver, og frontispisen finnes i to nesten identiske versjoner. På den ene holder Historien frem en utrullet blank skriftrull for Britannia; på den andre (jfr. bildet) er det to bilder på skriftrullen. Disse forestiller den opprinnelige middelalderkatedralen og den nye St. Paul’s. Sistnevnte er den femte kirken på stedet. Den normanniske kirken var utstyrt med et av Europas høyeste spir. I 1591 slo lynet ned i spiret, og under bybrannen i 1666 ble resten av kirken nesten totalødelagt, og man besluttet å reise en helt ny kirke på stedet.
Under bybrannen i 1624 ble Hallvardskatedralen skadet, og da Christian 4 besluttet å bygge en helt ny by, ble Vår Frelsers kirke med høyt tårn, trolig Norges flotteste renessansebyggverk, reist ved Christiania torv. I 1686 slo lynet ned i tårnet. Her var ikke spiret kommet på plass; etter Christian 4s død hadde interessen for spir vært dalende. Man besluttet å bygge en kirke ved utkanten av Kvadraturen i stedet. I årene etter 1814 syntes ikke nordmennene Vår Frelsers kirke var bra nok, og på slutten av 1840-tallet ble det bestemt å forhøye tårnet høyere og få påsatt tårnhjelm og -spir som skulle minne om bygrunnleggeren, Christian 4 og hans praktbygg, deriblant Kronborg.
Under Christian 4s berømmelige London-reise i 1606 var den spreke unge konge oppe i tårnet i St. Paul’s for å skaffe seg utsyn over svogeren Jakob 1s prektige hovedstad. Det vil si: Kongen gikk til topps i den gamle normanniske kirken. Her hadde forfallet alt satt inn, blant annet hadde spiret ramlet ned, noe som kunne tolkes som et memento om menneskelige storverks forgjengelighet. Dette synes ikke å ha lagt noen demper på den unge kongens byggelyst, som i de påfølgende år skulle oppføre en rekke prektige byggverk med både tårn og spir.
* "Henrik" og Harry" er navnevarianter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar