Dagens facebookinnlegg
HVORFOR VALGTE HOLBERG Å SKRIVE NIELS KLIMS UNDERJORDISKE REjSE?
I «Epistel 389» avslører Holberg hva som var hensikten med å skrive Niels Klims underjordiske rejse, nemlig å vise at de fleste mennesker laster det som er ros verd, og roser det som er «mest ille grundet» hos en person. Synspunktet eksemplifiseres ved vurderingen av de evner og karaktertrekk som særmerker tittelfiguren. De fleste, navnlig de som bor på jorden, vurderer disse positivt. I Potu, nede i underverdenen dit Klim faller ned på grunn av sin ærgjerrighet og ustoppelige virketrang, blir derimot samme talenter og karaktertrekk oppfattet som svært klanderverdige. Utgangspunktet for epistelen er således ønsket om å gå i rette med godtfolks oppfatning av visse personer, åpenbart slike som har gjort seg bemerket. «Hoved-Lærdommen derudi sigter ellers til at bestride den Vildfarelse, som gemeenligen begaaes udi de Domme, der fældes over visse Personers Capacitet og Duelighed til Embeder, saasom man af daglig Erfarenhed seer, at man sætter meer Priis paa hastigt Begreb og Flygtighed end paa langsom Skiønsomhed (…)». Noe som kan utlegges som følger: Visse personer, som har et hastig begrep og representerer flyktighet i sitt embede, roses av de fleste, idet disse ikke erkjenner at langsomhet kan utvirke skjønnsomhet, det vil si i utførelsen av et embede.
Hermes: den raskeste av gudene, Niels Klim: den raskeste under jorden.
Dagens facebookinnlegg
HVORFOR VALGTE HOLBERG Å SKRIVE NIELS KLIMS UNDERJORDISKE REjSE?
I «Epistel 389» avslører Holberg hva som var hensikten med å skrive Niels Klims underjordiske rejse, nemlig å vise at de fleste mennesker laster det som er ros verd, og roser det som er «mest ille grundet» hos en person. Synspunktet eksemplifiseres ved vurderingen av de evner og karaktertrekk som særmerker tittelfiguren. De fleste, navnlig de som bor på jorden, vurderer disse positivt. I Potu, nede i underverdenen dit Klim faller ned på grunn av sin ærgjerrighet og ustoppelige virketrang, blir derimot samme talenter og karaktertrekk oppfattet som svært klanderverdige. Utgangspunktet for epistelen er således ønsket om å gå i rette med godtfolks oppfatning av visse personer, åpenbart slike som har gjort seg bemerket. «Hoved-Lærdommen derudi sigter ellers til at bestride den Vildfarelse, som gemeenligen begaaes udi de Domme, der fældes over visse Personers Capacitet og Duelighed til Embeder, saasom man af daglig Erfarenhed seer, at man sætter meer Priis paa hastigt Begreb og Flygtighed end paa langsom Skiønsomhed (…)». Noe som kan utlegges som følger: Visse personer, som har et hastig begrep og representerer flyktighet i sitt embede, roses av de fleste, idet disse ikke erkjenner at langsomhet kan utvirke skjønnsomhet, det vil si i utførelsen av et embede.
Hermes: den raskeste av gudene, Niels Klim: den raskeste under jorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar