Dagens facebookinnlegg

TÅRN OVER TÅRN SEG BYGGER

Ibsens tittelillustrasjon i "Manden"/"Andhrimner" (1851) kan samtidig fremtre som en "frontispis" til romanen "Norske Mysterier" (ufullført), som følger etter på neste side. Det tilsynelatende enkeltstående tårnet på Vår Frelsers kirke, som ble forhøyet og påsatt spir (ferdigstilt 1850), skulle fremstå som fullendelsen av Christian 4s arkitektoniske ideer. Ibsens avbildning kan gi assosiasjoner til Christian 4s mest berømte tårn, Rundetårn, som fremstår som et ganske selvstendig bygg i forhold til Trinitatis kirke.

I "Norske Mysterier", åttende kapittel, fortelles det om en fant og en tusenkunstner, Malice-Knud, som slo seg i hjel da han sprang ut fra Rundetårn fordi fanden ikke var til stede for å ta imot ham. "Erkeskjelmen" hadde inngått en kontrakt med fanden om at denne skulle være på pletten tidsnok til å bære ham på hendene, slik at han ikke skulle støte sin fot på gatesteinene. Malice-Knud foretar hoppet i trygg forvissning om at fanden vil ile til hjelp. Men tilfellet vil at akkurat da ekvilibristen skal utføre sitt glansnummer, er den onde opptatt helt i «yderste Lapland»; formodentlig har en annen bundsvervandt trengt assistanse. Det er enkelt å identifisere personen denne fortellingen sikter til, ettersom Rundetårns byggherre, Christian 4, i begynnelsen av sin regjering la ut på en forrykendes ferd til det ytterste Lappland; en meget farefull seilas og en klar fristelse av Gud. Så om Malice-Knud ble knust mot gatesteinene, vendte kongen sunn og frisk tilbake til København.