Kommentarer til Niels Klims underjordiske rejse (Jens Baggesens og Peter Zeebergs oversettelse), IV

VELTALENHETENS GUD KAN IKKE DANNES AV EN TREKLOSS -  

ELLER MERKUR AV MARSKALK TURENNE  

I første kapittel presenteres en rekke klanderverdige egenskaper hos tittelfiguren, Niels Klim. I stedet for å skaffe seg en jobb som står i forhold til hans nyvunne akademiske grad, bakkalaureus, søker han den raske vei til rikdom og berømmelse gjennom et ambisiøst prosjekt: løse Fløyhulens gåte som ingen før ham har klart. Konkret går oppgaven ut på å finne årsaken til snorkelyden som hulen gir fra seg. Det er ingenting i veien med Klims forstand; han har oppnådd laudabilis både i teologi og filosofi, men alt tidlig under ekspedisjonen oppstår det et alvorlig problem: Tauet som brukes under nedfiringen av Klim, ryker nesten umiddelbart. Det betyr at det ikke har tålt belastningen, noe som forteller at Klim ikke har tatt seg tid til å teste det på forhånd. Det vågale prosjektet er altså preget av hastverk, et begrep som er sentralt for det som siden skjer etter landingen i underjordens idealstat Potu (Utopia), der langsomhet oppfattes som en dyd.

      I tidligere innlegg har jeg skrevet om «Epistel 389», der Holberg avslører hva som har vært hensikten med å skrive Niels Klim, nemlig å vise at de fleste mennesker laster det som er ros verd, og roser det som er «mest ille grundet» hos en person. Synspunktet eksemplifiseres ved vurderingen av de evner og karaktertrekk som særmerker Niels Klim. De fleste, navnlig de som bor på jorden, i Europa, vurderer disse positivt. I Potu derimot blir samme talenter og karaktertrekk oppfattet som klanderverdige. Utgangspunktet for epistelen er et ønske om å gå i rette med godtfolks oppfatning av visse personer, åpenbart slike som har gjort seg bemerket. «Hoved-Lærdommen derudi sigter ellers til at bestride den Vildfarelse, som gemeenligen begaaes udi de Domme, der fældes over visse Personers Capacitet og Duelighed til Embeder, saasom man af daglig Erfarenhed seer, at man sætter meer Priis paa hastigt Begreb og Flygtighed end paa langsom Skiønsomhed …» 
      I epistelen trekker Holberg frem langsom forstand som en verdifull menneskelig egenskap, og han gir eksempler på kjente personer som skal ha utvist dette, hvorav de fleste i ungdommen. Dette leder til kommentaren at man snarere må ønske at barn legger for dagen et langsomt enn et hastig begrep. Midt i passasjen står følgende: «Og den store Franske General Turenne, som udi Krigs-Videnskab og Skiønsomhed overgik de allerstørste Anførere i sin Tiid, blev udi Ungdommen anseet som en u-nyttig Jordens Byrde, og som et Træe, hvoraf ingen Mercurius kunde dannes.»  

                               Henri de La Tour d'Auvergne Turenne.


Utsagnet om Merkurius er en variant av et kjent latinsk uttrykk: «e quovis ligno non fit Mercurius», som betyr at man ikke kan gjøre en Merkur-skulptur eller -støtte av et hvilket som helst stykke tre. Det antas at det ligger et gresk ordspråk bak, i så fall handler dette om den såkalte hermen. Hermen var en støtte eller pillar i stein eller tre med et skulptert hode av Hermes og vanligvis en fallos. Hermene var et vanlig syn i Hellas, der de stod oppstilt utenfor hus, ved veiskiller og til markering av avstand. Slike støtter var naturlig nok av en viss størrelse, ettersom de skulle synes i terrenget eller i bybildet. Det skal ha vært varden, en steinhaug samlet av veifarende, som var hermens forløper; Merkurs rolle som de veifarendes gud spiller naturlig nok inn i denne sammenheng. Det må formodes at hermen var skåret i ett stykke, og at det i så fall var påkrevet med en anselig stokk av et materiale, som både egnet seg for utskjæring og tålte vær og vind. Det betyr at ikke et hvilket som helst trestykke kunne dannes til en «Merkur», det vil si en Merkur- eller Hermesstøtte. Uttrykket har således hverken med hast eller langsomhet å gjøre; det handler da også om to ubevegelige ting; et trestykke og en billedstøtte. 

                                                Herme i stein.

Uttrykket sikter mot det forhold at ikke alle mennesker har det i seg, er skapt av det stoff som skal til for, å prestere innenfor et gitt område.
      Ut fra sammenhengen ville det være naturlig å forstå det slik at general Turenne ble oppfattet som en unyttig jordens byrde på grunn av sitt langsomme begrep da han var ung. Et slikt karaktertrekk er imidlertid ikke kjent fra hans biografi. Det utelukker ikke at Holberg kan ha lest noe slikt, men det er et annet alternativ som virker mer sannsynlig. Holberg bruker forskjellige varianter av Merkur-ordspråket en rekke ganger, blant annet i "Første Levnedsbrev"(1728): 

"Da jeg nemlig af den yngste søn, som hans moder elskede som sin øjesten, vilde omskabe en træklods til en veltalenhedens gud, skønt han ikke var gjort af et saadant stof, at man af hans hjerne kunde fremlokke en videnskabens gudinde, fik jeg min afsked som følge af mit altfor strenge regimente."  

      
Det er verdt å merke seg at Holberg her ikke benytter ordspråket i den opprinnelige mening der et særlig egnet trestykke eller -stokk skjæres ut til en herme, men fokuserer på at en trekloss, et negativt begrep, ikke kan bli til veltalenhetens gud, nemlig Hermes eller Merkur. Holbergs bruk av uttrykket er således meget fri. Merkur, som er bedre kjent som reisens og handelens gud, er også veltalenhetens gud. Ved dette punktet står vi trolig ved svaret på sammenligningen mellom Turenne og treet som ikke kunne bli Merkur. Marskalk Henri de La Tour d'Auvergne Turenne (1611-1675), som regnes som Frankrikes største general nest etter Napoleon, hadde en hemsko: Han stammet. Dette ville uvegerlig føre til at talen ble langsommere. I tillegg var han nærsynt, men dét har neppe betydning for vår sammenheng. Turenne var definitivt ikke et tre som kunne omskapes til veltalenhetens gud. I Holbergs bruk av ordspråket i ovennevnte to tilfeller trekkes guden som sådan inn i betydningen, mens det opprinnelige uttrykket kun refererer til hvilken type treemne som høvet for en billedstøtte av guden.   
      Det er verdt å legge merke til at Klim under nedfarten sammenlignes med guden Merkur, idet Holberg varierer noen linjer fra Vergils Aeneiden der gudenes sendebud er på et av sine tallrike oppdrag:

"– – Som en fugl der kredser ved stranden, lavt over skær hvor fiskene står, i sin flugt over havet, netop som dén fløj jeg nu midt mellem himlen og jorden."

Et viktig særtrekk ved guden Merkur, som er utstyrt med vinger på føttene og hatten, er at han flyr hastig fra sted til sted, noe som skyldes dennes planetariske tilknytning; Merkur har den raskeste omløpstid av planetene. Det betyr at planeten/guden Merkur er karakterisert ved den negative egenskapen som er epistelens hovedtema: hastighet. I epistelen er det riktignok snakk om rask fatteevne, mens gudens/planetens hast angår bevegelsen. I Niels Klim derimot inngår de to hastighetene i en symbiose, idet Klim både oppfattes av potuanerne å være i besittelse av et hastig begrep òg rask gange, to egenskaper som er av grunnleggende betydning for hans videre skjebne under jorden. 
      Akkurat som i tilfellet med Turenne omtales Klim som en potensiell byrde etter landingen på Nazar, skjønt årsaken er den motsatte. Dette henger sammen med at vurderingen av hastighet er helt motsatt i Potu av hva den er over jorden. 

                          Potuaner, illustrasjon fra 1767-utgaven.

Men fordi Klims hurtighet også strekker seg til bena – her overgår han naturlig nok tremenneskene som har korte ben – kan han tross alt brukes til noe, nemlig budbringer. Dette er samme oppgave som Merkur er mest kjent for; han er gudenes sendebud. Når det gjelder Klims evne til å forflytte seg raskt, som altså er et særkjenne ved Merkur, blir dette først tema etter ankomsten til Nazar. To ganger nevnes ordtaket om Merkur for å beskrive Klim, og det er i begge tilfeller jordboens hastige begrep som er årsaken til at han sammenlignes med et tre som er uegnet til Merkur. Dette må oppfattes ironisk, ettersom det nettopp er hast som særmerker denne guden.

Temaet menneskekarakterens planetariske tilknytning gjenopptas på slutten av epistelen, noe som skal omtales i neste innlegg.