Dagens facebookinnlegg, med stoff fra et uferdig blogginnlegg

HOLBERG OG DE INNPÅSLITNE ANATOMENE

I «Sganarels Reyse til Det Philosophiske Land» drar Leander med tjeneren Sganarel (Sganarell, Sganarelle) for å søke visdom I filosofenes hjemland. Der blir de lokket inn i huset til en professor i medisin, hvor de holdes som fanger i påvente av anatomisering. Et tilsvarende plot finnes i «Niels Klims reise til den underjordiske verden», som speiler forholdene over jorden, det vil si i Danmark. Fra midten av 1600-tallet nøt anatomien stor anseelse ved Københavns Universitet, dette skyldtes ikke minst vitenskapsmenn som Thomas og Caspar Bartholin. Til naturens opplysning - òg godtfolks forlystelse - ble henrettede forbrytere skåret opp på Det anatomiske teater. Etterpå ble de parterte deler kokt i en stor kobberkjele og knoklene fraskilt. Over teatret var Konstkammeret, som fremviste «mange rare naturlige sager» (Holberg i «Dannemarks og Norges Beskrivelse»).

Det er spesielt Sganarel som frykter at hans mave skal skjæres opp, og han synes han allerede kan kjenne kniven. Så er det da også Sganarel som interesserer anatomiprofessoren mest. Etter at fangene har klart å flykte, utbryter han: «(…) Jeg kand sige, at jeg aldrig har haft større Begiærlighed til at anatomere nogen, end disse tvende Personer besynderlig den med Kaaben; thi det kom mig for, at hands indvortes Skabning vilde erhverve stort Lys udi Anatomien.»

«den med Kaaben» er Sganarel, som peker mot en av de faste komediefigurene til Molière, Sganarelle. Sganarelles forgjenger er Brighella, en av commedia dell’artes tjenerfigurer, og han bærer gjerne en kappe. Sganarelle var en karakter Molière ofte spilte selv. Dét åpner for at Holberg «spiller», det vil si skjuler seg bak, Sganarel i sin komedie.

Hadde Holberg grunn til å frykte anatomens kniv? Den norske legen J.H. Vogt har på overbevisende måte argumentert for at Holberg ikke hadde steiner i pungen, og at det skyldes dobbeltsidig kryptorkisme, det vil si at testiklene ikke har vandret ned i pungen.* «Kryptorkisme» kommer av gr. kryptos «skjult» og orchis «testikkel» og «-isme». På Holbergs tid visste man ikke hvor testiklene hadde gjemt seg. De store anatomene hadde altså ennå ikke dissekert kroppen til en kryptorkist! Kanskje hadde de heller ikke formulert problemstillingen. Beliggenheten til de skjulte testiklene ble ikke oppdaget før etter forfatterens død, på slutten av 1700-tallet. Dét som ville kunne opplyse den fysiske menneskenatur på Holbergs tid, var altså en dødsdømt kryptorkist som ikke ble unnet hvile i hellig jord. Snarere skulle liket fremvises på galgebakken eller hjul og steile, alternativt kunne det skjæres opp på Det anatomiske teater. Kanskje ville steinene, som var blitt lokalisert i nærheten av nyrene, bli innlemmet blant andre naturlige rariteter på Konstkammeret.

Forutsetningen for at kryptorkisten - òg stadssatyrikusen - Holberg unngikk anatomens kniv, var altså at han ikke ble dømt for en kapitalforbrytelse, for eksempel majestetsfornærmelse. Gjennom hele forfatterkarrieren balanserte Holberg på knivseggen; ville hans skjulte regimekritikk bli oppdaget? Komedien om Sganarels frykt for anatomene er blant Holbergs siste. Det er Sganarel som har avslutningsreplikken:

«Jeg med jer andre stemmer i
Og vil min Sorg begrave
Og takker Himlen 10 Gang ti
At jeg beholdt min Mave.»

Replikken har dobbelt bunn: Anatomene klarte aldri å oppdage «Sganarel»s skjulte steiner, eller sensuren hans skjulte satire.

* "Seksualitet og sykdom hos Rousseau og Voltaire - og også om Ludvig Holberg", "Norsk Medisinsk Historisk Forening", Hønefoss 1987

                                                   Theatrum Anathomicum i København. 

En av Thomas Bartholins henrettede forbrytere, som bidrog til professorens opplysning av menneskets lymfesystem. Han hadde nettopp nytt et større siste måltid, noe som førte til at lymfen var fettholdig og melkelignende.