Dagens facebookinnlegg

VAR HOLBERG FEMINIST?

I bestrebelsene på å radikalisere Holberg slik at han blir mer akseptabel for samtiden, fokuseres det gjerne på forfatterens kvinnesyn, som angivelig er svært moderne. I den anledning trekkes gjerne skjemtediktet "Zille Hans Dotters Forsvars Skrift for Qvindekiønnet" frem. Dette skal jeg ikke uttale meg om, siden jeg ikke har studert det. Derimot har jeg studert en rekke andre Holberg-tekster uten å oppdage noe feministisk budskap, snarere tvert imot. Det gjelder blant annet "Den politiske Kandstøber", hvor budskapet er uomtvistelig: Herman von Bremen, mannen, skal råde over Geske, hustruen. Det samme synet fremgår av "Jean de France eller Hans Frandsen".

Jeronimus (dansk form av Hieronymus; bibeloversetteren) uttaler seg kritisk om borgere som sender sønnene på dyre utenlandsreiser: "De samme (sønnene) ere siden efter Moden reist Udenlands, og der efter Moden have glemt bort deres Christendom indtil Catechismum (...)."

Frands, Hans' far, svarer: (...) Skylden er icke hos mig. Min Kone vilde saa have det."

Jeronimus: "Fy! fy! skyd aldrig Skylden paa eders Kone. Naar I beskylder eders Kone for saadant, beskylder I og saa eder selv. Det er haanligt for en Mand, at hand siger, jeg er bleven ødelagt, men det er icke min Skyld; thi min Kone vilde saa have det."

Forhistorien kan ikke misforstås. Magdelone, som skjemmer bort sønnen, ville at han skulle påkostes en utenlandsreise. Dette ønsket ikke Frands, men han rettet seg etter hustruen. Dersom vi sammenholder dette med "Christendom indtil Catechismum", forsynder Frands seg her mot Katekismen, der det, i Hustavlen, står at kvinnen skal være mannen underdanig. Ektemannen har altså plikt på seg til å trumfe sin vilje igjennom, i dette tilfellet at Hans ikke skulle påkostes en utenlandsreise - som for øvrig spolerer ham fullstendig og ruinerer foreldrene. Påbudet om at mannen skal råde over kvinnen, fremgår også av Skapelsesberetningen. Dette peker mot en tilsvarende kontrovers mellom ektemann og hustru senere i komedien. Magdelone roser Hans (Jean) for hans dannelse etter hjemkomsten fra Paris, mens Frands bare blåser av den. Magdelone blir potte sur og sier at hun ikke vil ligge med mannen mer. Alt det Frands lokker (med sex) og smisker; Magdelone er standhaftig. Helt inntil Frands sier at han bare skjemtet med kritikken av sønnens dannelse, da avblåser Magdelone sexnekten. Også denne passasjen kan holdes opp mot "kristendommen", nærmere bestemt Skapelsesberetningen, der det står at kvinnens attrå skal stå til mannen. og han skal herske over henne. Til syvende og sist handler det om Eva som var den som lot seg friste av den forbudne frukten på det herlige treet, og om Adam som gjorde som kvinnen bad om. Passasjen er sentral for flere andre av Holbergs tekster, deriblant "Niels Klims reise til underjorden".

Ludvig Holbergs skrifter kommenterer utsagnet "skyd aldrig Skylden paa eders Kone" slik:

"dette tema, mænd der giver deres kone skylden for deres egne fejl, behandles udførligt i et af Holbergs skæmtedigte: Zille Hans Dotters Forsvars Skrift for Qvindekiønnet (1722), v. 613ff."

Kommentaren hviler på en misforståelse. Det er nemlig ikke Frands, men Magdelone som ønsket at sønnen skulle få en utenlandsreise, åpenbart en feil.

Luthers Haustafel (1840-tallet)