BØYLEKRONENS FORJETTELSE

              Hovedtittelbladet i Christian 4s Biblia, II 

https://digitaltmuseum.no/021025810754/bok/media?slide=2

Mannen i midten med salvingsbuddiken og bøylekronen bærer turban med et ovalt smykke foran, kanskje en edelsten. Fraregnet bøylekronen peker figuren mot profeten Samuel, som var den første som salvet en jødisk konge, først Saul, siden David på Guds bud. Over den enkle kjortelen bærer han en kort cape med bølgekant, som fremtrer som en parallell til «David»s korte kroningscape i hermelin, i begge tilfeller trolig pars pro toto. Capen til «Samuel», slik jeg heretter vil benevne figuren, er i mønstret stoff, altså kostbart klede, for eksempel silke. Samuel er vanligvis fremstilt i enkel kjortel og kappe på bibelillustrasjoner. Silkecapen eller -kappen har ingen ikonografisk presedens. Men dersom capen sees i sammenheng med bøylekronen i «Samuel»s hånd, åpner det for en aktuell dansk referanse. Det var Sjællands biskop som salvet den nye konge, og under seremonien var biskopen iført prektig geistlig skrud.

Jesper Rasmussen Brochmand (1585–1652), som var professor i teologi ved Københavns universitet og sentral under bibelutgivelsen, kan tjene som eksempel. Det var Brochmand som bestilte hovedtittelbladet og de tre andre kobberstikkene av Simon de Pas (Bach-Nielsen). I 1639 ble Brochmand utnevnt til biskop på Sjælland. 28. februar, 1648 døde Christian 4 etter å ha vært konge i 60 år, og Sjællands biskop lukket hans øyne. På grunn av rikets slette finanser ble begravelsen utsatt til 18. november, der Brochmand holdt likprediken. 23.–24. november salvet han Frederik 3 og Sophie Amalie. Samme år ble biskopen portrettert, og det er naturlig å stille spørsmål om det kan ha skjedd i forbindelse med disse storhendingene.

Pipekraven og vingene eller leggene på bispekjolen synes over albaen og den prektige korkåpen. På bordet ligger det som ser ut som en bredbremmet kastorhatt med høy pull og sort plumage, og denne kunne peke mot begravelsen. Hvorvidt korkåpen i så fall først kan ha vært benyttet i begravelsen og siden under kroningen, er jeg ukjent med. Kåpen er interessant fordi den viser hva Sjællands biskop har båret, trolig ved viktige kirkelige seremonier, på 1600-tallet. Stoffet er mønstret eller brosjert silke, og kåpen har bølgekant. En mulig oldenborgerreferanse for «Samuel»s cape kan understøttes av flere forhold. Bak «Samuel» er avbildet en baldakin eller tronhimmel. Det passer inn i en dansk kroningsseremoni, men er ikke forenelig med 1 Sam, 16, som beretter om Samuels salving av David. Det finnes enkelte bibelillustrasjoner der en tronhimmel er avbildet, men det er unntaksvis. En annen detalj som representerer et tydelig ikonografisk brudd, er «Samuel»s pertentlig trimmede, relativt korte skjegg. De gammeltestamentlige profeter er nesten uten unntak avbildet med utrimmet, langt skjegg. Videre er det vanlig å avbilde Samuel med et salvingshorn i tråd med skriftstedet. På tittelbladet er det altså en salvingsbuddike. Fra kroningen til Frederik 3 er det kjent en buddike i gull med emalje og taffelstener; hva som ble brukt under Christian 4s kroning, er jeg ukjent med. Da kobberne til Biblia ble utført, var Hans Poulsen Resen biskop på Sjælland. To forskjellige trykk viser ham i vanlig biskopskjole. Resen ble utnevnt i 1615 og hadde stillingen frem til sin død i 1638; han deltok hverken i kongebegravelse eller kroning. Jeg har heller ikke funnet noe bilde av Peder Jensen Vinstrup (1549–1614), biskopen i Lund, iført korkåpe. Det var Vinstrup som kronet Christian 4 i 1597. Det nærmeste man kommer avbildning av en biskoppelig korkåpe fra tiden for bibelutgivelsen, er så vidt meg bekjent, maleriet av Brochmand fra 1648.