BØYLEKRONENS FORJETTELSE

              Hovedtittelbladet i Christian 4s Biblia, III 

https://digitaltmuseum.no/021025810754/bok/media?slide=2

Til høyre i frisen sitter en ung mann med blikket håpefullt vendt opp mot bøylekronen. Han bærer åpen krone av samme type som «David»; også denne er tydelig fremstilt. Boken foran ham ligger oppslått på «II REGUM CAP. XXIII»; en mindre gutt holder i boken med høyre hånd og har blikket festet på boksiden; kanskje leser han. Figurene sikter til kong Josjia og riksskriveren Sjafan. 2 Kong 22 forteller om Josjia som restaurerte tempelet i Jerusalem. Under arbeidene ble Moses’ gamle lovbok oppdaget. Ypperstepresten Hilkia gav boken til riksskriveren Sjafan, som leste den for kongen. Historisk har det dreid seg om en bokrull, noe enkelte bibelillustrasjoner retter seg etter.

Det er vanlig å anta at Lovboken er identisk med en eldre utgave av Femte Mosebok, Deuterinomium (gresk for «Den andre lovboken»). 5 Mos inneholder avskjedstalen Moses holdt for israelittene, før de skulle krysse Jordan og gå inn i Det lovede land. Selv steg Moses opp på Nebo, der han fikk et utsyn over Kanaan før han døde. I talen minner Moses om at Gud har velsignet israelittene ved Abraham. Han repeterer lovene og påpeker at de danner selve paktsforholdet mellom Gud og folket; han gjentar også de seremonielle påbudene. Israelittenes leder byder folket være lydige, slik at det skal gå dem godt i det nye landet.

Kong Josjia (den historiske Josia, ca. 648–609 f.Kr.) gjorde det som var rett i Herrens øyne og fulgte i sin ættefar Davids fotspor. Da Josjia fikk vite hva som stod i Lovboken, flerret han klærne, eller slik det står i eldre oversettelser, sønderrev sine klær, ved tanken på de gudløse tilstander som rådet i Judariket. Å sønderrive klærne er i Bibelen gjerne uttrykk for sterke følelser som sorg eller anger. Det finnes flere bibelillustrasjoner av skriftstedet, der Josjia flerrer kjortelen åpen over brystet med begge hender.

Fortellingen er utvilsomt bakgrunnen for at tittelkobberets Josjia-figur har fattet et grep om den korte capen og kjortelen under med høyre hånd; det vises en åpning i klærne. Over høyre skulder ligger en lang cape som uttrykk for at kongen har begynt å sønderrive klærne. Figuren, som jeg velger å kalle «Josjia», holder et scepter i venstre hånd.

Josjia befalte Hilkia, Sjafan og noen andre å søke råd hos Herren for ham selv og folket om innholdet i boken. Kongen sa at Herrens harme hadde flammet opp mot dem, fordi fedrene ikke hørte på det som stod i boken og unnlot å gjøre det som er foreskrevet for dem. De henvendte seg til profetinnen Hulda, som forkynte følgende (22):

 

«15 […] Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der, alt det som er nevnt i den bokrullen Juda-kongen har lest. 17 For de har forlatt meg og tent offerild for andre guder. Slik har de gjort meg rasende med sine handlinger. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slukne. 18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene. 19 De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her: at de skal bli til skrekk og forbannelse. Fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, så har jeg nå også hørt, lyder ordet fra Herren. 20 Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du bli forent med dem i graven. Dine øyne skal slippe å se all den ulykken jeg fører over dette stedet.»

 

I kap. 23, som det refereres til på tittelbladet, fortelles det at Josjia sendte bud på Judarikets og Jerusalems eldste. Så gikk han opp til templet, og alle fulgte ham sammen med prestene; hele Jerusalems befolkning. Han leste opp for dem alt som var skrevet i pakts- eller lovboken, som var funnet i templet. Siden sluttet kongen en pakt for Herrens åsyn:

 

«3 […] Folket skulle følge Herren og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. Og hele folket gikk inn i pakten.»

 

Kap. 23 gir en detaljert skildring av Josjias bekjempelse av den hedenske gudsdyrkelsen, der han knuste og brente en rekke kultgjenstander, rev altere og drepte offerhaugprester. Til slutt gav Josjia folket følgende befaling: «’Hold påske for Herren deres Gud slik det står skrevet i denne paktsboken’.» En slik påskehelg var ikke blitt holdt siden dommerne styrte i Israel.

Josjia var ca. 26 år og ikke nødvendigvis en yngling da lovboken ble funnet, men er på flere samtidige hollandske trykk fremstilt som en skjeggløs yngre mann. Han har krone på hodet og scepter i hånden; tittelkobberets «Josjia» viser stor likhet med Josjia på samtidige trykk. Det eneste åpenbare bruddet med andre trykk og det aktuelle skriftstedet er at «Josjia» med lengsel stirrer mot en profetfigur som tilhører en langt eldre tid, som løfter frem en lukket bøylekrone fra bibelutgiverens egen samtid. Både «Josjia»s og «David»s blikk er vendt mot kongesalveren «Samuel» som holder en bøylekrone i venstre hånd. Det er verdt å legge merke til at figurenes åpne kroner er tydelig utformet og at de danner en motsats til den lukkede bøylekrone.

Riksskriveren Sjafan har utvilsomt vært en voksen mann. På enkelte trykk holder barn lovboken opp for Sjafan. På tittelkobberet derimot har et barn overtatt oppgaven med å se i eller lese i lovboken, alternativt om lovboken, noe som adskiller seg fra andre bibeltrykk av skriftstedet og representerer et klart brudd med dette.