BØYLEKRONENS FORJETTELSE - Hovedtittelbladet i Christian 4s "Biblia", IV

https://digitaltmuseum.no/021025810754/bok/media?slide=2

Simon de Pas har understreket at «David» er en gammel mann med langt hår og skjegg. Det fremstår i kontrast til «Josjia» og «Sjafan», en skjeggløs yngling og et barn. Det kan tyde på at kongelig arvefølge er tema, noe som understøttes ved at kongesalveren «Samuel» er avbildet mellom «David» og «Josjia» og «Sjafan»; en kongesalver budsendes vanligvis når en eldre konge dør og en ny skal overta tronen. Det er verdt å merke seg at Josjia opptar plassen der man hadde forventet å finne Salomo, noe jeg vil komme tilbake til.

Det er også verdt å notere seg kjerubbysten på «David»s harpe. Riktignok finnes andre trykk der David er avbildet med harpe med kjerub, men det er ingen regel. Kjeruben på «David»s harpe har dessuten en fremtredende plass; på en så vidt symbolladet illustrasjon kan det ha en spesiell betydning. Kjerubbysten befinner seg nesten rett under Samuels salvingsbuddike, noe som kan oppfattes som en parallell til bøylekronen som rager over «Sjafan» og «Josjia».

Josjia tilhører en senere tid enn David og kan derfor ikke være hans sønn eller arving, skjønt han er av Davids ætt. Avviket fra Skriften føyer seg inn i billedstripens oppsett for øvrig; bøylekronen som Samuel løfter frem, er klart uhistorisk på Davids tid. Det samme gjelder de åpne kronene. Skriften forteller kun at David ble salvet, ikke at han ble kronet. Billedstripen gjengir ikke teksten korrekt, men er komponert av ulike brokker fra Skriften. Det er trolig kongen selv som har bestemt tittelbladets dynastiske tema, arvefølge, som siden er blitt utlagt av den teologiske ekspertise, i første rekke formodentlig Jesper Brochmand, professor ved Universitetet i København. Det finnes knapt noen dansk konge som har blandet seg mer i saker av stor eller liten betydning for riket enn Christian 4.

Billedstripen eller frisen representerer altså tre forskjellige tidsplan: Davids tid, Josjias tid og samtiden (ved de to kronetypene). Det overordnede temaet er: Gammel konge vil etterfølges av ung arving eller sønn, som skal salves og krones med en lukket krone av en geistlig person, som kjenner Guds vilje.

I 1631, da kobberne til Biblia ble bestilt, var overgang fra gammel åpen til ny lukket krone et aktuelt tema i Danmark, noe som kan understøtte hypotesen om at frisens dynastiske motiv refererer til Christian 4, sønnene hans og Oldenborgerætten. 

Da kong David ble gammel, bad han presten Sadok og profeten Natan salve sønnen Salomo og følge ham til Davids trone. Siden hylles Salomo av folket. Gud har på forhånd godkjent valget av Salomo, Davids sønn med Batseba, til tronfølger. 

        David lover Batsjeba at Salomo skal bli konge etter ham, Gerbrand van den Eeckhout, 1646. 

Davids valg av Salomo er altså etter Guds vilje. Tittelkobberets gamle «David» peker mot behovet for å velge en ny konge, og blikket vandrer uvegerlig mot ynglingen og barnet; «Josjia» og «Sjafan» illuderer på ett plan potensielle tronarvinger. Kjeruben eller «rollingen» på harpen inngår også muligens i motivet potensiell arving. Bøylekronen kontra den åpne krone røper bibelutgiverens dynastiske agenda, noe som ansporer til å undersøke muligheten for at Christian 4s egne sønner kan skjule seg bak «Josjia», «Sjafan» og «rollingen».

Simon de Pas mottok oppdraget til kongeportrettet i Biblia i1631, og det ble levert året etter sammen med de tre andre kobberstikkene. I 1631 hadde kongens syv sønner, hvorav de tre eldste var fra ekteskapet med dronning Anna Cathrine, følgende alder:

 Den utvalgte prins Christian, 28 år

 Frederik, 22 år

 Ulrik, 20 år

 Christian Ulrik Gyldenløve, 20 år (med Kirsten Madsdatter)

 Hans Ulrik Gyldenløve, 16 år (med Karen Andersdatter)

 Valdemar Christian, 9 år (med Kirsten Munk)

 Ulrik Christian Gyldenløve, 1 år (med Vibeke Kruse)

Det er nærliggende å tenke at «Josjia» med krone og scepter peker mot prins Christian, som var blitt hyllet som tronarving allerede ti år gammel. Da prinsen giftet seg med Magdalena Sibylla av Sachsen i 1634, året etter bibelutgivelsen, holdt kongen et gedigent bryllup for sin eldste sønn, Det store bilager, som gav gjenlyd over hele Europa og endevendte statskassen. Men det var ikke bare stas med tronarvingen. Da prinsen var regent under Keiserkrigen grunnet farens deltagelse i krigen, innledet han et forhold til adelsdamen Anne Lykke. Hun var enke og skal ifølge kongen ha forledet den 23 år gamle prins til å følge med henne til fornøyelser med dårlig selskap og la land og rike styre sin egen sjø. Christian 4 ble rasende og beordret Anne Lykke arrestert. Kongen var også misfornøyd med sønnens regentskap. Flere forhold kan derfor så tvil om kongens tro på prins Christians egnethet som fremtidig konge. Og selv om kongen umulig kunne vite at tronarvingen skulle dø året før han selv sovnet inn, var det bekymringer knyttet til sønnens livsførsel. I 1632 beskrives kronprinsen som fet av den engelske gesandten Robert Sidney, som traff ham sammen med kongen i Holsten.

                Prins Christian og Magdalena Sibylla; Karel van Mander, 1641-42.

Det skulle vise seg at den utvalgte prinsens utsvevende livsførsel førte til en sviktende helse, og han døde i Tyskland underveis til et kuropphold ved Karlsbad 1647. Det var Christian 4s nest eldste sønn, Frederik, som overtok tronen, da kongen sovnet inn året etter. 

                      Kobberstikk fra 1642, trolig av Simon de Pas.