Denne går til Frode Helland, Arnfinn Åslund, Öde Nerdrum og Einar Duenger Bøhn.
Pipen i «Gengangere»; pervers p… eller nasjonalromantisk rekvisitt?
I «Gengangere» finnes et motiv som kan peke mot Adolph Tidemands maleri «Familielykke», skjønt historien der dette inngår kunne heller kalles «Familieulykke», når man tenker på utfallet av Osvalds oppfostring på Rosenvold.
I første akt er beskrevet en scene med et barn på fars kne, som peker mot det som kan kalles «eventyrforteller-situasjonen», som det finnes flere eksempler på i Ibsens skuespill. Det gjelder Osvalds beretning om dengang Alving lurte sin lille sønn til å røyke pipe, noe som fremkalte ubehag hos gutten. Osvald forteller historien med ord og vendinger som ellers er kjent fra Asbjørnsens eventyr-retorikk:
«Og så husker jeg, jeg kom op på kammeret til far en aften, han var så glad og lystig […] han tog og satte mig på knæet og lod mig røge af piben. Røg, gut, sa han, – røg dygtig, gut! Og jeg røgte alt hvad jeg vandt, alt til jeg kendte jeg blev ganske bleg og sveden brød ud i store dråber på panden. Da lo han så hjertelig godt –»
«Glad og lystig» er typisk eventyrstil, hvor det ene ordet gjentar betydningen til det andre. «Lystig og glad» finnes i flere av Asbjørnsen og Moes eventyr. I oppfordringen om å røyke er det også gjentagelse; videre brukes «dygtig» i den folkelige betydning «kraftig», noe som også er kjent fra eventyrstilen. «Alt hva jeg vandt» er en annen folkelig uttrykksmåte. I eventyrillustrasjonene er langpipen kongens faste tilbehør. Langpipen er for øvrig en vanlig rekvisitt på mange nasjonalromantiske genrebilder, f.eks. hos Tidemand.
Scenen kan tolkes som en henspilling på den nasjonalromantiske føde Osvald og hans generasjon ble flasket opp med. Den svermeriske Osvald er slik sett et av romantikkens barn, som tror at livet er så idyllisk og herlig som i kunsten. Kort sagt som et eventyr eller en ammestuefortelling. Herregården Rosenvold, på ett plan dekknavn for Baroniet Rosendal i Hardanger, peker mot et fjordlandskap som helt fra Wergeland og Tidemands dager frem til vår egen tid har vært et utstillingsvindu for Norges skjønnhet – når det ikke regner.
Rosendal var et arnested for nasjonalromantikken i Norge. Det skyldtes "baronen", Marcus Gerhardt Hoff-Rosencrone, som mesenerte kunstnerne, blant annet dikteren John Paulsen som Ibsen hadde mye kontakt med da han skrev "Gengangere".
Originalen til Tidemands "Familielykke" henger på Oscarshall, "Baroniet Rosendal" (kopi) er malt av Hans Gude.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar