Holbergs komiske helteepos "Peder Paars" – harmløs skjemt eller hvass satire? XX

En herkulisk krigsmann i bærestol

I forrige innlegg trakk jeg frem en rekke detaljer ved Jacob von Tyboe som kan peke mot Christian 4. Pernille, som kommer av «Petronius» og sikter til antikkens store satiriker, forteller at von Tyboe har røde klær og hatt med plumager. Tjenestepiken har kanskje lagt merke til krigsmannen ute i byen, men hun har i hvert fall sett ham når han har vært i Leonoras hus. Sannsynligheten er stor for at Holberg har tenkt det slik at von Tyboe bærer røde klær og hatt med plumager da han ankommer Leonoras hus i Tredje akt, Scene 5. Fremkomstmiddelet er en portechaise, og han har åtte portører. Storhetstiden, årene på krigsmarken, er et tilbakelagt stadium, så von Tyboe er forbi sin første ungdom. Jesper Oldfux sammenligner ryggen hans med gaten Vimmelskaftet i København som går i en bue; han har altså krokete rygg. Til tross for at von Tyboe har nådd en viss alder, går han på frierføtter, og hans tro på egen tiltrekningskraft overfor fruentimmerne er formidabel.

På et tidligere illustrasjonsbilde på hjemmesiden til Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot sitter den aldrende Christian 4 midt blant en rekke andre hovedskikkelser fra dansk historie. Han er kledd i rød jakke og bukse med detaljer i gult eller gull, oldenborgernes våpenfarver, og hatt med plumage eller plumager. Figuren baserer seg på flere malerier fra kongens alderdom, jfr. de siste to innleggene. Hvorvidt museet også har andre kilder til billedfremstillingen, er jeg ukjent med. Kongen hadde stor appetitt på kvinner og fortsatte å avle barn godt inn i alderdommen; i alt 25 skal det ha blitt.

På sine eldre dager bestilte kongen en bærestol. Vi kan altså mane frem et bilde av Christian, 4 slik han fremstår på illustrasjonsbildet, i en bærestol. I et brev av 5. september, 1644, skriver kongen til svigersønnen, rikshovmester Corfitz Ulfeldt:

«Eptherdj Ieg haffuer Nu lagdt En Italiansk Stoll tiil at lade mig berre udi, daa uyl der danske tølppel tyl at mouere den. Huorfor du skaldt lade lede 8 tystøldrager op her y Byen, som sliigdt kan forrette, huilcke uyl kledis och giørris En uys vnderholding om Maneden. Dii skall med Gudtz hielp uel fortiiene begge slags, inden Aarriit.»

Christian 4 trenger åtte bærere til den italienske stolen. Det kan knyttes til følgende replikker i Jacob von Tyboe, der krigsmannen kommanderer portørene med sin tyske tjener Christoff i spissen (min kursivering):

«Tyboe. Halt hal – – – t hal – – – t. (Fløyter i en Piibe) Peiter, Frantz, Jochum, Christoff, Jürgen, Niclas, Henrich, (fløyter igien) Wo seyd ihr Carnalien? Skal jeg holde 6 til 8te Tienere, og dog ingen Opvartning have? Man maa 5 a 6 af de Karle engang hangen lassen, før bliver de icke gode.

(springer udaf Portechaisen og fløyter igien)

Christoff!

Christoff. Wohlgebohrner Herr!

Tyboe. Hvor ere I Hunde henne alle 8te?

Christoff. Der var ingen uden jeg, som fuldte Herren.

Tyboe. Peste de tetebleu. Ihr forfluchte Skabhalsen! har jeg icke sagt hundert million tausend mahl, daß wen ich engrassirt bin in Compagnei mit Frauenzimmer, at I alle 8te skal være tilstæde?

(til Porteurerne, træckende Kaarden)

Hør Porteurs! giebet achtung: Rex um kehrt euch.

(Porteurene vender sig om med Portechaisen.)»

Det er noe usikkert hvor mange portører som faktisk har båret portechaisen med von Tyboe, men det står fast at han krever at de skal være åtte. Det er også usikkert hvor mange portører som har båret stolen med Christian 4, men han har bedt om åtte. Det avhenger blant annet av hvordan punktet «giørris En uys vnderholding» skal tolkes. Dersom det betyr at portørene skal få sitt underhold på slottet, er det nok meningen at de skal bo der. I så fall kan man se for seg at han trenger seks–åtte. Dersom det betyr at de skal få lønn, vil de trolig bli boende der de har bodd før. I så fall må de letes opp hver gang kongen trenger dem, og da kan det tenkes stolen er beregnet på færre bærere.

Vi har altså to personer i røde klær og hatt med plumager som sitter i en bærestol, som det krever åtte mann til å bære. Holberg har lest Christians brev, og har ganske sikkert notert seg åttetallet, som er drøyt hvis man tenker på 1700-tallets portechaise. Det høye antall bærere som von Tyboe fordrer, bidrar til komikken ved krigsmannens entré. For øvrig kan vi notere oss at von Tyboe sier «Rex», konge, i stedet for «rechts», høyre, i sin kommando. Christian 4s portrett er ikke minst kjent gjennom myntene hans. Slik lyder randinnskriften på Corona danicas revers: «REX 1618 NORVEGI VANDALO GOTORU Q».

Von Tyboes bærestol er en «Portechaise», mens kong Christian omtaler sin bærestol som «Italiansk Stoll». Portechaise er innelukket, gjerne med kalesje og vinduer og ble brukt av aristokratiet og det høyere borgerskap fra siste del av 1600-tallet og frem til 1800-tallet. Før dette fantes det en begrenset bruk av bærestol i betydningen portechaise. «Portechaise» kan tyde på fornem fransk opprinnelse. Årsaken til at Christian 4 kalte fremkomstmiddelet «Italiansk Stoll», er ukjent. Vi vet heller ikke hvorfor kongen betinget seg så mange som åtte portører.

Kongens utsagn oppretter en motsetning mellom den italienske stolen og de danske tølperne, tyskøldragerne. Det åpner for at bærestolen er laget i Italia; bærerne, «bondeknølene», søker man derimot hjemme i Danmark, åpenbart i København. I Italia fantes det kompetanse på å lage finere bærestoler. Under kroningen ble paven båret inn i Peterskirken på en bærestol, sedia gestatoria, av flere livrékledde portører, sediari. 

Innretningen, som også ble brukt under andre kirkelige seremonier, hadde sin forløper under det romerske keiserdømme. Det var enkelt sagt en trone eller tronstol anbrakt på bærestenger som hvilte på portørenes skuldre. Paven tronet høyt på sin sedia, synlig for alle. Skikken går flere hundre år tilbake i Kirkens historie og opphørte på 1900-tallet. Det er lite sannsynlig at Christian 4 er blitt båret rundt i København i en versjon av en sedia gestatoria. Det er mer sannsynlig at bærestolen har lignet på en portechaise. Hvordan kongens «Italianske Stoll» har sett ut, får være et åpent spørsmål.

Det er også uklart hvordan kongens uttalelse «Dii skall med Gudtz hielp uel fortiiene begge slags [livré og underholdning] inden Aarriit.» skal forstås. Det kan bety at kongen utber seg Guds hjelp for at han stadig er i live når stolen ankommer fra Italia innen året er omme, og bærerne får vise hva de duger til.

Det fremgår at Tyboes ene tjener, Christoff, er tysk. Navnene på de øvrige bærerne – Peiter, Frantz, Jochum, Jurgen, Niclas, Henrich – kan samlet også peke mot Tyskland, selv om Frantz betyr franskmann. Von Tyboe kommanderer og kommuniserer med bærerne som om de var soldater, på tysk-dansk. Det samme må Christian 4 ha gjort, som benyttet leiesoldater i sine kriger, spesielt tyske. Vi får tro kongen behersket tysk bedre enn Jacob von Tyboe, men til sistnevntes forsvar må det nevnes at han er en komediefigur. Vi har altså to personer kledd i røde klær og hatt med plumager, som befraktes i København i bærestol av åtte portører og kommanderer sine «soldater» på tysk eller tysk-dansk. Samme to personer har utvist et usannsynlig krigsmot under beleiring og store slag og skremt vettet av fienden med sitt vrede ansikt. Siden lever de på minnene om sin oppskrytte innsats i krigen, som er blitt hausset opp av folk som tjener på smiskingen òg spionerer. 

Både i Christian 4s og Jacob von Tyboes tilfelle ender jakten på krigsryets opprinnelse i Brabant eller Holland. Det er i Brabant og Holland den stortalende soldat skal ha utfoldet sitt sagnomsuste mot, som kan bevitnes av folk i hele Holland. Det er hollendere som har levert billeddokumentasjonen av Christians 4s seierrike oppvisning i Kalmarkrigen. Når det gjelder Karel van Mander 2s billedtapeter, peker de tilbake til brabantsk og flamsk ekspertise på billedvev. Karel van Mander 3 har malt kjempebildet av den herkuliske krigsmannen til hest, iført røde klær, hjelm med plumage og med pistol og sverd i hendene. I fonden sees stormen på Kalmar; voldsomme røykskyer stiger opp fra byen. Maleriet er fra ca. 1643, året før kongen bestilte bærestol, på et tidspunkt da han var betydelig overvektig. Christian 4 døde i 1648.

Avslutningsvis i denne oversikten over likheter mellom Jacob von Tyboe og Christian 4 kan det nevnes at de utvekslet portretter med konger og var overtroiske (jfr. «Jacob von Tyboe Eller Den stortalende Soldat (5) – hva er typisk for en person fra Thy?», 26.09.2017.

Christian 4s biograf, Holberg, har under pseudonymet Hans Mikkelsen skapt en komediefigur, den stortalende soldaten Jacob von Tyboe, som fremviser en rekke likheter med Danmark-Norges mest berømte konge. Det kan utelukkes at alle disse likheter er tilfeldige. Jacob von Tyboe er et satirisk portrett av Christian 4 og avslører Holberg som regimekritiker.