"Norske Mysterier" (1851) II

Døren til Karis hus er "furet og graanet af Vinden, der paa sine Toure fra Hovedstaden har larmet paa den siden 'Ofsens'* Dage." Noten forteller at gamle folk i dalen bruker "denne ødeleggende Vandflom (Mai 1789)" i sin egen spesielle tidsregning. Storflommen det henvises til, rammet flere dalfører i Sør-Norge, deriblant Gudbrandsdalen, i 1789. Men det er en feil i noten: Katastrofen inntraff ikke i mai, men i juli, mer presist: 21-23. Det kan utelukkes at selværen Botten-Hansen ikke har kjent den riktige datoen, det betyr at forfatteren har lagt inn en bevisst feil. Det ansporer til videre undersøkelser av Karis hus. 
      Det som har ført til dørens uttalte elde, er larmende vinder som har foretatt "Toure" fra hovedstaden. Dette kan gi assosiasjoner til folk fra hovedstaden som gjør turer, såkalte turister, til bondebygda, for eksempel Gudbrandsdalen (jfr. referansen til Thomas Bennett i omtalen av Slaget i Kringen). Ekspedisjoner eller studieturer i den hensikt å samle folkeminne eller bare la seg inspirere til å skape nasjonal kunst, var populært på midten av 1800-tallet. En annen assosiasjon er åndelige hovedstrømninger som har blåst fra Christiania helt opp til Sel i Gudbrandsdalen, vinder som opprinnelig kommer fra Kontinentet. At vinden har "larmet", kan si noe om strømmens eller åndsretningens karakter; årstallet 1789 underbygger dette; det var dette året Den franske revolusjon begynte. 
      I kjølvannet av Den franske revolusjon fulgte romantikken, en periode som i Norge gjerne betegnes nasjonalromantikken og som er et av hovedtemaene i Norske Mysterier. Den mest kjente datoen under Den franske revolusjon er 14. juli, da pariserne stormet Bastillen. Men den første datoen som tillegges vekt er 5. mai, da generalstendene møttes i Versailles. Her begynte man å debattere forsamlingens virkemåte og stemmeordning, noe som førte til dannelsen av en nasjonalforsamling. Dette skjedde i løpet av juni. At Botten-Hansen henlegger Storofsen til mai, kan være en henspilling på opptakten til Den franske revolusjon. 

To dramatiske hendelser i 1789:  

                                            Storofsen i Sør-Norge.

Stormen på Bastillen.

Karis hus, hvis dør beskrives som furet og grånet, er oppført rett etter 1789. Det er vanskelig å anslå hvilken tid nåtidsplanet i romanen sammenfaller med; 1825-30 er en omtrentlig tidsangivelse. Det betyr at huset ikke er spesielt gammelt, og at det er "vinden" fra hovedstaden som er skyld i inntrykket av elde. Det bestyrkes av den innledende karakteristikk av huset: "et Huus saa gammelt, som noget i Walter Scotts Romaner, og det seer saa øde ud, at jeg kunde fristes til at lade Uglerne tude i Fjeldet oven over det, hvis ikke en stor Del Romancediglere allerede havde vænnet Læserne saa aldeles til Ugletuden, at de derved hverken skræmmes eller stemmes romantisk". Karis hus kan altså henføres til en romantisk illusjon; en fiktiv kunstig verden. Det betyr ikke at ikke virkeligheten, inklusive den historiske, inngår i Botten-Hansens beskrivelse av hjemtraktenes landsens forhold.

      Den "ødeleggende Vandflom" gir assosiasjoner til syndfloden, slik sett kan det hevdes at Botten-Hansen trekker en linje fra Den franske revolusjon, som ble innledet i mai 1789, til syndfloden, vannmassene Gud sendte som straff fordi ondskapen hadde øket på jorden. Syndflodstemaet er sentralt i Ibsens dikt «Til min ven, revolutions-taleren!» (1869), der han oppfordrer radikalerne - de revolusjonære - til å sørge for at syndflodshistorien gjentas. Dette kan skje ved at radikalerne stiller med menn og talere; da vil disse sørge for «vandflom til verdensmarken»; selv vil dikteren legge «torpédo under Arken». 

      Karis hus ser ut som det er like så gammelt som noe i Walter Scotts romaner, det vil si fra middelalderen, Scotts - og romantikkens - favorittperiode. At det er noe fordekt ved skildringen, fremgår av opplysningen som følger like etter om at bygningen ikke er eldre enn fra 1789. Også det forhold at man har benyttet glassruter, vitner om at huset, så fremt det ikke dreier seg om et slott, er yngre enn middelalderen, helst ikke eldre enn 1700-tallet. 

                       Typisk romantisk tablå (Dryburgh Abbey i Skottland).  

At Karis hus ser så øde ut at Botten-Hansen mener ugletuting burde inngå i beskrivelsen, er også en romantisk klisjé. Slik det fremgår av Ibsens illustrasjon, ligger huset tett inntil veien, og som vi senere får vite, tilbyr gamle Kari husrom til de reisende.

Ibsens tegning av Karis hus (xylografi).