Paul Botten-Hansen, Norske Mysterier (1851) IV
Mot slutten av første kapittel bestyrkes inntrykket av en negativ fremstilling av fyrsten; et lands overhode eller konge. På grunn av øvrighetens krav om at folket skal betale skatter og avgifter av de ulike næringer, er ferdesfolk som driver med handel og håndverk kommet i vanry. I Norske Mysterier er riktignok kongens makt blitt blitt betydelig redusert, og det er formannskapet som er den stedlige øvrighet sammen med fogden. Med introduksjonen av "Formandskabet" kan romanhandlingen tidfestes til en gang etter 1838 da formannskapslovene, som ble vedtatt i 1837, trådte i kraft. Den øverste myndighet er altså Stortinget, uaktet kongens vetorett ikke falt bort før i 1884. Til tross for den aktuelle politiske situasjon i landet er den hårde fyrste et gjennomgangsmotiv i romanfragmentet.
Prøver på romanifolkets metallarbeider.
Fyrster har altså politispioner ute for å legge feller for "Frihedens tolvhovede Trold". At den grumme fyrste skulle være mindre trollete enn frihetens representanter, er lite sannsynlig. Følgende regnestykke kan oppstilles: Fyrster har ett trollehode, "friheten" tolv. Dette leder til følgende resonnement: Under småkongetiden da folket ble styrt av flere trollehoder, nød ferdesfolk større gjestfrihet enn under enekongetiden. Innskjerpingen av handelsrestriksjoner i Norge inntraff under unionstiden og kan således knyttes til danskekongen (jfr. innlegg 15.12). Når et land styres av ett hode, er det behov for politispioner som kan forfølge dem som representerer de tolv hoder og friheten, som altså truer fyrstens hegemoni, deriblant retten til å skattlegge folket. Hvem er så det tolvhodede trollet?
Senere i fragmentet beskrives Morten knappestøpers ulike metallarbeider som er støpt av gamle danske kongemynter i sølv og massive skospenner, og her er tolvtallet sentralt. Det dreier seg til dels om klenodier, blant annet en brudekrone, som kan defineres som regalier. Betydningen av tolv er tilsvarende klar i teksten: Det viser til Israels tolv stammer. Foreløpig skal det bare kort nevnes at selv om Danmark-Norge ble styrt av én konge under unionstiden, var denne frem til eneveldets innførelse i 1660 underlagt Riksrådet i flere viktige saker. Til kroningen i 1596 fikk Christian 4 laget en kongekrone av middelaldertype med tolv takker; disse symboliserer Israels tolv stammer. Før kronen ble satt på monarkens hode, måtte den berøres av alle riksrådene. Dette var tegnet på at kongen, som hadde underskrevet en håndfesting, styrte med Riksrådets godkjennelse.
Christian 4s krone.
Christian 4 foregrep på flere vis enevoldskongens suverenitet ved å trumfe sin vilje igjennom overfor Riksrådet, og hans regime kan oppfattes som et forstadium til eneveldet. For Christians etterfølger, Frederik 3 - enevoldskonge etter 1660 - var det maktpåliggende at hans eldste sønn, Christian, under kroningen skulle ha synlige tegn på at han hadde arvet tronen. Til tross for rikets vanskelige økonomiske situasjon ble det derfor bestilt nye kronregalier, først og fremst en gullkrone med bøyler, som skulle vise at makten nå lukket seg om seg selv, det vil si om enevoldsarvekongen. Skjønt det er ikke riktig å snakke om «kroning. Da Christian 5 besteg tronen i 1670, hadde han før sin inntreden i Frederiksborgs slottskirke kronet seg selv som Guds utvalgte. Det fantes nemlig ingen undersåtter som var «dygtig, capable og suffisant til at sætte Kronen paa Kongens Hoved». (Inge Adriansen, (2003): Nationale symboler i Det Danske Rige 1830–2000.)
Christian 5s krone.
Antall trollehoder er også tema i Peer Gynt, som for en stor del bygger på stoff fra Norske Mysterier. Det første Dovregubben bringer på banen ved Peers ankomst til berghallen, er dennes potensial for å bli konge:
"Sandt nok, han har kun et eneste Hode;
men Datter min har jo heller ikke fler.
Tre Hoders Trolde gaar rent af Mode;
selv Tvehoder får en knappt Øje paa,
og de Hoder er endda kun saa som saa."
Rammen rundt uttalelsen er altså de dynastiske forhold inne i berget – som speiler situasjonen blant de nasjonalistiske nordmennene utenfor berget. Det er nærliggende å tolke de utdaterte tre hoders trollene som en henspilling på den gamle unionen mellom de tre kongerikene Danmark, Norge og Sverige, nemlig
Kalmarunionen, som med en rekke avbrudd for Sveriges del varte fra 1389 til 1521. Dersom Kalmarunionen ennå hadde stått ved lag, ville et troll med tre hoder vært å foretrekke fremfor Peer, som bare har ett. Skjønt han påstod at han var et tre hoders troll overfor de tre seterjentene han traff rett før scenen med Dovregubbens hall. Et trehodet troll ville kunne bære tre kroner – én for hvert kongerike. «Tre kroner» pranger for øvrig i Christian 4s våpenmerke, noe som gav anledning til stor misnøye i Sverige. Men da Peer Gynt utkom, var en union bestående av alle de tre nordiske landene ikke lenger aktuelt. Den siste som hadde prøvd seg i den retning, var faktisk Christian 4 da han innledet Kalmarkrigen, hvor målet var å tilegne seg alle de tre kronene i Norden.
Heller ikke tvehoder er det mange igjen av, og de som ennå eksisterer, står
det ikke så bra til med. Dobbeltriket Danmark-Norge er en saga blott på
denne tiden, og unionen mellom Sverige og Norge viste faretruende tegn
til krakelering. Eller kløyving. Da Ibsen arbeidet med Peer Gynt, var det nasjonalstatens tid ikke bare i Norden, men i hele Europa. Så det er liten tvil om at Dovregubben følger med i tiden.
Prøver på romanifolkets metallarbeider.
Fyrster har altså politispioner ute for å legge feller for "Frihedens tolvhovede Trold". At den grumme fyrste skulle være mindre trollete enn frihetens representanter, er lite sannsynlig. Følgende regnestykke kan oppstilles: Fyrster har ett trollehode, "friheten" tolv. Dette leder til følgende resonnement: Under småkongetiden da folket ble styrt av flere trollehoder, nød ferdesfolk større gjestfrihet enn under enekongetiden. Innskjerpingen av handelsrestriksjoner i Norge inntraff under unionstiden og kan således knyttes til danskekongen (jfr. innlegg 15.12). Når et land styres av ett hode, er det behov for politispioner som kan forfølge dem som representerer de tolv hoder og friheten, som altså truer fyrstens hegemoni, deriblant retten til å skattlegge folket. Hvem er så det tolvhodede trollet?
Senere i fragmentet beskrives Morten knappestøpers ulike metallarbeider som er støpt av gamle danske kongemynter i sølv og massive skospenner, og her er tolvtallet sentralt. Det dreier seg til dels om klenodier, blant annet en brudekrone, som kan defineres som regalier. Betydningen av tolv er tilsvarende klar i teksten: Det viser til Israels tolv stammer. Foreløpig skal det bare kort nevnes at selv om Danmark-Norge ble styrt av én konge under unionstiden, var denne frem til eneveldets innførelse i 1660 underlagt Riksrådet i flere viktige saker. Til kroningen i 1596 fikk Christian 4 laget en kongekrone av middelaldertype med tolv takker; disse symboliserer Israels tolv stammer. Før kronen ble satt på monarkens hode, måtte den berøres av alle riksrådene. Dette var tegnet på at kongen, som hadde underskrevet en håndfesting, styrte med Riksrådets godkjennelse.
Christian 4s krone.
Christian 4 foregrep på flere vis enevoldskongens suverenitet ved å trumfe sin vilje igjennom overfor Riksrådet, og hans regime kan oppfattes som et forstadium til eneveldet. For Christians etterfølger, Frederik 3 - enevoldskonge etter 1660 - var det maktpåliggende at hans eldste sønn, Christian, under kroningen skulle ha synlige tegn på at han hadde arvet tronen. Til tross for rikets vanskelige økonomiske situasjon ble det derfor bestilt nye kronregalier, først og fremst en gullkrone med bøyler, som skulle vise at makten nå lukket seg om seg selv, det vil si om enevoldsarvekongen. Skjønt det er ikke riktig å snakke om «kroning. Da Christian 5 besteg tronen i 1670, hadde han før sin inntreden i Frederiksborgs slottskirke kronet seg selv som Guds utvalgte. Det fantes nemlig ingen undersåtter som var «dygtig, capable og suffisant til at sætte Kronen paa Kongens Hoved». (Inge Adriansen, (2003): Nationale symboler i Det Danske Rige 1830–2000.)
Christian 5s krone.
Antall trollehoder er også tema i Peer Gynt, som for en stor del bygger på stoff fra Norske Mysterier. Det første Dovregubben bringer på banen ved Peers ankomst til berghallen, er dennes potensial for å bli konge:
"Sandt nok, han har kun et eneste Hode;
men Datter min har jo heller ikke fler.
Tre Hoders Trolde gaar rent af Mode;
selv Tvehoder får en knappt Øje paa,
og de Hoder er endda kun saa som saa."
Rammen rundt uttalelsen er altså de dynastiske forhold inne i berget – som speiler situasjonen blant de nasjonalistiske nordmennene utenfor berget. Det er nærliggende å tolke de utdaterte tre hoders trollene som en henspilling på den gamle unionen mellom de tre kongerikene Danmark, Norge og Sverige, nemlig
Kalmarunionen, som med en rekke avbrudd for Sveriges del varte fra 1389 til 1521. Dersom Kalmarunionen ennå hadde stått ved lag, ville et troll med tre hoder vært å foretrekke fremfor Peer, som bare har ett. Skjønt han påstod at han var et tre hoders troll overfor de tre seterjentene han traff rett før scenen med Dovregubbens hall. Et trehodet troll ville kunne bære tre kroner – én for hvert kongerike. «Tre kroner» pranger for øvrig i Christian 4s våpenmerke, noe som gav anledning til stor misnøye i Sverige. Men da Peer Gynt utkom, var en union bestående av alle de tre nordiske landene ikke lenger aktuelt. Den siste som hadde prøvd seg i den retning, var faktisk Christian 4 da han innledet Kalmarkrigen, hvor målet var å tilegne seg alle de tre kronene i Norden.
Heller ikke tvehoder er det mange igjen av, og de som ennå eksisterer, står
det ikke så bra til med. Dobbeltriket Danmark-Norge er en saga blott på
denne tiden, og unionen mellom Sverige og Norge viste faretruende tegn
til krakelering. Eller kløyving. Da Ibsen arbeidet med Peer Gynt, var det nasjonalstatens tid ikke bare i Norden, men i hele Europa. Så det er liten tvil om at Dovregubben følger med i tiden.
Dovregubben på fantestien etter at satsingen på hjemme- eller fjellvirket tekstilproduksjon har slått feil - en utilslørt hentydning til Christian 4s etablering av tekstilmanufakturer, deriblant silkeverk, i Danmark, som ble lagt ned med store tap etter relativt kort tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar