Paul Botten-Hansen, Norske Mysterier (1851) VI / Holbergs "Libr. III. Epigramm. 82" (Moralske Tanker, 1744) IV

Når alle (soldatene) opptrer samlet (under generalens kommando), oppnås altså styrke og herlighet, men, fortsetter Holberg, ved usamdrektighet må allting vakle og kullkastes. Nok en gang dukker forestillingen om herlige Babylons fall opp. For å illustrere poenget nevner Holberg ordspråket "naar Skibsfolkene ere u-eens, gaaer Skibet i Grund". Jeg kjenner ikke hvilket ordspråk Holberg refererer til, men betydningen må være at på et skip må sjøfolkene underkaste seg kapteinens kommando, liksom soldatene generalens i krigen. Det er således ikke snakk om at soldatene eller skipsfolkene er enige seg imellom, utover at de skal rette seg etter øverstkommanderendes vilje. Her trekker Holberg linjen til et sitat av "Poeten", som er andre gang han omtaler poeter, denne gang altså en spesiell poet: 

"– – – Postqvam discordia tetra
Belli ferratos postes portasqve refregit."

"Etter at all den heslige tvedrakt har sprengt krigens jernbeslåtte stolper og porter". (Kommentarer / Ludvig Holbergs skrifter - LHS)

Poeten er den romerske dikter Quintus Ennius (239 f.Kr-169 f.Kr.), hvis hovedverk Annales (bevart i fragmenter) skildrer Romas historie. Ennius regnes som den romerske diktekunsts far og er svært ofte blitt sitert. Det er Ennius  som har introdusert eposets versemål, daktylisk heksameter, i romersk diktning. Ennius fulgte i epostradisjonen etter Homer. Et epos (av gresk "epos": "fortelling") er et lengre dikt som forteller den angivelig heroiske historien til et folk og antas å være den aller eldste litterære genre. Eposet legitimerer vanligvis det enkelte folks storhet i forhold til andre folk gjennom poetisering av en nasjonal tradisjon om historien der det mytiske utgjør en vesentlig del. Handlingen er gjerne sentrert rundt en helt. Et folk som ønsker å gjøre seg et navn, for å vise til Babels-myten, trenger en poet eller skald som kan herliggjøre dets historie. 

                   Vergil mellom historiens muser Clio og Melpomene.

Antikke dobbeltbyster av Ennius og Vergil.



Vergil (70 f.Kr.-19 f.Kr.) følger i tradisjonen etter Ennius som romersk nasjonsskald - imperiedikter er kanskje et bedre ord - og har benyttet seg av Annaler i stor utstrekning. De siterte linjer har funnet veien til Aeneiden, der de er svakt endret:

"Belli ferratos rumpit Saturnia postis" / "Saturn's daughter burst open the iron-bound gates of war" (H. Rushton Fairclough)

"Krigens jernbeslåtte stolper og porter" viser til de to portene i Janustempelet på Forum Romanun. Disse stod åpne når det var krig og lukket under fred. På grunn av Romerrikets ekspansive politikk var portene sjelden lukket. Holberg innleder Ennius-sitatet som følger: "Hid henhører også Poetens etc.", og det er naturlig å oppfatte det slik at leddene allting må vakle og kullkastes, skip går til bunns og porter sprenges jevnstilles. Ennius' linjer er i utgangspunktet kun en poetisk omskrivning av at portene i Janustempelet blir åpnet under krig. Holberg derimot føyer ved nevnte jevnføring til en annen detalj: maktforholdene i Romerriket. Akkurat som i en hær og på et skip må den strengeste samdrektighet, det vil si kustus, råde i Romerrikets enkelte deler, fortrinnsvis i provinsene for at rikets styrke og herlighet skal opprettholdes og portene i Janustempelet holdes lukket. Ved usamdrektighet og krig kan portene smadres / Romerriket gå i oppløsning.

Også Horats siterer Ennius' linjer i Satirer 1, 4, der han drøfter genreproblematikk og sin egen - satirikerens - rolle. Det er nærliggende å anta at dette inngår i bakgrunnen for Holbergs bruk av Ennius-sitatet; også i Peder Paars - en travesti på Aeneiden - siterer Holberg fra Horats Satirer 1, 4.

Veggmaleri som forestiller Mesenas omkranset av Horats til venstre og Augustus til høyre.

Horats hevder at han slett ikke regner seg blant de han mener er verdige til å kalles poeter. Det er ikke nok bare å produsere et vers, eller om en person skriver i samme stil som ham på grensen til dagligtale. Tittelen poet bør reserveres for den som har talent, en guddommelig sjel og evnen til å uttrykke seg på en prektig måte. Hvis en versifisert tekst, for eksempel en komedie eller satire, kan omdannes til prosa ved bare å stokke om på ordstillingen eller forstyrre metrumet, adskiller denne seg fra de siterte linjer av poeten Ennius. Sistnevnte kan nemlig ikke omdannes til prosa eller virkelighetsbeskrivelse ved å endre ordstillingen. Sammenligningen kan forstås slik at Ennius' linjer er lutter poesi uten den fjerneste likhet med virkeligheten. Det som ved første øyekast fremstår som Horats' ærbødige ros av poeten Ennius, kan således på et dypere plan tolkes som satirikerens giftige kritikk av historieskriveren Ennius.
Når det gjelder Holberg, vet han at det herlige Romerriket og Janustempelet med de sterke portene vaklet og falt og at skip, konge- og handelshus kan gå til bunns.