Kommentarer til Den politiske Kandstøber VI

Etter diskusjonen om Det tysk-romerske rikes maktpolitiske interesser, som Herman von Bremen omtaler som fremmede, det vil si utenlandske, saker, mener han Collegium Politicum bør gå over til å snakke om Hamburg. Uttalelsen gir Hamburg status som land, og prosjektene kannestøperen foreslår, står da også i stil med dette. I begge tilfeller dreier det seg om storhetsmani. Collegium Politicum med Herman von Bremen / kretsobersten i spissen ønsker å ha innflytelse over Det tysk-romerske rike, liksom kretsoberst Christian 4, og Herman tar til orde for at byen Hamburg skal bli en kolonimakt, noe resten av kollegiet med unntak av verten, Jacob von Lybek, som vil at alle skal bli hjemme og drikke i hans vertshus, slutter seg til. Den som næret store forhåpninger om oversjøisk handel, var Christian 4. Dette skjedde riktignok i Danmark, men det er liten tvil om at Hamburg i Den politiske Kandstøber på ett plan speiler Danmark i kraft av å være betydelig mindre enn Det tysk-romerske rike. Essensen i Collegium Politicums samtaler er: Noen som er små, ønsker å være store. Det finnes knapt en bedre beskrivelse av Christian 4 enn jakten på storhet for seg og sitt rike. 

"Victor", et av Christian 4s orlogsskip. I 1599 seilte "Victor" til Kola med kongen om bord.

Kannestøperens «Casteller i Luften» – slik omtales planene av konen, Geske – er som en blåkopi av Christian 4.s ostindiske eventyr, hvori inngår grunnleggelsen av Ostindiske Compagni, som var formet etter mønster av det hollandske ostindiakompaniet. Herman von Bremen råder til at Hamburg skaffer seg "Steder" i India og argumenterer som følger: "hvorfor skulde icke Kongen af Indien unde os saa vel Handel som Hollænderne, hvilcke har intet at føre did hen uden Ost og Smør, som gemeenligen blir fordervet paa Vejen". Uttalelsene peker mot viktige sider av den danske ostindiahandelen. «Steder» i India kan vise til grunnleggelsen av den danske kolonien Tranquebar og «Kongen af Indien» til «keiseren» av Ceylon, som spilte en viktig rolle i forkant av den danske ekspedisjonen til Ostindia i 1618.

      I 1616 opprettet Christian 4 et ostindisk kompani. Det slet med å komme i gang, men etter at en hollandsk kjøpmann dukket opp hos kongen i november året etter, begynte ting å skje. Holberg ofrer mye plass på vedkommende person i Dannemarks Riges Historie.Nedenstående baserer seg i hovedsak på Holbergs tekst.

Marselis Boshouwer var opprinnelig underkjøpmann, og hadde fått i oppdrag av «Staterne» og prins Maurits av Oranien å slutte en handelsavtale med Keiseren av Ceylon. Oppdraget ble utført til begge parters tilfredshet, og Boshouwer gikk inn i keiserens tjeneste, hvor han raskt steg i gradene. Blant hans mange titler var «Prinds», «Geheime-Raad» og «General-Amiral», og man kommer unektelig til å tenke de mange titlene Niels Klim erhverver under jorden. Holberg har selv sett et brev til kong Christian, der hollenderens «Prægtige Titler» er listet opp. Brevet er datert «Capo de bona Speranza d. 27 Julii 1619». Etter at Boshouwer hadde levd en stund i slik anseelse, fikk han lyst til å reise til Holland for å vise sine landsmenn hvilket «stort Dyr» han var blitt. Men «Prindsen af Migomme» fikk sanne ordet om at man ikke blir profet i eget land.

Thi Hollænderne kunde ikke saa hastig faae denne Metamorphosin i Hovedet, at en Under-Kiøbmand naturlig Viis paa 2 eller 3 Aar kunde blive Prinds, og derfor ikke vilde giøre ham den Høitid, som ham meenede sig at tilkomme.     

Boshouwer, som uten tvil hadde hørt om danskenes arbeid med å stifte et ostindisk kompani, meldte seg hos Christian 4 og tilbød seg å skaffe ham den ceylonske handel. Boshouwer, som overalt titulerte seg som prins av Migomme, sluttet en kontrakt med Christian 4 på vegne av keiseren av Ceylon. Med dette innledes kongens ostindiske eventyr; hollenderen setter samme år kursen mot Ceylon om bord på et stort skip og får med seg en jakt på ferden. 

Hollandsk admiral møter "keiseren av Ceylon" på begynnelsen av 1600-tallet.

Med samme mål i sikte seiler også en flåte bestående av fem krigsskip og en jakt, under kommando av admiral Ove Giedde. Skipene ankommer til Ceylon etter 22 måneders besværlig reise, så det er å håpe at de ikke førte med seg ost og smør. Det hører med til historien – også slik Holberg forteller den – at Boshouwer døde før kontrakten var blitt ratifisert av keiseren. Da denne fikk høre om hollenderens død, nektet han å gi sitt samtykke til traktaten Boshouwer hadde lokket Christian med. Ja, keiseren nektet uttrykkelig for å ha gitt ordre til sådan underhandling. Ove Giedde følte seg naturlig nok bedratt, og «lod han confisquere Boshouwers Midler for den Skade og Omkostning, han havde bragt Riget udi.»

                         Admiral og oppdagelsesreisende Ove Giedde.

Så langt Holbergs fortelling. Kildene kan tyde på at Boshouwer var, om ikke en sjarlatan, så i hvert fall en som lovet mer enn han kunne holde. Heller ikke «keiseren av Ceylon» stod til forventningene; Ceylons hersker var nemlig slett ikke «keiser», men «rajah». Dette visste nok hollenderne, men Christian 4 lot seg altså lure. Resultatet av underhandlingene med rajahen var skuffende; ifølge Steffen Heiberg (Christian 4. - en europæisk statsmand) dreide det seg om «nogle relativt likegyldige handelsbegunstigelser». Benito Scocozza (Christian 4.) kommenterer at kongen ved Ove Gieddes tilbakekomst våren 1622 måtte innse «at det store ceylonske eventyr havde været et luftkastell». Det er således flere ting som taler for at Hans Høyhet Kretsoberstens planer (jfr. Peiters uttalelse "havde hans Høyhed ikke tilladt ham at kiende mig, thi han havde en Mine som en Kreds-Oberst") om at Hamburg skal innlede handelsforbindelser med kongen av India, er en hentydning til Hans høyhet kretsoberst Christians forsøk på å opprette ditto mellom Danmark og «keiseren» av Ceylon. Like lite som det var noen keiser på Ceylon, fantes noen konge av India.  

      Også Hermans planer om at Hamburg skal erhverve byer i India, har sin parallell i historien om det danske ostindiaeventyret. På grunn av det magre resultatet hos rajahen på Ceylon seilte Giedde videre til Kormandelkysten i India. Her hadde jakten som deltok på ekspedisjonen, «Öresund», strandet etter å ha vært i kamp med portugiserne. Giedde og Roelant Crappé, en hollender i kongens tjeneste, klarte å bevege fyrsten av Tanjore til å overdra den lille indiske byen Tranquebar til Christian 4 og innvilge Ostindiske Compagni særlige privilegier. Bakgrunnen for denne velvilje var indernes behov for dansk militærhjelp mot portugiserne. Erhvervelsen av den indiske byen – ifølge Holberg opprinnelig en landsby –  kunne likevel ikke berge kongens drøm om en innbringende dansk ostindiahandel, som i stedet ble et gedigent pengesluk.

---