Kommentarer til Den politiske Kandstøber XVI
I Kjærlighedens Komedie beiler poeten Falk og grosserer Guldstad til den samme unge kvinnen, Svanhild. Falk beskylder Guldstad for å ville friste Svanhild med "Mirakelmidlet Mynt":
"Som laaner mangen middelaldersk Enke
Sankt Gjertruds Gyldenglorie til Pynt."
I Kjærlighedens Komedie er det flere navn som er hentet fra fugleriket. Det gjelder åpenbart Falk og Svanhild, og i tillegg finnes en Frøken Skjære. Her kunne man nesten snakke om metamorfoser, og det er liten tvil om at Holbergs Metamorphosis inngår i bakgrunnen for Ibsens komedie. Akkurat som skjæren eller skaden i Metamorphosis, som blir forvandlet til taletrengt barberer med hvass rakekniv, plaprer Frøken Skjære i vei, og det er vel verdt å lytte til den tilsynelatende intetsigende talestrømmen (jfr. for øvrig innlegget fra 30.4. der sammenhengen mellom barbereren/rakekniven/skjæren og satiren behandles). Sankt Gjertrud inngår i samme tradisjon som gjertrudsfuglen, og i forrige innlegg drøftet jeg muligheten for at det er denne tradisjonen som danner bakgrunn for Holbergs valg av Geske (av Gertrud) som navn til fru kannestøper von Bremen.
Gjertrud-figuren bringer tanken hen på flere forhold. Et utskåret og forgyllet trestykke kan gi et vakkert inntrykk, men når forgyllingen skaller av, blir kun det døde trevirke tilbake. Uttrykket "Glansen/forgyllingen er gått av st. Gjertrud" kan tyde på at figuren har vært grovt tilhugget, ja, kanskje har det i noen tilfeller dreid seg om en malt og forgyllet tretavle eller -støtte. I så fall har ikke den avskallede st. Gertrud utgjort noe vakkert syn. Den formodede tradisjonen med å sette opp bilder av st. Gjertrud langs veiene tilhører middelalderen, og det kan antas at en del av disse har vært enkelt utskåret, motsatt skulpturer som har stått inne i kirker og klostre.
De antatte utendørsbildene av st. Gjertrud kan minner om en annen trefigur, nemlig den antikke greske hermen, som Holberg nevner i flere skrifter i form av forskjellige versjoner av uttrykket "non e quovis ligno Mercurius fingi potest" ("ikke ethvert stykke tre kan brukes til å gjøre en Merkurstatue"). En herme var som st. Gjertrud-støttene oppstilt langs veiene. Den forestilte de reisendes gud, Hermes/Merkur, og det var bare hodet og en fallos som var tydelig utskåret/-hugget, resten bestod av en stokk eller søyle. Det er ikke bevart noen hermer av tre. En nærmere drøfting av Holbergs bruk av hermen faller utenfor gjennomgangen av Den politiske Kandstøber. Meg bekjent finnes ingen bevarte utendørs St. Gjertrud-bilder eller -støtter i tre fra middelalderen. Det er verdt å nevne at både Hermes/ Merkur og st. Gertrud bistod sjelene under reisen i det hinsidige, sistnevnte under den besværlige ferden gjennom skjærsilden.
Herme av den greske billedhugger Alcamenes, 5. årh. f.Kr.
Falks sarkasmer rammer gjerne ham selv på et dypere plan, så også i ovensiterte linjer. Poeten rakker ned på den forlorne pynt som kan anskaffes for penger. Betydningen av "middelaldersk" er "fra middelalderen", men rammen gjør det naturlig samtidig å assosiere "middelaldrende". St. Gjertrud-tradisjonen er da også middelaldersk, samtidig vil en middelaldrende enke som ønsker å gifte seg på nytt kunne trenge kunstig eller forloren pynt, for eksempel løshår, parykk, pudder eller lignende. Falks muse er Svanhild, som poeten umiddelbart henfører til den rike middelaldertradisjonen om datteren til Sigurd Fåvnesbane, noe som forhøyer hennes verdi i svermerens øyne. Falks muse er imidlertid en kvinne som står med begge bena solid plantet i det kunstige, hun har nemlig både prøvd seg ved staffeliet og teatret. Dette siste klarte hennes tanter å få henne vekk fra idet de fryktet potensielle beilere ville betakke seg hvis de fikk vite om hennes fortid. At det ville være skjellig grunn til skepsis, gir seg av den blomsten Svanhild velger da selskapet kommer med forslag til hva som kan kalles kjærlighetens blomst. Rosen nevnes selvsagt, hvitveis, vårklokke etc. Guldstad, som representerer fornuften i stykket, foreslår islandsk mos fordi «Den læger Frøkener med Ondt for Brystet». Islandsk mose eller islandslav er en plante som ble brukt mot tuberkulose. En ikke navngitt herre foreslår vill kastanje, det vil si hestekastanje, fordi denne er priselig som kakkelovnsved. Tidligere var denne kastanjetypen en skattet frukt blant gutter. Dersom den ble lagt i ovnen, sprakk den med et smell. Svanhild ha et ganske annet forslag: «Nej, en Kamelia; som før Konvallerne, / Den er jo Damers Hovedpynt paa Ballerne.» Noe som kan bety at Svanhild heller vil gå på ball enn å sitte ved kakkelovnen. Men kvinner som velger dette, kan utsetter seg for å bli brystsyke, det vil si pådra seg tubekulose eller tæring.
Det er ingen tvil om at disse linjene refererer til Alexandre Dumas' Kameliadamen (1848/1852). Skuespillet baserer seg på forfatterens eget forhold til den tuberkuløse kurtisanen Marie Duplessis. Kameliadamen beveget seg ute i den mondene selskapsverden av kunstnere og herrer med en lommebok spekket med mynt. For å signalisere når hun var tilgjengelig, brakte hun med seg en bukett hvite kameliar, som hun plasserte synlig i sin losje i operaen. Når hun hadde menstruasjon, benyttet hun derimot den røde varianten. Svanhild hentyder til den hvite blomsten, ettersom hun nevner at liljekonvallen var den vanlige blomsten å pynte seg med på ball tidligere. Falks muse utpeker således kjærlighetens blomst til én som vitner om kjøp og salg av sex i et parisisk miljø der alskens flotte toaletter og pynt florerte, òg tuberkulosen. Man kan vel knapt tenke seg et sted som var mer forlorent - i alle betydninger av ordet - enn Paris' kunstner- og fornøyelseskvarter på 1800-tallet.
Marie Duplessis.
Falk refser altså en enke som vil stase seg opp med St. Gjertruds malte helgenglorie, og her er det nærliggende å tenke på den aura helgenbilder gjerne har om hodet. I så fall fremtrer en parallell til gjertrudsfuglen som er helsvart unntatt den røde toppen eller huen. I samme scene hvor de enkeltes favorittblomst utpekes, nevner presten Straamand de tilstedeværende rundt bordet, deriblant "Enken i sin sorte Dragt", åpenbart fru Halm, for øvrig med et navn som viser til forgjengelighet og død. Andre tilstedeværende er Falk, Svanhild og Frøken Skjære, alle med fuglenavn Det er nærliggende å oppfatte Falks uttalelse om den pyntesyke enken dithen at hun er kledd i sort. Dermed blir sammenhengen med gjertrudsfuglen enda mer sannsynlig.
Den sortkledde enke ønsker å dekke til sin forgjengelighet ved å betale med mynt i edel metall for forloren pynt. Dette bringer tanken hen på Holbergs omtale av danskenes begjærlighet etter fremmede luksusvarer, som fører til at edel mynt forsvinner ut av Danmark. Det von Bremenske hus er skildret som en husholdning der behovet for fjant og stas og fremmed importvare som kaffe og te vokser etter mester Hermans angivelige utnevnelse til borgermester, og etter at Geske er blitt fru bormester, dukker utvilsomt behovet for "forgylling" av den gamle kone opp. Det er neppe tilfeldig at det stadig drikkes te i Fru Halms have, og at frakten av denne importvaren og dens historie er tema; her er også en referanse til "Holbergs Thee de Beuf". Et moralsk budskap som kan leses ut av Den politiske Kandsøber, er at danskene - kongen inklusive - heller burde tenke på sin timelighet og sjelens frelse enn å kle seg i silke og kniplinger, tapetsere veggene med gobeliner og tylle i seg te fra Kina.
Frederik 4.
Dronning Louise.
Kjærlighedens Komedie kan leses som en parafrase over Holbergs poetiske skrifter; her finnes referanser til Jacob von Tyboe, Erasmus Montanus, Barselstuen, for bare å nevne noen, i tillegg til Den politiske Kandstøber. Det sies at medlemmene i Det lærde Holland, som representerte det ypperste av det Christiania hadde å by på hva akademikere angikk, kunne større deler av Holbergs komedier på rams. En omfattende undersøkelse av bakgrunnen for den norske akademiske - eller lærde - interesse, som knytter seg til et undertekstlig historisk lag i Holbergs tekster, ville kunne kaste nytt lys over Holbergs forfatterskap.
Etter denne ekskurs om bakgrunnen for Holbergs valg av Geske som navn på fru kannestøper von Bremen, vil jeg i neste innlegg vende tilbake til mester Hermans planer for et fritt styre i Hamburg.
Sankt Gjertruds Gyldenglorie til Pynt."
I Kjærlighedens Komedie er det flere navn som er hentet fra fugleriket. Det gjelder åpenbart Falk og Svanhild, og i tillegg finnes en Frøken Skjære. Her kunne man nesten snakke om metamorfoser, og det er liten tvil om at Holbergs Metamorphosis inngår i bakgrunnen for Ibsens komedie. Akkurat som skjæren eller skaden i Metamorphosis, som blir forvandlet til taletrengt barberer med hvass rakekniv, plaprer Frøken Skjære i vei, og det er vel verdt å lytte til den tilsynelatende intetsigende talestrømmen (jfr. for øvrig innlegget fra 30.4. der sammenhengen mellom barbereren/rakekniven/skjæren og satiren behandles). Sankt Gjertrud inngår i samme tradisjon som gjertrudsfuglen, og i forrige innlegg drøftet jeg muligheten for at det er denne tradisjonen som danner bakgrunn for Holbergs valg av Geske (av Gertrud) som navn til fru kannestøper von Bremen.
Gjertrud-figuren bringer tanken hen på flere forhold. Et utskåret og forgyllet trestykke kan gi et vakkert inntrykk, men når forgyllingen skaller av, blir kun det døde trevirke tilbake. Uttrykket "Glansen/forgyllingen er gått av st. Gjertrud" kan tyde på at figuren har vært grovt tilhugget, ja, kanskje har det i noen tilfeller dreid seg om en malt og forgyllet tretavle eller -støtte. I så fall har ikke den avskallede st. Gertrud utgjort noe vakkert syn. Den formodede tradisjonen med å sette opp bilder av st. Gjertrud langs veiene tilhører middelalderen, og det kan antas at en del av disse har vært enkelt utskåret, motsatt skulpturer som har stått inne i kirker og klostre.
De antatte utendørsbildene av st. Gjertrud kan minner om en annen trefigur, nemlig den antikke greske hermen, som Holberg nevner i flere skrifter i form av forskjellige versjoner av uttrykket "non e quovis ligno Mercurius fingi potest" ("ikke ethvert stykke tre kan brukes til å gjøre en Merkurstatue"). En herme var som st. Gjertrud-støttene oppstilt langs veiene. Den forestilte de reisendes gud, Hermes/Merkur, og det var bare hodet og en fallos som var tydelig utskåret/-hugget, resten bestod av en stokk eller søyle. Det er ikke bevart noen hermer av tre. En nærmere drøfting av Holbergs bruk av hermen faller utenfor gjennomgangen av Den politiske Kandstøber. Meg bekjent finnes ingen bevarte utendørs St. Gjertrud-bilder eller -støtter i tre fra middelalderen. Det er verdt å nevne at både Hermes/ Merkur og st. Gertrud bistod sjelene under reisen i det hinsidige, sistnevnte under den besværlige ferden gjennom skjærsilden.
Herme av den greske billedhugger Alcamenes, 5. årh. f.Kr.
Falks sarkasmer rammer gjerne ham selv på et dypere plan, så også i ovensiterte linjer. Poeten rakker ned på den forlorne pynt som kan anskaffes for penger. Betydningen av "middelaldersk" er "fra middelalderen", men rammen gjør det naturlig samtidig å assosiere "middelaldrende". St. Gjertrud-tradisjonen er da også middelaldersk, samtidig vil en middelaldrende enke som ønsker å gifte seg på nytt kunne trenge kunstig eller forloren pynt, for eksempel løshår, parykk, pudder eller lignende. Falks muse er Svanhild, som poeten umiddelbart henfører til den rike middelaldertradisjonen om datteren til Sigurd Fåvnesbane, noe som forhøyer hennes verdi i svermerens øyne. Falks muse er imidlertid en kvinne som står med begge bena solid plantet i det kunstige, hun har nemlig både prøvd seg ved staffeliet og teatret. Dette siste klarte hennes tanter å få henne vekk fra idet de fryktet potensielle beilere ville betakke seg hvis de fikk vite om hennes fortid. At det ville være skjellig grunn til skepsis, gir seg av den blomsten Svanhild velger da selskapet kommer med forslag til hva som kan kalles kjærlighetens blomst. Rosen nevnes selvsagt, hvitveis, vårklokke etc. Guldstad, som representerer fornuften i stykket, foreslår islandsk mos fordi «Den læger Frøkener med Ondt for Brystet». Islandsk mose eller islandslav er en plante som ble brukt mot tuberkulose. En ikke navngitt herre foreslår vill kastanje, det vil si hestekastanje, fordi denne er priselig som kakkelovnsved. Tidligere var denne kastanjetypen en skattet frukt blant gutter. Dersom den ble lagt i ovnen, sprakk den med et smell. Svanhild ha et ganske annet forslag: «Nej, en Kamelia; som før Konvallerne, / Den er jo Damers Hovedpynt paa Ballerne.» Noe som kan bety at Svanhild heller vil gå på ball enn å sitte ved kakkelovnen. Men kvinner som velger dette, kan utsetter seg for å bli brystsyke, det vil si pådra seg tubekulose eller tæring.
Det er ingen tvil om at disse linjene refererer til Alexandre Dumas' Kameliadamen (1848/1852). Skuespillet baserer seg på forfatterens eget forhold til den tuberkuløse kurtisanen Marie Duplessis. Kameliadamen beveget seg ute i den mondene selskapsverden av kunstnere og herrer med en lommebok spekket med mynt. For å signalisere når hun var tilgjengelig, brakte hun med seg en bukett hvite kameliar, som hun plasserte synlig i sin losje i operaen. Når hun hadde menstruasjon, benyttet hun derimot den røde varianten. Svanhild hentyder til den hvite blomsten, ettersom hun nevner at liljekonvallen var den vanlige blomsten å pynte seg med på ball tidligere. Falks muse utpeker således kjærlighetens blomst til én som vitner om kjøp og salg av sex i et parisisk miljø der alskens flotte toaletter og pynt florerte, òg tuberkulosen. Man kan vel knapt tenke seg et sted som var mer forlorent - i alle betydninger av ordet - enn Paris' kunstner- og fornøyelseskvarter på 1800-tallet.
Marie Duplessis.
Falk refser altså en enke som vil stase seg opp med St. Gjertruds malte helgenglorie, og her er det nærliggende å tenke på den aura helgenbilder gjerne har om hodet. I så fall fremtrer en parallell til gjertrudsfuglen som er helsvart unntatt den røde toppen eller huen. I samme scene hvor de enkeltes favorittblomst utpekes, nevner presten Straamand de tilstedeværende rundt bordet, deriblant "Enken i sin sorte Dragt", åpenbart fru Halm, for øvrig med et navn som viser til forgjengelighet og død. Andre tilstedeværende er Falk, Svanhild og Frøken Skjære, alle med fuglenavn Det er nærliggende å oppfatte Falks uttalelse om den pyntesyke enken dithen at hun er kledd i sort. Dermed blir sammenhengen med gjertrudsfuglen enda mer sannsynlig.
Den sortkledde enke ønsker å dekke til sin forgjengelighet ved å betale med mynt i edel metall for forloren pynt. Dette bringer tanken hen på Holbergs omtale av danskenes begjærlighet etter fremmede luksusvarer, som fører til at edel mynt forsvinner ut av Danmark. Det von Bremenske hus er skildret som en husholdning der behovet for fjant og stas og fremmed importvare som kaffe og te vokser etter mester Hermans angivelige utnevnelse til borgermester, og etter at Geske er blitt fru bormester, dukker utvilsomt behovet for "forgylling" av den gamle kone opp. Det er neppe tilfeldig at det stadig drikkes te i Fru Halms have, og at frakten av denne importvaren og dens historie er tema; her er også en referanse til "Holbergs Thee de Beuf". Et moralsk budskap som kan leses ut av Den politiske Kandsøber, er at danskene - kongen inklusive - heller burde tenke på sin timelighet og sjelens frelse enn å kle seg i silke og kniplinger, tapetsere veggene med gobeliner og tylle i seg te fra Kina.
Frederik 4.
Dronning Louise.
Kjærlighedens Komedie kan leses som en parafrase over Holbergs poetiske skrifter; her finnes referanser til Jacob von Tyboe, Erasmus Montanus, Barselstuen, for bare å nevne noen, i tillegg til Den politiske Kandstøber. Det sies at medlemmene i Det lærde Holland, som representerte det ypperste av det Christiania hadde å by på hva akademikere angikk, kunne større deler av Holbergs komedier på rams. En omfattende undersøkelse av bakgrunnen for den norske akademiske - eller lærde - interesse, som knytter seg til et undertekstlig historisk lag i Holbergs tekster, ville kunne kaste nytt lys over Holbergs forfatterskap.
Etter denne ekskurs om bakgrunnen for Holbergs valg av Geske som navn på fru kannestøper von Bremen, vil jeg i neste innlegg vende tilbake til mester Hermans planer for et fritt styre i Hamburg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar