(Innlegget er skrevet på en lånt PC)

Kommentarer til Niels Klims underjordiske rejse (Jens Baggesens og Peter Zeebergs oversettelse) / "Epistel 389", VII

VIDUNDERNE; MENNESKEKJØNNETS KVINTESSENS


Tilsynelatende er det i henhold til epistelen negativt at et menneske ikke er et tre eller treemne som Merkurius kan dannes av. Ut fra en slik vurdering får man tro mennesker som er dannet av merkurius eller kvikksølv, vil rangere høyt på verdiskalaen over ingeniene (menneskene basert på åndelig begavelse). Det kan virke som om de greske filosofene Platon og Aristoteles har laget en egen rangforordning for ingeniene. At Holberg har tenkt i de baner, bestyrkes av epistelens siste linje, der det står at filosofene kaller den fjerde kategori for "Ingenia primæ magnitudinis", "begavelser av første orden". Dette leder til mistanken om at Holberg i en undertekst uttaler seg om danske forhold, nemlig eneveldets rangsystem som var regulert av Rangforordningen, Gemakksordinansen og Grevene og friherrenes privilegier. I innlegget 28.8.18 trekker jeg en linje fra skildringen av Niels Klims forvandling til stjerne og det danske rangsystemet. Epistelens mål er som nevnt å belyse årsaken til at Holberg valgte å skrive Niels Klim, der oppfatningen av de kvaliteter en hersker bør ha står sentralt. Skjønt dette kunne snus på hodet ettersom epistelen mest handler om hvordan en hersker ikke bør være, noe som blir klarere etter gjennomgangen av vidundernes betydning.        
     
Den fjerde og siste kategori omfatter hoder som er som en "Quint-Essenz" av menneskekjønnet eller -arten. Påstanden peker rett mot Aristoteles. Kvintessens, som betyr "det femte element", betegnet det fullkomne element, eteren, i Aristoteles' lære. Kvintessensen var det himmelen, planetene og de andre stjernene bestod av og kunne klart beskrives som "end herligere end guld". Dette gjaldt i en alkemistisk sammenheng også for kvikksølv, men her er det nok den himmelske materie Holberg sikter til. Den jordiske verden på sin side bestod av de fire elementene jord, vann, ild og luft. Det er således ikke tilfeldig at Aristoteles nevnes som den første av vidunderne; menneskekjønnets kvintessens:

"Blandt saadanne Mænd kand regnes Aristoteles, Lutherus, Cartesius og nogle store Lovgivere, der have oplyset og reformeret Verden."

Grunnleggende i Aristoteles' lære om eteren var at materien beveget seg i sirkel, som ble oppfattet som den fullkomne bevegelse, mens de jordiske elementene beveget seg lineært. For å si det kort; de ramlet rett ned. Denne oppfatningen av kosmos bringer oss rett til Holbergs beskrivelse av Niels Klims tilsynekomst på himmelen over Nazar. En stakket stund, tre dager for å være nøyaktig, forvandles huleforskerens lineære fall til en sirkulær bevegelse oppe på himmelen, før han styrter sammen med en griff i en ytterst lineær bevegelse ned mot planeten under seg. I disse lykksalige tre dagene synes Klims jordiske kropp å ha blitt forvandlet til samme fullkomne materie som planetene består av. Passasjen er en nøyaktig beskrivelse av Aristoteles' kosmologi, som filosofen har videreutviklet etter sin lærer, Platon:

"Jeg befandt tillige nu, at jeg ikke allene svævende hang i den himmelske Luft; men at den lodrette Linie, hvori jeg hidindtil havde tumlet, gik over til en Sirkel. Jeg nægter ikke, at Haarene reiste sig paa mit Hoved ved denne Opdagelse, af Frygt for, at jeg maatte være bleven forvandlet til en Planet eller Planet-Drabant, for at omdreies i en evig Hvirvel til Verdens Ende. Dog, da jeg overveiede hos mig selv, at min Ære herved ikke tabte det mindste, og at en himmelsk Klode, eller en himmelsk Klodes Drabant i det mindste, altid i Rang kunde gaae op mod en sulten STUDIOSUS PHILOSOPHIÆ, voxte mit Mod paa nye, saa meget meer, som jeg, styrket ved den himmelske Luft, hvori jeg svævede, hverken fandt til Hunger eller Tørst." 

Beskrivelsen er uttalt satirisk, som er å forvente i en satirisk roman. Holbergs påhitt om å la et uspist ovalt rundstykke sirkle i bane rundt bakkalaureusen understreker satiren. Rundstykket, av form og størrelse som en menneskelort, kan tolkes som en påminnelse om den naturlige lineære bevegelse maten vi putter i munnen foretar inne i kroppen, før den altså kommer ut lenger ned (jfr. innlegget 28.8.18). Dette kan samtidig oppfattes som et usminket bilde på menneskets forgjengelighet - av jord er du kommet, til jord skal du bli - i Holbergs særlige satiriske utlegning. Holberg er som 1700-tallsforfatter vulgær, det vil si i henhold til den rådende norm i det påfølgende århundre. 

For å forklare planetenes ulike bevegelser opprettet Aristoteles en rekke himmelsfærer i tillegg til de tidligere syv, slik at de ble 55 i alt. Disse bestod ifølge filosofen av krystallisk materie. Hvorvidt denne adskilte seg fra eteren, er jeg usikker på, men i alle tilfeller har eter eller kvintessens inngått i krystallhimlene. Den niende himmel, krystallhimmelen, er visstnok en forestilling fra middelalderen.

                                         Himmelsfærene (1300-tallet).


Skildringen av himmelen i Metamorphosis peker, likesom Niels Klims sirkling på himmelen over Nazar, rett mot Aristoteles' kosmologi. I innlegget 2.9.18 har jeg omtalt Krystallriket, hvor Hierax, høken, styrer eneveldig, og nedenstående linjer er redigert sitat fra dette.

      Blant dyrene som undergår metamorfose, er høken, Hierax, og slangen, Ophis. Sistnevnte brysker seg av å nedstamme fra Den store Python, som er skapt av jord og som skaldene forteller hadde banet seg vei til et stort og tappert navn - liksom den bibelske slange - til den ble utryddet av Apollon. Som sitt opphav er slangen fylt av overmot, og den oppsøker Hierax med en bønn om å bli båret opp til himmelen:

"Hør, sagde han, du, som i Luften er erkiendt

For Fuglenes Monark, som fører Regiment

Og u-omskrænked Magt i det Crystalle Rige,

For hvilken alt hvad Fiær og Vinger har maa vige,

Utallig Penned-folk Natur har underlagt

Dit Herredomme, og har givet Envolds Magt

Sær over mindre Fugl, som Spurre, Giæs og Ænder." 

Hierax er altså konge med enevoldsmakt i luften, det vil si i Krystallriket eller "stjernerommet". Benevnelsen "Krystallriket" har sin bakgrunn i den gamle inndelingen av himmelrommet i syv sfærer eller himler med et gjennomsiktig fast himmelhvelv som den åttende sfære. Denne forestillingen ble altså videreutviklet av Aristoteles som utvidet antallet himler eller sirkulære planetbaner og hevdet at de var krystalliske, det vil si av en transparent materie. Det er nok snarere disse krystallhimlene som danner bakgrunn for benevnelsen "Crystalle Rige" enn den middelalderlige forestillingen om en niende krystallhimmel over glasshimmelen der fiksstjernene er festet (jfr. innlegget 18.9.18). Disse er for øvrig på plass i Holbergs skildring av høkens krystallrike. For å skremme slangen fra hans planlagte himmelferd, sier Hierax:

"(...) Ophis! til din Undergang du iler,
Dit Forsætt daarligt, og i mod Naturen er,
Du tragter alt for højt, for store Ting begiær.
Kand du vel uforsagt de Himmeltegn beskue,
Hvis Fæle syn mig selv tit kommer til at grue,
Mon du dig understaaer at komme Løven nær,
Hvis aabne strube Skræk for Jovis Fugl end er.
Den grumme lede Krebs, som knorted Arme strækker
Samt Tyrens hvasse Horn ej mindre dig forskrækker,
Den gloend Scorpion, den horned Gedebuk
Vil udaf Øjne Graad, og Brystet presse Suk,
De omkring-løbende, og Stierne-zired Himle,
Dit Sind forvirre vil. (...)"

De omkringløpende stjernesirede himler er utvilsomt en hentydning til Aristoteles' krystallhimler. i Ulysses von Ithaka sier Rasmus: "thi jeg kunde see Stierner saa næt indfæstet i Glas-Himmelen, saa ingen Jubilerer her kunde giøre det nettere". I linjen i Metamorphosis er det derimot tale om himler i flertall, slik at disse må antas å referere til Aristotels' krystallhimler. Her skal siteres fra Wikipedia om "Celestial spheres":

"The celestial spheres, or celestial orbs, were the fundamental entities of the cosmological models developed by Plato, Eudoxus, Aristotle, Ptolemy, Copernicus, and others. In these celestial models, the apparent motions of the fixed stars and planets are accounted for by treating them as embedded in rotating spheres made of an aetherial, transparent fifth element (quintessence), like jewels set in orbs. Since it was believed that the fixed stars did not change their positions relative to one another, it was argued that they must be on the surface of a single starry sphere."

Videre i innlegget fra 2.9.18 trekker jeg linjen fra Hierax til den danske enevoldskonge, navnlig Christian 5. Her følger et uredigert sitat:

Fuglene, som er utstyrt med «Fiær og Vinger», omtales som «Penned-Folk», et underlig uttrykk. Dette varieres idet Hierax løfter Ophis: «Da sagde Hierax, udstrækkend Penned Vinger: / Velan see til du fast dig om mit Hoved svinger.» Uttrykket viser utvilsomt til den kjensgjerning at penner ble fremstilt av fuglevinger. Særlig var gåsefjær mye benyttet, og det kan være grunnen til at gjess er nevnt blant fuglene som faller inn under Hierax’ maktsfære. Budskapet kan utlegges slik: Enevoldsmakten er gitt til hauken, en rovfugl, av de andre fuglene som har benyttet vingene som penn. Dette speiler forholdene nede på jorden, nærmere bestemt i Danmark. Enevoldsmakten ble overdratt til Frederik 3 ved undertegning med fjærpenn av skriftlige dokumenter. I 1661 utstedte kongen Arveenevoldsregjeringsakten som overdrog all makt til ham selv, og denne ble underskrevet av representanter for alle stendene, selvsagt med fjærpenn. 

      Også Kongeloven, eneveldets grunnlov, nedtegnet av Schumacher, den fremtidige Griffen, er skrevet med fjærpenn, liksom selvfølgelig Rangforordningen, Gemakksordinansen og Grevenes og friherrenes privilegier (jfr. innlegget 28.8.; Niels Klim - en hybrisfortelling av rang). 

      Etter at skyene er forsert, øker farten til Hierax og Ophis likesom et stjerneskudds. Men idet høk og slange når opp til Dyrekretsen, blir Ophis slått

av skrekk ved synet av Skytten, som sikter mot ham. Slangen svimler og faller ned i elven Potamus og dør, men blir siden forvandlet til jorddyrker. Som straff for at Hierax løftet Ophis opp til himmelen, blir han skutt av Apollon, og høken styrter død til jorden. Men Pan forbarmer seg over den tidligere enevoldsmonarken og omstøper ham til en mann, en skogfogd. Pilen som stadig stod i brystet, ble til en hirschfenger, og linjen av blod som gikk fra såret ble til et rødt geheng med sølvplater på. En eneveldig hauk og forvandlingen av en dødelig pil og et sår til en hirschfenger i rødt geheng peker entydig mot Danmarks første fødte enevoldskonge, den jaktglade Christian 5, som skamhugget Sjællands skoger etter parforcesystemets krav, men som selv endte som sportens offer (jfr. innlegget 7.7. der historien om den siste gangen kongen brukte hirschfengeren, fortelles.) Også en annen av Holbergs figurer bærer hirschfenger, nemlig fogd Woldemar i Peder Paars. I Hollandske oppdagelser - Holbergs og Ibsens satiriske skrifter er en grundig gjennomgang av beskrivelsen av Anholts fogd til hest foran "slaget" mot Peder Paars og drabanter. Her viser jeg punkt for punkt hvordan de ulike detaljer kan knyttes til Christian 5, fra det tette, tykke håret som rekker ned til beltet (allongeparykk), hirschfengeren som henger ved siden og det at fogden hadde utstyrt seg mot kulden, var "vel foeret" (den hermelinsfôrede kroningskappen).

                                                forts.