Dagens facebookinnlegg om En folkefiende
IBSEN OG BIBELEN / "EN FOLKEFIENDE"
Peter og Tomas (Stockmann*) er åpenbart hentydning til disiplene Peter og Tomas, og slik Peter var lederen blant disiplene, er Peter byens øvrighetsperson. Aftensmåltidet eller nattverden hos Stockmanns, der det serveres okse, er en ironisk henspilling på påskemåltidet i Jerusalem, der det serveres lam, og doktor Stockmanns "toddygilde" refererer ironisk til Kristus som byr nattverdskalken til disiplene. På slutten av stykket sier doktor Stockmann at han minst må ha tolv gutter med seg under utbredelsen av budskapet om det frie menneske, en utvetydig henspilling på de tolv disiplene.
De to største kunstbestillingene på 1800-tallet var den billedlige fremstilling av disiplene/apostlene, som i Danmark tilfalt Bertel Thorvaldsen (Vor Frue Kirke; 1829, i gips; 1848, i marmor); i Norge Hans Michelsen (Trondhjem Domkirke: 1840).
Ute på bygda, i Sel i Gudbrandsdalen, sitter en pjokk og spikker apostler så flisene fyker. Dette står å lese i Paul Botten-Hansens påbegynte roman "Norske Mysterier" (1851; illustrert av Ibsen), der Thorvaldsens marmorapostler er omtalt; teksten er utvilsomt et samarbeid mellom de to senere "hollendere". I "Norske Mysterier" finnes minner fra Ibsens oppvekstår på Venstøp, deriblant hans bibellesning og figurfremstilling, og forelegg for sentrale grunntemaer i "Peer Gynt".
I Asbjørn Aarseths innledning til "En folkefiende" er ikke apostelmotivet nevnt med ett ord. Hvordan er dette mulig? Det er svært godt kjent at Ibsen helt siden barneårene studerte Bibelen.
* Stockmann: utskåret bilde av en mann
Michelsens apostelfigurer (gips) led etter hvert en omflakkende tilværelse og befant seg ulykkeligvis i Erkebispegården da denne ble rammet av brann i 1983. Alle Michelsens kjempeapostler ble ødelagt, det samme gjaldt Bertel Thorvaldsens "Kristus" (gips), som Nordens mest berømte billedhugger hadde skjenket Domkirken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar