Kommentarer til En folkefiende, XVI
Hvem er bindegal: reglesmeden eller folketaleren?
Peters spådom om at Tomas må bøte for ikke å underordne seg myndighetene fremkaller en eksplosjon hos broren: "Men er du da bindegal? Du er rent på vildspor –" Også i femte akt bruker Tomas "bindegal", i en replikk til Katrine: "Du så jo selv igåraftes, at halvparten af befolkningen er bindegal; og når den anden halvpart ikke har mistet forstanden, så er det, fordi de er fæhunde, som ikke har nogen forstand at miste." "Bindegal" betyr opprinnelig det å være så gal at man må bindes, kort sagt legges i tvangstrøye, det er altså svært kraftig skyts Tomas anvender. Peter reagerer da også på brorens replikk: "Det plejer jeg dog ikke. Forøvrigt må jeg frabede mig –".
Som tidligere nevnt er Bjørnson, en av landets legendariske talere, erklært modell for doktor Stockmann, og sistnevntes kraftige, blomstrende språk inngår utvilsomt i karaktertegningen. Dikteren, nasjonalskalden Wergelands etterfølger, tordnet jevnlig for Norges sak i skrift og tale, noe som åpner for et mulig litterært forelegg for utbruddet om at broren er bindegal.
Blant den litteraturen man vet Ibsen har finlest, er Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn fortalte af P. Chr. Asbjørnsen (første samling 1845, annen samling 1848), og alt folkeminnestoffet i Peer Gynt kan gjenfinnes her. I rammefortellingen til "En Aftenstund i et Proprietairkjøkken" finnes et perfid portrett av en politiserende bonde, eller proprietær, på høyde med den politiske kannestøper. I denne teksten er "bindegal" brukt i en sammenheng av stor interesse for tolkningen av En folkefiende.
Da Asbjørnsen begynte som huslærer på Romerike i 1834, havnet han midt blant de såkalt politiserende bønder som man gjorde så narr av inne i hovedstaden, og sammenligninger med den politiske kannestøper var ingen sjeldenhet.
Wilhelm Marstrand, "Collegium politicum" (forarbeid, 1852?)
I 1836 fikk Asbjørnsen post hos proprietær Ole Jacobsen Grinder på Nedre Fjeldstad i Gjedrum, med ansvar for å lære opp de tre foreldreløse barnebarna hans. Guttene var i alderen ni til tolv år og skal hverken ha lagt for dagen særlig evne eller flid, dette ifølge Asbjørnsens etterfølger som huslærer, A.W. Grøtting. Truls Gjefsen skriver i Peter Christen Asbjørnsen - diger og folkesæl* følgende om Grinder: "Han gikk med flosshatt til daglig, men var ellers intet syn for øyet, skallet, skjeløyd, halt og med skjev nese. Dessuten var han drikkfeldig, grinete og trettekjær, og han hadde ry i bygda for alltid å ha en sak gående." Grinder var politisk interessert, og ifølge Henrik Wergeland som besøkte ham to ganger, var han en svært ivrig opposisjonsmann med levende interesse for folkeopplysningssaken. Grinder sognet altså til Patriotene, og ifølge Grøtting, som følte seg presset til å lytte til hans politiske funderinger, omfattet disse "Projecter til at celebrere den 17de hujus". Samtidig var Grinder far til Caroline Mathilde som Asbjørnsen forlovet seg hemmelig med, en allianse proprietæren torpederte. Grinder har så visst fått sitt "æresminne" i "En Aftenstund i et Proprietairkjøkken" (de faktiske forhold på Fjeldstad er dikterisk bearbeidet av Asbjørnsen):
"Propritairen havde leiret sig i det ene Hjørne af Sofaen, funderende over en Pakke af 'de baade sure og søde Statsborgere,' som han kalder dem i sin Afhandling, betitlet, 'Forsøg med nogle velmeente patriotiske Yttringer for Færdrelandets Vel'. For 'Befiedenheds Skyld af en Anonym.' Af det grundige Studium i denne sine Ideers Guldgrube udklækkede han mangehaande kløgtige Bemærkninger, som han med et skjælende Blik fra de graae,klippende Dine henkastede til mig, der fad i det andet Hjørne af Sofaen, og læste i en Bog. Derhos fremsatte han utallige velmeente, patriotiske Yttringer og Meninger (...)"
Proprietariussen, for å sitere Daniel Hejre i De unges forbund, kommer i ekstase; han demonstrerer med hendene og vandrer opp og ned ad gulvet:
"Det gik løs om Processer, Høiesteretspræjudikater og Overformynderikranglerier, om Tømmerbrøtning og Luxus, om Magthavernes Ideer og Mørkfossens Udminering, om Korntolden og Jædderens Opdyrkelse, om Industri og Centralisation, om Cirkulationsmidlets Utilstrækkelighed, om Bureaukrati og Embedsaristokrati, og om alle de Kratier, Archier og Rier, der have existeret ligefra Kong Nebukadnezar til Peer Solvolds Statsborgeri."
En taletrengt proprietær og en betrengt huslærer (A. Tidemand)
Som tidligere nevnt er Bjørnson, en av landets legendariske talere, erklært modell for doktor Stockmann, og sistnevntes kraftige, blomstrende språk inngår utvilsomt i karaktertegningen. Dikteren, nasjonalskalden Wergelands etterfølger, tordnet jevnlig for Norges sak i skrift og tale, noe som åpner for et mulig litterært forelegg for utbruddet om at broren er bindegal.
Blant den litteraturen man vet Ibsen har finlest, er Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn fortalte af P. Chr. Asbjørnsen (første samling 1845, annen samling 1848), og alt folkeminnestoffet i Peer Gynt kan gjenfinnes her. I rammefortellingen til "En Aftenstund i et Proprietairkjøkken" finnes et perfid portrett av en politiserende bonde, eller proprietær, på høyde med den politiske kannestøper. I denne teksten er "bindegal" brukt i en sammenheng av stor interesse for tolkningen av En folkefiende.
Da Asbjørnsen begynte som huslærer på Romerike i 1834, havnet han midt blant de såkalt politiserende bønder som man gjorde så narr av inne i hovedstaden, og sammenligninger med den politiske kannestøper var ingen sjeldenhet.
Adolph Tidemand, "Politiserende bønder" (1849)
Wilhelm Marstrand, "Collegium politicum" (forarbeid, 1852?)
I 1836 fikk Asbjørnsen post hos proprietær Ole Jacobsen Grinder på Nedre Fjeldstad i Gjedrum, med ansvar for å lære opp de tre foreldreløse barnebarna hans. Guttene var i alderen ni til tolv år og skal hverken ha lagt for dagen særlig evne eller flid, dette ifølge Asbjørnsens etterfølger som huslærer, A.W. Grøtting. Truls Gjefsen skriver i Peter Christen Asbjørnsen - diger og folkesæl* følgende om Grinder: "Han gikk med flosshatt til daglig, men var ellers intet syn for øyet, skallet, skjeløyd, halt og med skjev nese. Dessuten var han drikkfeldig, grinete og trettekjær, og han hadde ry i bygda for alltid å ha en sak gående." Grinder var politisk interessert, og ifølge Henrik Wergeland som besøkte ham to ganger, var han en svært ivrig opposisjonsmann med levende interesse for folkeopplysningssaken. Grinder sognet altså til Patriotene, og ifølge Grøtting, som følte seg presset til å lytte til hans politiske funderinger, omfattet disse "Projecter til at celebrere den 17de hujus". Samtidig var Grinder far til Caroline Mathilde som Asbjørnsen forlovet seg hemmelig med, en allianse proprietæren torpederte. Grinder har så visst fått sitt "æresminne" i "En Aftenstund i et Proprietairkjøkken" (de faktiske forhold på Fjeldstad er dikterisk bearbeidet av Asbjørnsen):
"Propritairen havde leiret sig i det ene Hjørne af Sofaen, funderende over en Pakke af 'de baade sure og søde Statsborgere,' som han kalder dem i sin Afhandling, betitlet, 'Forsøg med nogle velmeente patriotiske Yttringer for Færdrelandets Vel'. For 'Befiedenheds Skyld af en Anonym.' Af det grundige Studium i denne sine Ideers Guldgrube udklækkede han mangehaande kløgtige Bemærkninger, som han med et skjælende Blik fra de graae,klippende Dine henkastede til mig, der fad i det andet Hjørne af Sofaen, og læste i en Bog. Derhos fremsatte han utallige velmeente, patriotiske Yttringer og Meninger (...)"
Proprietariussen, for å sitere Daniel Hejre i De unges forbund, kommer i ekstase; han demonstrerer med hendene og vandrer opp og ned ad gulvet:
"Det gik løs om Processer, Høiesteretspræjudikater og Overformynderikranglerier, om Tømmerbrøtning og Luxus, om Magthavernes Ideer og Mørkfossens Udminering, om Korntolden og Jædderens Opdyrkelse, om Industri og Centralisation, om Cirkulationsmidlets Utilstrækkelighed, om Bureaukrati og Embedsaristokrati, og om alle de Kratier, Archier og Rier, der have existeret ligefra Kong Nebukadnezar til Peer Solvolds Statsborgeri."
En taletrengt proprietær og en betrengt huslærer (A. Tidemand)
Fortelleren/Asbjørnsen er så visst kommet til et mønstereksempel på en politikus. Da stakkaren ikke lenger holder ut "de bevægede Vande" i proprietærens taleflom, man kunne gjerne si kannestøperiene, skylder han på at Christen smed forteller historier ute i kjøkkenet. "'Barnevæv og løgnagtige Rægler,' brummede Proprietairen,' idet jeg lukkede Døren; 'det er Skam for lærte Folk; men velmeente patriotiske Yttringer —'"
En "reglesmed" og takknemlig tilhørere. Illustrasjonen (1879) fremtrer som en motsats til ovenstående (A. Tidemand).
I kjøkkenet er resten av husstanden samlet, og lent opp mot skorsteinsmuren står smeden, som nettopp har fortalt en historie. Barna sitter på peiskanten, ler og knekker nøtter. Huslæreren spør hvilken historie smeden har fortalt som har vekket slik latter. "'Hi, hi, hi,' lo Smaagutterne med Sjeleglæde i sine Miner, 'Christen fortalte om Fanden og Smeden og saa om Gutten, som fik ham ind i Nødden (...)'"
Denne historien bruker som kjent Ibsen i Peer Gynt, noe som kan gi ekstra aktualitet til rammefortellingen på dette punktet. Christen smed foredrar så med flere historier, og da det nærmer seg leggetid, stikker proprietæren hodet inn av døren og sier: "Er du nu ude med Ræglerne dine og lyver igjen, Smed." Dette er andre gang proprietæren beskylder smeden for å lyve med sine regler, noe som kan bringe tanken på mor Åses "Peer, du lyver"-retorikk i Peer Gynt, der altså folkeminnestoffet er hentet fra Asbjørnsens huldreeventyr og folkesagn. I denne retorikken inngår også mor Åses uttrykk "Rægglesmed":
Sagnstoffet om skytten Peer Gynt er fra "Rensdyrjagt ved Ronderne". Ordet "Rægglesmed" er Ibsens variant av "Ræglesmed", som finnes i følgende passasje:
"'Den Peer Gynt var En for sig selv", sagde Anders. 'Han var rigtig en Eventyrmager og en Ræglesmed, du skulde havt Moro af; han fortalte altid, han selv havde været med i alle de Histoier, Folk sagde var høndt i gamle Dage.'"
Christen er en ærekjær reglesmed og svarer slik på proprietærens påstand om at han lyver (min utheving):
"'Lyver', sagde Smeden, meget stødt; 'det har jeg aldrig gjort, for dette er sandt; jeg er jo gift med den ene af de Jenterne (omtalt i hans siste fortelling), og Kjærringen min, Dorthe, hun laa selv i Sengen og saa den gamle Skjæggekallen; rigtignok vare de Jenterne rare og ligesom halvfjollede, men det kom af at de saae de Underjordiske,' tilføiede han med et harmfuldt Blik paa Proprietairen.
'Fjollede?' sagde Proprietairen, 'ja, det troer jeg nok; det er jo du ogsaa, naar du ikke er paa en Kant, for da er du reent bindegal. Kom Smaagutter og gaae op og læg Jer og sid ikke her og hær paa hans Røren.'
'Det maa jeg sige er daarligt sagt af Jer, Faer,' yttrede Smeden med Overlegenhed. 'Sidst jeg Hørte snakke om Fjolleri og Rør, var da I prækede paa Neberghaugen den 17de Mai," føiede han til i samme Tone.'"
Asbjørnsens fremstilling av de norske eventyr og sagn, deriblant gjennom rammefortellingene, levner liten tvil om at disse er oppdiktet; noe som jo ligger til genrens natur. Eventyrmesteren gir i liten grad inntrykk av å ha dyrket den muntlige tradisjonen som vitnesbyrd om den sanne folkeånd, en vanlig tilnærming under romantikken. Men det er altså flere som er ute med usannferdig prat. Som det fremgår av ovenstående sitater, sammenstiller Asbjørnsen de "løgnagtige" reglene til Christen smed med proprietærens 17. mai-tale på Neberghaugen. Erik Edvardsen ved Ibsenmuseet opplyser i en e-post at det muligens siktes til en tidligere "lysthaug", det vil si danseplass, på gården Nitteberg, tidligere Neberg, i Gjerdrum. Her er det verdt å minne om Grøttings omtale av Grinders "Projecter til at celebrere den 17de hujus". Ved å sammenstille smedens regler og proprietærens tale smitter det løgnaktige/eventyrlige ved reglene over på talen, noe som forsterkes av smedens karakteristikk. Man får bestemt et inntrykk av at fortelleren/Asbjørnsen foretrekker reglene til smeden fremfor proprietærens patriotiske rør.
Det er neppe noen som har hatt større betydning for 17. mai-feiringen her til lands enn Bjørnson; som er erklært modell for doktor Stockmann; Wergeland kommer som en god nummer to. Bjørnson er både kjent for sine 17. mai-taler og for ideen til barnetog, som ble realisert i 1870, ganske sikkert inspirert av skolestyrer Peter Qvams tog bestående av 30 gutter 17. mai, 1869. På begynnelsen av 1880-årene var det nye kampsaker Bjørnson talte for, nemlig det rene menneske frigjort fra syndestraffen og en guddommelig styrelse, og dette inngår i skildringen av doktor Stockmann, et skandportrett av dikteren i i Holbergs ånd.
Bjørnstjerne Bjørnson sluttet aldri å holde taler. Her har han samlet en stor tilhørerskare på Riksmålsstevnet på Olberg i Krødsherad i august 1908.
Proprietæren i Asbjørnsens rammefortelling beskylder andre for å være bindegale, men ordet peker rett mot ham selv. De angivelig bindegale under møtet i kaptein Horsters gamle sal utgjøres av halvparten av tilhørerne til Stockmanns tale for det frie fornemme menneske. For å forklare sitt budskap sa taleren blant annet:
"Hvilken forskel er der ikke mellem en kultiveret og en ukultiveret dyrefamilje? Se bare på en gemen bondehøne. Hvad kødværdi har slig en forkrøblet hønseskrot? Det er ikke stort, det! Og hvad er det for slags æg den lægger? En nogenlunde ordentlig kråke eller korp kan værpe omtrent ligeså gode æg. Men tag så for jer en kultiveret spansk eller japanesisk høne, eller tag en fornem fasan eller kalkun; – jo, da ser I nok forskellen! Og så vil jeg nævne hundene, som vi mennesker er så overmåde nær i slægt med. Tænk jer nu først en simpel almuehund, – jeg vil sige, slig en ækkel, ragget, pøbelagtig køter, som bare render gadelangs og sviner husvæggene til. Og stil så køteren sammen med en puddelhund, som gennem flere slægtsled stammer fra et fornemt hus, hvor den har fåt fin føde og havt anledning til at høre harmoniske stemmer og musik. Tror I ikke, at kraniet hos puddelen er ganske anderledes udviklet end hos køteren? Jo, det kan I lide på! Det er slige kultiverte puddelhvalpe, som gøglerne afretter til at gøre de allerutroligste kunststykker. Sligt noget kan en gemen bondekøter aldrig lære, om den så stod på sit hode."
Det skulle være unødvendig å si at en slik forklaring går over forstanden til fehoder - og bindegale.
En "reglesmed" og takknemlig tilhørere. Illustrasjonen (1879) fremtrer som en motsats til ovenstående (A. Tidemand).
I kjøkkenet er resten av husstanden samlet, og lent opp mot skorsteinsmuren står smeden, som nettopp har fortalt en historie. Barna sitter på peiskanten, ler og knekker nøtter. Huslæreren spør hvilken historie smeden har fortalt som har vekket slik latter. "'Hi, hi, hi,' lo Smaagutterne med Sjeleglæde i sine Miner, 'Christen fortalte om Fanden og Smeden og saa om Gutten, som fik ham ind i Nødden (...)'"
Denne historien bruker som kjent Ibsen i Peer Gynt, noe som kan gi ekstra aktualitet til rammefortellingen på dette punktet. Christen smed foredrar så med flere historier, og da det nærmer seg leggetid, stikker proprietæren hodet inn av døren og sier: "Er du nu ude med Ræglerne dine og lyver igjen, Smed." Dette er andre gang proprietæren beskylder smeden for å lyve med sine regler, noe som kan bringe tanken på mor Åses "Peer, du lyver"-retorikk i Peer Gynt, der altså folkeminnestoffet er hentet fra Asbjørnsens huldreeventyr og folkesagn. I denne retorikken inngår også mor Åses uttrykk "Rægglesmed":
Kors og Kors, hvor du kan lyve!
minds jeg nu at jeg har kjendt
som en Jente paa de tyve.
ikke dig, du –!"Sagnstoffet om skytten Peer Gynt er fra "Rensdyrjagt ved Ronderne". Ordet "Rægglesmed" er Ibsens variant av "Ræglesmed", som finnes i følgende passasje:
"'Den Peer Gynt var En for sig selv", sagde Anders. 'Han var rigtig en Eventyrmager og en Ræglesmed, du skulde havt Moro af; han fortalte altid, han selv havde været med i alle de Histoier, Folk sagde var høndt i gamle Dage.'"
Christen er en ærekjær reglesmed og svarer slik på proprietærens påstand om at han lyver (min utheving):
"'Lyver', sagde Smeden, meget stødt; 'det har jeg aldrig gjort, for dette er sandt; jeg er jo gift med den ene af de Jenterne (omtalt i hans siste fortelling), og Kjærringen min, Dorthe, hun laa selv i Sengen og saa den gamle Skjæggekallen; rigtignok vare de Jenterne rare og ligesom halvfjollede, men det kom af at de saae de Underjordiske,' tilføiede han med et harmfuldt Blik paa Proprietairen.
'Fjollede?' sagde Proprietairen, 'ja, det troer jeg nok; det er jo du ogsaa, naar du ikke er paa en Kant, for da er du reent bindegal. Kom Smaagutter og gaae op og læg Jer og sid ikke her og hær paa hans Røren.'
'Det maa jeg sige er daarligt sagt af Jer, Faer,' yttrede Smeden med Overlegenhed. 'Sidst jeg Hørte snakke om Fjolleri og Rør, var da I prækede paa Neberghaugen den 17de Mai," føiede han til i samme Tone.'"
Det er neppe noen som har hatt større betydning for 17. mai-feiringen her til lands enn Bjørnson; som er erklært modell for doktor Stockmann; Wergeland kommer som en god nummer to. Bjørnson er både kjent for sine 17. mai-taler og for ideen til barnetog, som ble realisert i 1870, ganske sikkert inspirert av skolestyrer Peter Qvams tog bestående av 30 gutter 17. mai, 1869. På begynnelsen av 1880-årene var det nye kampsaker Bjørnson talte for, nemlig det rene menneske frigjort fra syndestraffen og en guddommelig styrelse, og dette inngår i skildringen av doktor Stockmann, et skandportrett av dikteren i i Holbergs ånd.
Bjørnstjerne Bjørnson sluttet aldri å holde taler. Her har han samlet en stor tilhørerskare på Riksmålsstevnet på Olberg i Krødsherad i august 1908.
Proprietæren i Asbjørnsens rammefortelling beskylder andre for å være bindegale, men ordet peker rett mot ham selv. De angivelig bindegale under møtet i kaptein Horsters gamle sal utgjøres av halvparten av tilhørerne til Stockmanns tale for det frie fornemme menneske. For å forklare sitt budskap sa taleren blant annet:
"Hvilken forskel er der ikke mellem en kultiveret og en ukultiveret dyrefamilje? Se bare på en gemen bondehøne. Hvad kødværdi har slig en forkrøblet hønseskrot? Det er ikke stort, det! Og hvad er det for slags æg den lægger? En nogenlunde ordentlig kråke eller korp kan værpe omtrent ligeså gode æg. Men tag så for jer en kultiveret spansk eller japanesisk høne, eller tag en fornem fasan eller kalkun; – jo, da ser I nok forskellen! Og så vil jeg nævne hundene, som vi mennesker er så overmåde nær i slægt med. Tænk jer nu først en simpel almuehund, – jeg vil sige, slig en ækkel, ragget, pøbelagtig køter, som bare render gadelangs og sviner husvæggene til. Og stil så køteren sammen med en puddelhund, som gennem flere slægtsled stammer fra et fornemt hus, hvor den har fåt fin føde og havt anledning til at høre harmoniske stemmer og musik. Tror I ikke, at kraniet hos puddelen er ganske anderledes udviklet end hos køteren? Jo, det kan I lide på! Det er slige kultiverte puddelhvalpe, som gøglerne afretter til at gøre de allerutroligste kunststykker. Sligt noget kan en gemen bondekøter aldrig lære, om den så stod på sit hode."
Det skulle være unødvendig å si at en slik forklaring går over forstanden til fehoder - og bindegale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar