Kommentarer til En folkefiende, XXII

Krigsmannen og de eksploderende oppsatser versus fredens talsmann og tevannet

Ordet som uttømmer den forstoppede situasjonen, åpenbart mellom Folkebudet-kretsen og byfogden, er "våbenstilstand". Dette fremtrer som et paradoks; ved uttømming settes noe i bevegelse, fortrinnsvis rask, mens under en våpenstillstand inntreffer en stillstand i krigen mellom de stridende parter. Her har vi to lag med satire; ett fekalt og ett som gjelder uttrykkets kontrære karakter. Ordet kan like fullt sies å uttømme situasjonen idet det peker mot en forklarende undertekst. Slik sett er det en nøkkel inn til skuespillets kjerne.  

      Årsaken til våpenstillstanden er at hele byen drar nytte av badeanstalten; flere folk er kommet i arbeid, fattigbyrden er blitt forminsket, mens eiendomsverdien har økt. Dette er av stor betydning for byfogden, som sitter med ansvar for viktige offentlige oppgaver sammen med byrådet. Det inkluderer å forsørge fattige borgere, som ville ha dødd av sult dersom ikke andre borgere hadde klart å opparbeide et overskudd som øvrigheten kan fordele. Dette lyder som et ekko av en påstand Tomas Stockmann serverer kort etter under replikkvekslingen med broren, nemlig at han og familien har levd på "sulteforing" der nordpå. Som nevnt i tidligere innlegg, fremstår Peter som en sannsynlig redningsmann/långiver under disse angivelige trengselsår, og at Petra nå har overtatt oppgaven med å finansiere doktorens overforbruk eller ødsling. Samtidig er det verdt å minne om at det er Peter som har hatt arbeidet med å realisere Tomas' planer. Både Peter og Petra er hardt arbeidende, man kunne gjerne si overarbeidende. Petra arbeider utenfor hjemmet liksom en mann, og hennes navn kommer fra et mannsnavn. Peter/Petra illustrerer Guds forbannelse av mannen etter syndefallet, 1 Mos 3: 

"17. Og han sagde til Adam: Efterdi du lød din Hustrues Røst og aad af det Træ, om hvilket jeg bød dig og sagde: Du skal ikke æde deraf, da vorde Jorden forbandet for din Skyld; med Kummer skal du æde deraf alle dit Livs Dage. 18. Og den skal bære dig Torn og Tidsel, og du skal æde Urter paa Marken. 19. I dit Ansigts Sved skal du æde Brødet (...)"

Dette skriftstedet er tema senere i første akt:

"MORTEN 1): Du må være svært syndig, du, Petra.

PETRA: Syndig?

MORTEN: Ja, når du arbejder så meget. Herr Rørlund 2) siger, at arbejde er en straf for vore synder."

Byfogden, som er seg sitt ansvar som øvrighet bevisst, beskriver de nåværende tilstander i byen slik: "I det hele taget råder der en smuk fordragelighedens ånd i vor by; – en rigtig god borgerånd." "fordragelighedens ånd" kan best oversettes med en fredelig stemning. Men slik det fremgår av Hovstads nevnelse av våpenstillstand og Billings beskrivelse av ordet som uttømmende, ønsker de to "hedningene" tvert imot krig i byen. Dette kan forklare noe av årsaken til at Tomas foretrekker deres selskap. Som omtalt i tidligere innlegg, synes doktoren det er forjettende å ha ting å virke og "stride" for, noe som for ham er hovedsaken. Doktorens, òg Billings, stridbare karakter fremgår også av uttalelser som faller etter at situasjonen har tilspisset seg:

"DOKTOR STOCKMANN: Men med mig skal de komme tilkort; det skal de få sort på hvidt for. Nu vil jeg hver evig eneste dag lægge mig ligesom for anker i «Folkebudet» og bestryge dem med den ene exploderende opsats efter den anden –

ASLAKSEN: Ja, men hør nu –

BILLING: Hurra; det blir krig, det blir krig!

DOKTOR STOCKMANN: – jeg skal slå dem til jorden, jeg skal knuse dem, rasere deres fæstningsværker for hele den retsindige almenheds øjne! Det skal jeg gøre!"

Ved dette kommer Peter og Tomas til å stå som motpoler; Peter vil ha fred; Tomas vil ha krig.

Opp gjennom historien har det vist seg at krig tærer på landet og folket; statskassen tømmes, kirkegårder og kvesthus fylles, enker og farløse tvinges ut på veiene, og betling og tyveri tiltar. Dette gjaldt i stor grad for Danmark-Norge fra Kalmarkrigen 1611-13 til fredsslutningen med Sverige etter Store nordiske krig i 1720, og det var neppe noen som var mer klar over krigens ødeleggelser enn Holberg. Historikeren ble som kjent overfalt av en poetisk raptus i 1719, som skulle vare langt utover på 1720-tallet. Komediene bare rant fra den lærdes reservoar av tilsynelatende uskyldig harselas med enkle håndverkere og dumme bønder. Mens krigshisserne selv, danskekongene, fikk, tilsynelatende, være i fred for satirikerens edder.
      
Peter Stockmann, moderasjonens og fordragelighetens eller fredens talsmann, har en sensibel mage. Han er forsiktig med kraftig kost og alkoholholdig drikke. Dette minner om en annen moderasjonens og fredens talsmann, Ludvig Holberg. I «Første Brev til en højvelbaaren Herre» (1728) står følgende: 

"Næsten lige siden jeg var lille har det været meget skadeligt for mit Helbred at spise eller drikke for meget. Derfor har jeg levet saa sparsommeligt og afholdende at mine Kammerater syntes jeg snarere lignede en gammel Mand end den Dreng jeg var. Jeg blev drillet for min Afholdenhed. Det er jo noget man sjældent ser blandt de helt unge; og jeg blev gal over Drillerierne, for jeg var en hidsig Natur. Men jeg holdt fast ved mit og ændrede ikke min Maade at leve paa. Jo ældre jeg blev, jo mere afholdende blev jeg."

Byfogden har altså ifølge doktoren "dårlig fordøjelse", det vil si forstoppelse, og "våbenstilstand" er ordet som "udtømmer" situasjonen. I replikken som følger etter Billings replikk om uttømmelsen, utdyper Tomas årsaken til brorens mørke sinnsstemning:

"Vi må huske på, at Peter er en enslig mand, stakker. Han har ikke noget hjem, hvor han kan hygge sig; bare forretninger, forretninger. Og så alt det fordømte tynde thevand, som han går og tyller i sig."


http://da2.uib.no/holberg/:

"Ludvig Holberg forble ugift, og var en sparsommelig mann. Smarte investeringer gjorde ham til en meget rik mann. Rikdommene investerte han i jordegods, og var en stor godseier da han ble adlet i 1746."

Her er det verdt å minne om byfogdens vektlegging av følgende positive resultat av anleggelsen av badeanstalten: "Bygninger og grundejendomme stiger i værdi med hver dag."

To ganger opplyses det om at byfogden bare drikker "thevand". I Ibsens "hollandske" skuespill Kjærlighedens Komedie (1863), som daterer seg fra den mest aktive perioden i Det lærde Holland, finnes utallige hentydninger til denne kretsen og til Holberg. Her er også en opphopning av "Thevand" (9), dels i sammensetninger, og henholdsvis under og i forbindelse med "Thevandstalen" finnes både en direkte hentydning til Holberg; "Saa taler Holberg om en The de Beuf –" og til en av hans komedier, nemlig Jacob von Tyboe Eller Den stortalende Soldat: 

"For nogle Timer siden
Var det dog Sandhed. Det var Deres Ord,
Da her De stod, som han i Brabantstriden,
Og sloges med det ganske Thevandsbord."

Flere av Holbergs "poetiske" verker, inklusive Niels Klims underjordiske reise, vitner om en sterk motvilje mot krig.

1) "Morten" hentyder til Morten Luther; tidligere en vanlig skrivemåte for Martin Luther.

2) "Rør-" hentyder til halm, et vanlig forgjengelighetssymbol, og den siste delen av Guds forbannelse av mannen: "(...)  indtil du bliver til Jord igjen, thi du er tagen deraf; thi du er Støv, og skal blive til Støv igjen." 

  

           

      

       

1) "Morten" hentyder til Martin Luther, som tidligere gjerne ble omtalt som Morten Luther (jfr. innlegget 21.1.18).
2) "Rør-" viser til halm, et sentralt forgjengelighetssymbol og til siste del av Guds forbannelse av mannen: "indtil du bliver til Jord igjen, thi du er tagen deraf; thi du er Støv, og skal blive til Stæv igjen".