Kommentarer til En folkefiende, XXXI
Morderenglene som gikk og griset til byen / Det store skriket i Egypt
Annen akt begynner neste formiddag. Tomas Stockmann er alt ferdig med sine sykebesøk; fru Stockmann gir ham et brev fra Peter Stockmann der han bekjentgjør sin ankomst senere mot middagstid; motsatt doktoren har byfogden mye å gjøre. Sammen med brevet sender han brorens manuskript i retur. Det åpner for at Peter beholder brevet fra kjemikeren.
Morten Kiil viser seg for første gang på scenen:
"GAMLE MORTEN KIIL stikker hodet ind gennem forstuedøren, ser sig forskende om, ler indvendig og spørger polidsk: Er det - er det sandt?"
Morten Kiil er en satyrikus eller gjøgler-karakter og peker mot teaterscenens bukke- eller satyr-figur, som gjerne er burlesk og vulgær og travesterer skuespillets opphøyde figur(er). Hoffnarren som tar kongerollen ned, er en nærliggende karakter.
I den siterte replikken omtales Morten Kiil som "Gamle Morten Kiil", ellers står det "Morten Kiil" foran replikkene. Det understreker at garvermesteren er gammel; hvor gammel vil vise seg i løpet av handlingen. Jeg har i tidligere innlegg argumentert for at "Morten Kiil" hentyder til "Doktor Morten Luther". Det betyr at det kan være et historisk lag i figuren, slik jeg har foreslått i kaptein Horsters tilfelle. At garvermesteren (les tuktemesteren) ler innvendig, kan minne om det som fortelles om Ibsen selv, nemlig at han lo innvendig av sine staselige dukkefigurer i oppveksten.
Scenen er doktorens dagligstue, den samme som i første akt, men døren til spisestuen er lukket. I første akt stod døren åpen, slik at man kunne se at det under deler av handlingen satt folk rundt aftensbordet. På bordet var det en tent lampe uten skjerm, motsatt den tente lampen med skjerm på bordet med den kostbare duken i dagligstuen. De som satt til bords, der flere hadde tydelig hedenskklingende navn som Hovstad og Billing, spiste oksestek. Dette har jeg i tidligere innlegg tolket som en hentydning til gullkalven og slik sett en motsats til nattverden, da disiplene spiste påskelam sammen med Kristus, og han varslet om sin død. Ved denne anledning ble nattverden til syndernes frelse fra fordervelsen/forråtnelsen og håpet om evig liv innstiftet.
Morten blir stående en liten stund i døråpningen og nøle, også etter at han er blitt buden inn. Dette lille opphold i døråpningen peker mot en av Mortens replikker i femte akt:
"De (doktor Stockmann) sa’ igår, at det værste griseriet kom fra mit garveri. Men hvis om det var sandt, så måtte jo min bedstefar, og min far før mig, og jeg selv i mangfoldige år ha’ gåt og griset byen til, ligesom tre morderengler. Tror De, jeg lar den skam sidde på mig?"
I den siterte replikken omtales Morten Kiil som "Gamle Morten Kiil", ellers står det "Morten Kiil" foran replikkene. Det understreker at garvermesteren er gammel; hvor gammel vil vise seg i løpet av handlingen. Jeg har i tidligere innlegg argumentert for at "Morten Kiil" hentyder til "Doktor Morten Luther". Det betyr at det kan være et historisk lag i figuren, slik jeg har foreslått i kaptein Horsters tilfelle. At garvermesteren (les tuktemesteren) ler innvendig, kan minne om det som fortelles om Ibsen selv, nemlig at han lo innvendig av sine staselige dukkefigurer i oppveksten.
Scenen er doktorens dagligstue, den samme som i første akt, men døren til spisestuen er lukket. I første akt stod døren åpen, slik at man kunne se at det under deler av handlingen satt folk rundt aftensbordet. På bordet var det en tent lampe uten skjerm, motsatt den tente lampen med skjerm på bordet med den kostbare duken i dagligstuen. De som satt til bords, der flere hadde tydelig hedenskklingende navn som Hovstad og Billing, spiste oksestek. Dette har jeg i tidligere innlegg tolket som en hentydning til gullkalven og slik sett en motsats til nattverden, da disiplene spiste påskelam sammen med Kristus, og han varslet om sin død. Ved denne anledning ble nattverden til syndernes frelse fra fordervelsen/forråtnelsen og håpet om evig liv innstiftet.
Morten blir stående en liten stund i døråpningen og nøle, også etter at han er blitt buden inn. Dette lille opphold i døråpningen peker mot en av Mortens replikker i femte akt:
"De (doktor Stockmann) sa’ igår, at det værste griseriet kom fra mit garveri. Men hvis om det var sandt, så måtte jo min bedstefar, og min far før mig, og jeg selv i mangfoldige år ha’ gåt og griset byen til, ligesom tre morderengler. Tror De, jeg lar den skam sidde på mig?"
"Morderengel" har sin opprinnelse i Bibelens Forderveren eller Ødeleggeren (i Lutherbibel "der Verderber"), som fremtrer som ett vesen. Årsaken til at Morten nevner tre morderengler, har den saklige grunn at hans far og bestefar også har drevet garveri, mens det på et underliggende plan peker mot de tre englene i Åpenbaringen som forkynner dommen. Både fortellingene om Forderveren og de tre åpenbaringsenglene handler om straffen som rammer dem som ikke dyrker Herren / er Herrens fiender.
Forderveren er omtalt i 2 Mos 7, Sam 2 og et par av apostelbrevene. 2 Mos 7 er det mest kjente skriftstedet, men også 2 Sam 24 har trolig relevans for de kiilske morderengler ettersom Forderveren her slår Israel med pest. 2 Mos 7:
"6 (...) og de skulle slagte det (et fullkomment værlam), hver Forsamling i Israels Menighed, imellem de tvende Aftener. 7. Og de skulle tage af Blodet og stryge paa begge Dørstolperne og paa det øverste Dørtræ paa Husene, hvori de æde det. 8. Og de skulle æde Kjødet i den samme Nat (...) 13. Thi jeg vil gaae igjennem Ægypti Land i den samme Nat og slaae alle Førstefødte i Ægypti Land, baade af Mennesker og Bæster, og jeg vil holde Dom over alle Ægypternes Guder; jeg er Herren. 13. Og Blodet skal være eder til et Tegn paa Husene, i hvilke I ere, og jeg vil see Blodet og gaae eder forbi; og der skal ingen Plage være iblandt eder af Fordærveren, naar jeg slaaer Ægypti Land (...) 29. Og det skede om Midnatten, da slog Herren alle Førstefødte i Ægypti Land, fra Pharaos Førstefødte, som sad paa hans Throne, indtil den Fangnes Førstefødte, som var i Fængslets Huus, og alle Førstefødte af Bæster."
Døråpningen er sentral i dette skriftstedet. Jødene har fulgt Herrens bud; Israels eldste har dyppet en isopkvast i bekkenet med blod fra det slaktede lammet og strøket dette over dørstolpene og -bjelken. Denne offerhandlingen, som ligger til grunn for Kristi innstiftelse av nadverden, frir jødene fra den Herrens vrede som Forderveren utfører.
Mortens / doktor Mortens (Martin Luthers) dvelen i døråpningen til fritenkeren Stockmanns dagligstue peker mot to motsatte døråpninger i Egypt på Mose tid; jødenes blodstenkede og egypternes, hedningenes, rene. På den ene veggen er altså den lukkede dør inn til spisestuen der man dagen før nøt et aftensmåltid/nattverd av okse, hvis styrkende virkning doktor Stockmann gjør et stort poeng av. Da jødene senere, under ørkenvandringen, falt fra Herren, vendte de seg til en oksegud, noe som viser at de var påvirket av egyptiske guder. Både i Holbergs Jødiske Historie og i Peer Gynt fremstilles oksekulten som egyptisk i sin opprinnelse.
Også i De unges forbund (1869) er overstrøkne dørstolper motiv. Stykkets satyrikus, Daniel Hejre (refererer til profeten Daniel og ødemarksfuglen heiren), forteller om sin far at denne hadde etterlatt seg en stor formue. To ganger i samme replikk forteller Hejre at faren ble kalt «Guld-Mads». Ved et enkelt anagrammatisk grep kan «Mads» bli til «Mdas», og ved å føye til en i mellom de to første konsonantene får vi «Midas». At Hejres far refererer til den mytiske frygerkongen, bekreftes ved opplysningen om at Guld-Mads lot dørstolpene sine forgylle. Denne detaljen har Ibsen hentet fra Ovids Metamorphoses, der det fortelles at da Midas vendte hjem med sin «gylne berøring», tok han på dørstolpene, som umiddelbart ble forvandlet til gull. Samtidig fremtrer omtalen av forgyldte dørstolper i et stykke gjennomsyret av bibelsk dommedagsretorikk som en motsats til jødenes blodoverstrøkne dørstolper.
Undertekstlig er Mortens dvelen i døråpningen en henvisning til forklaringen om nattverdens betydning i Luthers katekisme, "Doktor Morten Luthers Katechismus". Nattverden er et viktig sakrament, der den kristne erkjenner at han er et syndig menneske som har behov for Kristi offerdød, hans blod og legeme, for å frelses fra fordervelsen. Påskelammets blod på jødenes dørstolper og -bjelke er liksom Kristi blod i nattverdskalken, og det usyrede brød som skulle spises samtidig har sin parallell i brødet Kristus brøt og gav til disiplene.
Uttrykket "ha’ gåt og griset byen til" om de tre morderenglene i Morten Kiils replikk hentyder til 2 Mos 12, der det står at Herren "vil gaae igjennem Ægypti Land" og at Forderveren dreper/"slaaer" på hans bud. Der dørene er rene eller fri for blod fra Herrens offerlam, går altså Forderveren inn og slår i hjel eller dreper de førstefødte av dyr og mennesker. Her kunne man med god grunn bruke uttrykket nedslakte, og det er klart at det har blitt et svare "griseri" inne i hedningenes hus. 2 Mos 12,30: "Da opstod Pharao samme Nat og alle hans Tjenere og alle Ægypterne, og der blev et stort Skrig i Ægypten; thi der var ikke et Huus, at der jo var en Død udi."
Hver og én morderengel av garverslekten Kiil, som i et tenkt tilfelle går og griser til i doktor Stockmanns hjemby, det vil si dreper med infisert utslipp, er således en hentydning til Guds Forderver som dreper hedningene som ikke har smurt lammets blod på dørkarmene. Replikken kan understøtte min tolkning av navnet Kiil, jfr. innlegget 21.10.18:
"(... ) i ODS finnes følgende oppslag:
'III. Kil, pl. [ki?l] (fra ty. (pl.) keile, til keilen, slaa, se II kile; vulg. (nu l. br.) ell. dial.) bank; prygl; især i forb. faa, give kil. *Fra Kjøbenhavn vi seiled' for at give Tydsken Kiil. HPMøller. Sang tilegn. den kgl. Livgarde tilfods.2(1848). *Jeg veed, Filuren i Berlin, | Han gjerne Kiel vil 'hohle', | Det skal han faae, men det bli'er Kiil. FolketsNisse.24/121863.16. Rantzau.D.Nr.5. D&H. Feilb.'
Garvermester Morten Kiil kan således peke mot garving av hud / korporlig tukt, Martin / Morten Luthers katekisme, pryl (...)"
Å slå med riset eller annet tuktende redskap, som Luther mente var nødvendig og som har dekning i Bibelen, er ikke det samme som å slå i hjel slik Forderveren gjorde i Egypt. Det kan likevel sies å være en sammenheng mellom Morten Kiils rolle som barker/garver av huder og som antatt morderengel, noe jeg vil komme tilbake til under omtalen av replikken i sin aktuelle sammenheng. Det er også verdt å nevne at "Kiil" kan gi assosiasjoner til engelsk "kill", drepe, som tidligere også hadde betydningen "slå" (ordboksredaktør Tor Guttu i en e-post).
Forderveren er omtalt i 2 Mos 7, Sam 2 og et par av apostelbrevene. 2 Mos 7 er det mest kjente skriftstedet, men også 2 Sam 24 har trolig relevans for de kiilske morderengler ettersom Forderveren her slår Israel med pest. 2 Mos 7:
"6 (...) og de skulle slagte det (et fullkomment værlam), hver Forsamling i Israels Menighed, imellem de tvende Aftener. 7. Og de skulle tage af Blodet og stryge paa begge Dørstolperne og paa det øverste Dørtræ paa Husene, hvori de æde det. 8. Og de skulle æde Kjødet i den samme Nat (...) 13. Thi jeg vil gaae igjennem Ægypti Land i den samme Nat og slaae alle Førstefødte i Ægypti Land, baade af Mennesker og Bæster, og jeg vil holde Dom over alle Ægypternes Guder; jeg er Herren. 13. Og Blodet skal være eder til et Tegn paa Husene, i hvilke I ere, og jeg vil see Blodet og gaae eder forbi; og der skal ingen Plage være iblandt eder af Fordærveren, naar jeg slaaer Ægypti Land (...) 29. Og det skede om Midnatten, da slog Herren alle Førstefødte i Ægypti Land, fra Pharaos Førstefødte, som sad paa hans Throne, indtil den Fangnes Førstefødte, som var i Fængslets Huus, og alle Førstefødte af Bæster."
Døråpningen er sentral i dette skriftstedet. Jødene har fulgt Herrens bud; Israels eldste har dyppet en isopkvast i bekkenet med blod fra det slaktede lammet og strøket dette over dørstolpene og -bjelken. Denne offerhandlingen, som ligger til grunn for Kristi innstiftelse av nadverden, frir jødene fra den Herrens vrede som Forderveren utfører.
Mortens / doktor Mortens (Martin Luthers) dvelen i døråpningen til fritenkeren Stockmanns dagligstue peker mot to motsatte døråpninger i Egypt på Mose tid; jødenes blodstenkede og egypternes, hedningenes, rene. På den ene veggen er altså den lukkede dør inn til spisestuen der man dagen før nøt et aftensmåltid/nattverd av okse, hvis styrkende virkning doktor Stockmann gjør et stort poeng av. Da jødene senere, under ørkenvandringen, falt fra Herren, vendte de seg til en oksegud, noe som viser at de var påvirket av egyptiske guder. Både i Holbergs Jødiske Historie og i Peer Gynt fremstilles oksekulten som egyptisk i sin opprinnelse.
Også i De unges forbund (1869) er overstrøkne dørstolper motiv. Stykkets satyrikus, Daniel Hejre (refererer til profeten Daniel og ødemarksfuglen heiren), forteller om sin far at denne hadde etterlatt seg en stor formue. To ganger i samme replikk forteller Hejre at faren ble kalt «Guld-Mads». Ved et enkelt anagrammatisk grep kan «Mads» bli til «Mdas», og ved å føye til en i mellom de to første konsonantene får vi «Midas». At Hejres far refererer til den mytiske frygerkongen, bekreftes ved opplysningen om at Guld-Mads lot dørstolpene sine forgylle. Denne detaljen har Ibsen hentet fra Ovids Metamorphoses, der det fortelles at da Midas vendte hjem med sin «gylne berøring», tok han på dørstolpene, som umiddelbart ble forvandlet til gull. Samtidig fremtrer omtalen av forgyldte dørstolper i et stykke gjennomsyret av bibelsk dommedagsretorikk som en motsats til jødenes blodoverstrøkne dørstolper.
Undertekstlig er Mortens dvelen i døråpningen en henvisning til forklaringen om nattverdens betydning i Luthers katekisme, "Doktor Morten Luthers Katechismus". Nattverden er et viktig sakrament, der den kristne erkjenner at han er et syndig menneske som har behov for Kristi offerdød, hans blod og legeme, for å frelses fra fordervelsen. Påskelammets blod på jødenes dørstolper og -bjelke er liksom Kristi blod i nattverdskalken, og det usyrede brød som skulle spises samtidig har sin parallell i brødet Kristus brøt og gav til disiplene.
Uttrykket "ha’ gåt og griset byen til" om de tre morderenglene i Morten Kiils replikk hentyder til 2 Mos 12, der det står at Herren "vil gaae igjennem Ægypti Land" og at Forderveren dreper/"slaaer" på hans bud. Der dørene er rene eller fri for blod fra Herrens offerlam, går altså Forderveren inn og slår i hjel eller dreper de førstefødte av dyr og mennesker. Her kunne man med god grunn bruke uttrykket nedslakte, og det er klart at det har blitt et svare "griseri" inne i hedningenes hus. 2 Mos 12,30: "Da opstod Pharao samme Nat og alle hans Tjenere og alle Ægypterne, og der blev et stort Skrig i Ægypten; thi der var ikke et Huus, at der jo var en Død udi."
Hver og én morderengel av garverslekten Kiil, som i et tenkt tilfelle går og griser til i doktor Stockmanns hjemby, det vil si dreper med infisert utslipp, er således en hentydning til Guds Forderver som dreper hedningene som ikke har smurt lammets blod på dørkarmene. Replikken kan understøtte min tolkning av navnet Kiil, jfr. innlegget 21.10.18:
"(... ) i ODS finnes følgende oppslag:
'III. Kil, pl. [ki?l] (fra ty. (pl.) keile, til keilen, slaa, se II kile; vulg. (nu l. br.) ell. dial.) bank; prygl; især i forb. faa, give kil. *Fra Kjøbenhavn vi seiled' for at give Tydsken Kiil. HPMøller. Sang tilegn. den kgl. Livgarde tilfods.2(1848). *Jeg veed, Filuren i Berlin, | Han gjerne Kiel vil 'hohle', | Det skal han faae, men det bli'er Kiil. FolketsNisse.24/121863.16. Rantzau.D.Nr.5. D&H. Feilb.'
Garvermester Morten Kiil kan således peke mot garving av hud / korporlig tukt, Martin / Morten Luthers katekisme, pryl (...)"
Å slå med riset eller annet tuktende redskap, som Luther mente var nødvendig og som har dekning i Bibelen, er ikke det samme som å slå i hjel slik Forderveren gjorde i Egypt. Det kan likevel sies å være en sammenheng mellom Morten Kiils rolle som barker/garver av huder og som antatt morderengel, noe jeg vil komme tilbake til under omtalen av replikken i sin aktuelle sammenheng. Det er også verdt å nevne at "Kiil" kan gi assosiasjoner til engelsk "kill", drepe, som tidligere også hadde betydningen "slå" (ordboksredaktør Tor Guttu i en e-post).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar