Dagens facebookinnlegg
J.M. Sejersted hevder at det er uproblematisk å si at Holberg var skeiv; et syn han utdyper i "Holbergske kjønnsforhandlinger - homososialitet i Jean de France og restaurasjonskomedien", "Norsk Shakespearetidsskrift", 4,2022. I tiden fremover vil jeg presentere mine synspunkter på Sejersteds påstand, som i hovedsak grunner seg på en kjønnsteoretisk analyse av "Jean de France". Her et eksempel på Sejersteds lesning av en passasje i "Jean de France".
I Femte akt, scene 3 blir Jean jaget av en spiller etter å ha tapt og stukket av fra gjelden. Sejersted mener opptrinnet fremtrer som en digresjon i stykket. Det kan jeg ikke forstå; komediens første tema er gjeldsfengsel, der Jean vil havne hvis han blir tatt, som er tema også i denne scenen.
Spilleren utfordrer Jean til fektekamp; Jean tilbyr ham sitt ur. Spilleren krever i tillegg kjole (frakk), vest og hatt. Jean mener spilleren umulig kan ønske at han skal gå naken. Spilleren trekker kården, Jean gir ham kjolen, vesten, hatten og parykken. "Nøgen" er en overdrivelse. Jean er på slutten av scenen iført skjorte, bukser, hoser og sko. Videre er han parykkløs, trolig med glattraket skalle som var vanlig i parykktiden. I det offentlige rom er dette jevngodt med naken. Scenen har sin parallell i "Peder Paars" (1719-20), der helten og skipsfølget frarøves klærne inn til skjorten. Felles for klesrøveriet i henholdsvis komedien og det komiske heltediktet er verdien av klærne, som viser til danskenes utstrakte import av kostbare tekstiler (jfr. bl.a. innlegget 24.7.2022).
Skjortene var før introduksjonen av underbukser lange og dekket underlivet. Jeans edlere deler er således godt tildekket. Sejersted oppfatter det derimot slik at Jean står splitter naken på scenen, noe som ville vært utenkelig på Teatret i Lille Grønnegade.
"Pierres unnskyldning når han vender tilbake til den nå nakne Jean, er påfallende, og ikke minst formuleringen om den 'nøgne kårde' understreker det falliske i dette motivet:
Pierre. Det er sant, jeg vilde ønske, at jeg havde kunnet blive staaende, og figtet saa tapperlig som Monsieur, men jeg er færdig at daane, naar jeg seer en nøgen Kaarde.
Overfor Jean kan Pierre innrømme at han dåner ved synet av en naken kårde. (...) Det er nærliggende at det også er en fallisk humor knyttet til 'nøgen kårde', Pierre står foran den nakne Jean. Skildringen av forholdet mellom Jean og Pierre er en tidstypisk, kodet litterær skildring av to femininiserte menn i et nært forhold som ikke nødvendigvis er, men kanskje kunne være, også erotisk."
Pierre er Jeans tjener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar