Fjellets luft eller stor blå luft – tuberkulosebehandlingen på Ibsens tid

   Dagens Facebook-innlegg

Nora forteller Kristine at Torvald ikke tålte å arbeide så mye, både sent og tidlig, det første året de var gift: «[…] så blev han så dødelig syg. Så erklærte lægerne det for nødvendigt, at han kom ned til syden.»

Henrik Ibsens skrifter kommenterer: «Klimaet i middelhavslandene ble betraktet som helsebringende, og mange skandinaver ble beordret til en Syden-reise som behandling av sykdommer, særlig tuberkulose.»

Å bli «beordret til en Syden-reise» betyr å bli befalt til en Syden-reise, som er feil både språklig og betydningsmessig. Det er mulig «ordinere» har spøkt i kommentatorens hjerne. «skandinaver» omfatter tre ulike folk, som bor i til dels forskjellige land klimatisk. Det som er interessant for forståelsen av «Et dukkehjem», er ikke hva legene rådet skandinaviske, men norske tuberkulosepasienter til. Svaret finnes i et annet av Ibsens skuespill, «Brand» (jfr. også «Episk Brand»). Agnes, som skrantet i byen, skulle «drikke Fjeldets Luft / og Sol og Dugg og Graners Duft». Dette er en poetisk omskrivning av legeråd mot tæring; ut av byen, opp i fjellet! Brand tar Agnes ned fra fjellets helbredende luft og til prestegården ved en trang fjord. Agnes’ lege beskriver den usunne plassen slik: «Her er ej Lys, her er ej Sol, / her skjær en Luft, som Pust fra Pol, – / her sænker Skodden klamt sig ned; –.» Den tæringssyke Agnes dør.

Den tyske legen Herrmann Brehmer (1826–1889) var blitt helbredet for tuberkulose etter en tur til Himalaya. I 1854 bygget han verdens første lungetuberkulosesanatorium, Görbersdorf sanatorium i Riesengebirge (i daværende Tyskland). Arkitekturen var staselig, nåletrær gav skygge og ly, og man antok at den friske fjelluften hadde helsebringende effekt på syke lunger. Brehmers behandling, om kunne vise til resultater, ble rettledende for alle tuberkulosesanatoriene som ble oppført i raskt tempo rundt om i Europa. Det er utvilsomt Brehmers teori som ligger bak behandlingen av Agnes, med blant annet fjellets luft og graners duft.

Siden Noras fortelling om den helbredende effekten av sydenturen spiller på tubekulosebehandling, er det interessant å se på det foretrukne kursted. Ekteparet har formodentlig reist rundt i Italia, men det som nevnes, er Capri; i alt tre ganger henvises det til dette stedet. Nora forteller Kristine at hun ser frem til at våren kommer med «stor blå luft»; de kan kanskje få reise litt, og hun kan kanskje få se havet igjen. Den store blå luft hentyder trolig til forholdene på Capri, der himmel og hav går i ett for utsynet. Capris signalfarve må være asurblå. På den vidunderlige øya, der den dødssyke Torvald har tilbrakt lengre tid sammen med sin «capriciøse lille Capri-Pige», er det naturlig nok sjøluft. Capri fremstår definitivt ikke som et egnet kursted etter Brehmers metode.

I Norge var avstanden til helsebringende omgivelser ikke stor. Hvis noen leger har rådet nordmenn til å dra til Syden i stedet for til fjells, er det perifert i Torvalds tilfelle, som for øvrig ikke var tuberkulose. Det var de rike som søkte helsebot i Syden eller etter hvert i Alpene eller tyske fjell. Dette er en mer aktuell tematikk i Laura Kielers historie, som Ibsen bruker som stoff til «Et dukkehjem». Ekteparet Kieler bodde i Viborg i Danmark, da Victor, som var overarbeidet, fikk en blodstyrtning. Det skal særlig ha vært Laura som ivret for at paret skulle reise til Syden (også Sveits inngikk i helsereisen). Men Kielers var ikke rike. Det var da Laura fant en utvei; hun tok opp et lån uten mannens vitende.

Øverst Görbersdorf sanatorium, nederst kystparti på Capri

Liker

Kommenter

Del