Jammerskade at familien ikke har mer fornuft! («Samfundets støtter»)

Dagens facebookinnlegg

Da det er duket for byens storstilte feiring av konsul Bernick, har sønnen Olaf stukket av, og fru Bernick er søkk borte. Grosserer Rummel, en av samfunnets støtter, utpreger seg ved høylytt prat. Navnet sikter utvilsomt til «rummel» i betydningen høylytt prat, buldring, nonsens. Grossereren utbryter: «Jammerskade at familjen just nu skal være så splittet ad; ganske imod programmet.» «Jammerskade», av tysk «Jammerschade», stor skade, er et alderdommelig ord og finnes kun én gang i hele Ibsens forfatterskap. Det har ingen naturlig plass i et realistisk nåtidsdrama.

I «Samfundets støtter» er det flere referanser til Oehlenschlägers «Dina» (1842), i første rekke rollekarakteren Dina, som er barn av skuespillerparet Dorf. I «Dina» brukes «Jammerskade», et sjeldent ord også i Oehlenschlägers tragedier, to ganger. Handlingen er lagt til 1650-51, og ordet var nok vanligere i Danmark den gang. Johanna, som er en fornuftig kone, beklager seg over Rudolph, mannen sin, og Dina, svigerinnen:

«Jeg arme Kone! Hvordan kommer jeg

Dog ud deraf med disse Mennesker,

Der mangle reent sund Menneskeforstand,

Galt var det før, i Sandhed med min Mand;

Men nu, da Søsteren er kommen til

[…]

Og det er Jammerskade, Jammerskade,

At ei de fik lidt mere sund Fornuft.»

Emil Bærentzens maleri av Johanne Luise Heiberg fra 1841, året før hun spilte Dina. Maleriet ble bestilt av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen.

Fotografi av fru Heiberg fra 1869, året før hun inviterte Ibsen til middag hjemme i Rosenvænget.