Dagens facebook-innlegg (Vildanden)

NÅR FAR HAR VÆRT PÅ FYLLA

Etter at det er sådd tvil om Hedvig er hans legitime datter, havner Hjalmar på galeien sammen med Relling og Molvik, for siden å sove ut rusen hjemme hos dem. Morgenen etter blir Hjalmar savnet av kone og barn.
"GINA: Og så han, som aldrig er vant til at sværme udendørs om nætterne.
HEDVIG: Det er kanske bra’, det, at han får sove, mor.
GINA: Det tænker jeg også. Men så er det ikke værdt, vi muntrer ham for tidlig da. ..."

Henrik Ibsens skrifter kommenterer "muntrer" som følger: "får liv i, fart i, vekker (av søvn) (foreldet, folk.) (NRO muntre 1)". I NRO nevnes imidlertid bare ett eksempel på en slik bruk av "muntre", nemlig Ginas replikk. Det åpner for at det dreier seg om en sirkelslutning.

Gina er utvilsomt den av Ibsens rollekarakterer som serverer flest forsnakkelser, og disse refererer seg til et mangfoldig vokabular som strekker seg fra sjeldne fremmedord til rene vulgarismer. "Muntrer", som passer dårlig i sammenhengen, kan tolkes som en forsnakkelse for "munstrer", som er en variant av "mønstre"/"mynstre", og som for eksempel Holberg benytter flere ganger. Det kan forstås slik at Gina, som står klar med støvekost og tørreklut, på et underliggende plan mener det ikke er tilrådelig å besiktige eller inspisere Hjalmar i den forfatning han er for øyeblikket, nemlig så lenge han ligger fyllesyk nede i leiligheten til de to vidløftige mannspersonene som så titt er "udesvævendes om aftningerne", slik hun uttrykker det. Hjalmars entré noe senere beskrives som følger: "han har overfrakken på, men er uden hat, uvasket og med forpjusket, uredt hår; øjnene er sløve og matte."

LikerVis flere reaksjoner

KommenterDel