Billedmester Ibsens dobbeltspill; tøsungen som ble engel og tøsen som ble Himmeldronning

Dagens facebookinnlegg

Johan Tønnesen minnes Dina Dorf, barn av skuespillere, som «den lille tøsunge, som løb her og spillede engle på theatret». I kunsten kan en tøsunge bli til en engel, en lubben amorin eller kjerub, på maleriet, scenen eller som skulptur. Dina er henfallen til ønsketenkning og svermeri.

Snekker Engstrand kaller stadig «datteren», Regine, for en tøs. Her tipper ordet over i betydningen hore. Regine byr seg frem; hun kjenner sjøfolkene, hun, og er trolig gravid. Navnet sikter til Himmeldronningen. Men i kunsten kan en fallen kvinne eller hore bli til den kyske jomfru Maria. Det mest kjente eksemplet er Rafaels «Sixtinske Madonna», der La Fornarina, Bakerdatteren, kunstnerens elskerinne, skal ha vært modell. Hun endte i et kloster for falne kvinner. Ibsen kjente La Fornarinas historie.

Gina Ekdal har budt seg frem i Madam Hansens spisekvarter og er en fallen kvinne. «Gina» er forkortelse av «Regina». Gina driver et fotoatelier, der hun retusjerer kundenes portretter. Ginas fortid og tisdspunktet for Hedvigs unnfangelse – og med hvem – er tabu hos Ekdals.