"STORE SKIB SOM SEJLER PÅ HAVET ..."

Facebookinnlegg fra 7.3.19. (redigert)

På begynnelsen av 1880-tallet dukker det opp flere mystiske kapteiner i Ibsens skuespill: kaptein Alving, den flyvendes hollenderen og kaptein Horster, mens doktor Stockmann og doktor West legger ut på farefulle sjøreiser nordpå.

Høyst sannsynlig har en enkelt hendelse avgjørende betydning for at gjengangerkapteiner, utmattende seilaser og sanseløs svir på landjorden dukket opp i dikterens erindring.

21. juli 1878 forlot selfangstbarken "Vega" Tromsø med polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld om bord. Målet var å seile som førstemann gjennom den legendariske Nordøstpassasjen, som hadde lokket dristige oppdagere siden 1500-tallet. Håpet var å finne en lettere passasje til Østens eksotiske varemarkeder. Dette lå også bak Nordenskiölds ekspedisjon, men skulle vise seg å få liten betydning.  Ekspedisjonen måtte overvintre i isen bare en dagsreise fra Beringstredet; sommeren året etter nådde de Alaska og drog så via Japan, Ceylon og Suezkanalen til Europa. Da «Vega» kom frem til Stockholm i triumf 24. april 1880, hadde Oscar 2 bestemt at Nordenskiöld og skipets kaptein Louis Palander skulle adles. Riksdagen bevilget hver av dem en æreslønn på 4000 kroner årlig.

27. mars, 1881, på et tidspunkt da Ibsen var i gang med sitt nye prosjekt, "Gengangere", skriver han til statsrevisor Hagbert A. Berner:,

"Jeg tillader mig at tænke mig muligheden af at Bjørnson og jeg på vore digterfærder kan have fundet adskillige både nordost- og nordvestpassager, som af nordiske folk i fremtiden turde blive ligeså befærdede, som den, Palander og Nordenskjöld har åbnet."

Portrettet av Nordenskiöld er malt av Georg von Rosen i 1886, portrettet av Ibsen av Julius Kronberg i 1877.