FREMDRIFTSPLAN FOR BLOGGEN DET LÆRDE HOLLAND (under arbeid)
Den videre gjennomgang av Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat vil bli utsatt i perioder på grunn av et samarbeidsprosjekt med museumsfotograf Nils Torske ved Levanger Fotomuseum om Ibsens Vildanden (1884). Jeg har foreløpig planlagt fire nye innlegg om komedien.
(6) I scenen mellom Tyboe og Jesper der krigsmannens hollandske kallenavn, "den brabandske Jacob", avsløres, uttrykker Jacob undring over alt hans pallask (ryttersabel) kunne tåle "i de Tiider", nemlig under Brabants beleiring og det stoore Slag, som stoed ved Amsterdam". I Jespers tilsvar flyttes fokus fra pallasken til hendene til den som fører våpenet. Basert på et sammensurium av heltevitae presenterer snyltegjesten en historie hvor Aleksander den store opptrer som Nebukadnesars general og imponerer med å hugge hodet av den største engelske tyr med ett hugg. Nebukadnesar ber Aleksander låne seg sin sabel, men klarer ikke å gjøre Aleksanders karstykke etter. Kongen blir sint og sier: "Dass ist jo die rechte Sabel nicht, Hr. General?" Aleksander svarer: "Jeg laante Eders Keyserlige Majestæt min Sabel, men icke mine Arme." Det som særlig bidrar til replikkens finte, er den absurde forestilling om at fyrsten skal kunne låne krigsheltens arm sammen med sverdet hans. Den åpenbare logikk er: Det går an å låne bort et sverd, men ikke en kroppsdel, navnlig armene.
Christian 4 må ha tenkt annerledes da han i 1616 innstiftet ridderordenen Den Væbnede Arm, som ble gitt til tolv adelsmenn som hadde utmerket seg under Kalmarkrigen. Ordenstegnet av emaljert gull med diamanter forestiller en harniskkledt høyre arm med hevet sverd i hånden.
Den Væbnede Arm skiller seg ut fra andre ordener hvor det er sjelden med kroppsdeler. Ordenstegnet bærer årstallet 1617, hundreåret for Luthers 95 teser og symboliserer kampen for protestantismen. Det kan være designet med tanke på dem som skulle komme til å gjøre seg bemerket under fremtidige kamper mot den romersk-katolske keiser. I 1633-34, på et tidspunkt da det var vitterlig for all verden at kongen hadde tapt kampen mot katolisismen, ble Den Væbnede Arm kombinert med Elefantordenen. Til tross for et par spredte forsøk ble ordenen aldri siden gjenopplivet.
(6) I scenen mellom Tyboe og Jesper der krigsmannens hollandske kallenavn, "den brabandske Jacob", avsløres, uttrykker Jacob undring over alt hans pallask (ryttersabel) kunne tåle "i de Tiider", nemlig under Brabants beleiring og det stoore Slag, som stoed ved Amsterdam". I Jespers tilsvar flyttes fokus fra pallasken til hendene til den som fører våpenet. Basert på et sammensurium av heltevitae presenterer snyltegjesten en historie hvor Aleksander den store opptrer som Nebukadnesars general og imponerer med å hugge hodet av den største engelske tyr med ett hugg. Nebukadnesar ber Aleksander låne seg sin sabel, men klarer ikke å gjøre Aleksanders karstykke etter. Kongen blir sint og sier: "Dass ist jo die rechte Sabel nicht, Hr. General?" Aleksander svarer: "Jeg laante Eders Keyserlige Majestæt min Sabel, men icke mine Arme." Det som særlig bidrar til replikkens finte, er den absurde forestilling om at fyrsten skal kunne låne krigsheltens arm sammen med sverdet hans. Den åpenbare logikk er: Det går an å låne bort et sverd, men ikke en kroppsdel, navnlig armene.
Christian 4 må ha tenkt annerledes da han i 1616 innstiftet ridderordenen Den Væbnede Arm, som ble gitt til tolv adelsmenn som hadde utmerket seg under Kalmarkrigen. Ordenstegnet av emaljert gull med diamanter forestiller en harniskkledt høyre arm med hevet sverd i hånden.
Den Væbnede Arm skiller seg ut fra andre ordener hvor det er sjelden med kroppsdeler. Ordenstegnet bærer årstallet 1617, hundreåret for Luthers 95 teser og symboliserer kampen for protestantismen. Det kan være designet med tanke på dem som skulle komme til å gjøre seg bemerket under fremtidige kamper mot den romersk-katolske keiser. I 1633-34, på et tidspunkt da det var vitterlig for all verden at kongen hadde tapt kampen mot katolisismen, ble Den Væbnede Arm kombinert med Elefantordenen. Til tross for et par spredte forsøk ble ordenen aldri siden gjenopplivet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar