Kommentarer til Niels Klim, Den underjordiske rejse (baserer seg på Jens Baggesens og Peter Zeebergs oversettelse), I

Niels Klim - en hybrisfortelling av rang

I 1665 kan folk på den underjordiske planeten Nazar observere et fenomen på himmelen, som de tar for en komet. "Kometen" er Niels Klim som sirkler i bane over dem med en båtshake i hånden og en taustump på slep. Han tolker sin noe uvanlige situasjon slik at han er blitt forvandlet til en planet eller en drabant. 

Den nyutdannede bakkalaureusen trøster seg med at hans ære ikke vil tape noe på denne metamorfosen; en himmelsk klode eller en himmelsk klodes drabant vil i rang alltid kunne måle seg med en STUDIOSUS PHILOSOPHIÆ (forskerspire), og han fatter mot. Dette er utvilsomt en hentydning til eneveldets rangsystem, som kan føres tilbake til Christian 5s utstedelse av Rangforordningen av 25. mai, 1671, den første i Danmarks historie. Den er utarbeidet av Christian 5s geheimesekretær, Peter Schumacher, som ble adlet under navnet Griffenfeld i juli samme år. Schumacher står også bak Gemaksordinansen og Greverne og Friherrernes Privilegier som ble utstedt samtidig med Rangforordningen.

Med Rangforordningen ble en ny tittel- og embedsadel opprettet. Frederik 3 ønsket å utmanøvrere den gamle fødselsadel, knytte en ny rangadel tettere til kongemakten og samtidig få mulighet til å gi embedsmennene av borgerlig opprinnelse en relativt høy sosial posisjon i samfunnet. (danmarkshistorien.dk) Her er lovens nedskriver, kammersekretær Schumacher, selvskreven kandidat til høyeste rangklasse.

Niels' styrkede mot skyldtes også den renere himmelske luft som gjorde at han hverken følte sult eller tørst. Da kom han til å tenke på at han hadde et brød i lommen. Det var av typen som kalles "bolken" i Bergen, som er ovalt eller snarere avlangt. "Bolken" er et småbrød (Metaordboka), og siden det fikk plass i lommen, er det naturlig å tenke på et rundstykke. Det dreier seg således om et avlangt rundstykke, som gir et ovalt inntrykk. Dette er naturlig nok stekt, og vil derfor ha en brunlig overflate. Rammen for omtalen av bolkenen; størrelse, form og farve kan gi assosiasjoner til en alminnelig menneskelort. 

Klim bestemmer seg for å smake på bolkenen, men oppdager at den jordiske føde gir ham kvalme, og han slenger den vekk. Bolkenen begynner umiddelbart å gå i bane rundt Klim, som gleder seg over at han slik får innblikk i de virkelige lover for bevegelser, som betyr at alle legemer som befinner sig i likevekt, vil foreta en sirkulær bevegelse. Til dette er å si at når et menneske putter jordisk føde inn i munnen, vil denne følge de virkelige lover for fordøyelse og foreta en nedadgående bevegelse og komme ut i form av en lort et stykke lenger ned på kroppen. Bolkenen som forvandles til en drabant, kan tolkes som et memento til Niels' svulmende selvfølelse etter at han har resonnert som følger: Ikke bare er han blitt opphøyet til planet, men attpåtil en som til evig tid skal oppvartes av en måne og således vil regnes blant stjerner av første størrelse eller planeter av første rang, en utilslørt hentydning til Rangforordningen. Her kan det tilføyes at samme hvordan man snur seg, har man rumpa bak. Det gjelder også for de som er opphøyet i første rangklasse.

Mens Klim i dobbelt forstand svever i lykksalig visshet om sin opphøyelse i den første rangklasse og føler seg helt på høyde med gudene, dukker et truende uhyre opp fra det blå. Ved første øyekast tror Klim det er et av de tolv stjernetegnene, men da det kommer nærmere, ser han at det - av alle vingede vesener - er en griff! 

Det er hevet over tvil at Holberg sikter til Rangforordningens - òg Kongelovens - forfatter, Peter Schumacher Griffenfeld, med økenavnet Griffen. Kongeloven er utarbeidet av Frederik 3 i samarbeid med kammersekretær Peter Schumacher som har ført den i pennen. Den er det danske eneveldes forfatningslov og ble undertegnet av Frederik 3 i 1665, samme år som en komet viser seg på den underjordiske himmel. Kongeloven var i praksis ukjent for folket inntil Holberg valgte å publisere den i Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729). Riktignok ble den utgitt av Frederik 4 i 1709, men da kun i en kostbar utgave beregnet for et svært begrenset publikum. Her står følgende:

"(2) Danmarks og Norges enevolds arve-konge skal være herefter og af alle undersaatterne holdes og agtes for det ypperste og højeste hoved her paa jorden over alle menneskelige love, og der intet andet hoved og ingen anden dommere kiender over sig enten i geistlige eller verdslige sager uden GUd allene.(3) Skal derfor ogsaa Kongen allene have højeste magt og myndighed til at giøre love og forordninger efter sin egen gode villie og velbehag at forklare, forandre, formeere, formindske, ja og slet at ophæve forrige af hannem selv eller af hans forfædre udgivne love, (...)"