Kommentarer til Peder Paars, III
Den store krigsmann og kampen mot den innbilte fiende
Peder Paars, som har vist seg saktmodig på virkelighetens stridsmark, forvandles til en rasende Hektor på salsgulvet i fogd Woldemars hus. Årsaken er at kremmersvennen slapp en dundrende fis da kremmergeneralkapteinen lå og drømte at han skulle angripe en fiendehær, formodentlig alene. Spørsmålet er om denne totale forvandling kan ha sammenheng med innkvarteringen på "store Sal".
Fogd Woldemar er i hovedsak et satirisk portrett av enevoldskongen Christian 5 (jfr. tidligere innlegg, bl.a. 18.9.18), og på to av kongens slott, nemlig Frederiksborg og Rosenborg, er veggene i riddersalen heldekket av forherligende gobeliner som avbilder danskekongen i krig, for eksempel til hest foran sine kjempende soldater. Det gjelder de hollandske eller flamske/brabantske billedtapetene, som forestiller henholdsvis Christian 4s deltagelse i Kalmarkrigen (Frederiksborg) - som ifølge Hans Mikkelsen betydde slutten på den lykkelige tiden da danskene nøyde seg med landets skikk og varer - og Christian 5s deltagelse i Skånske krig (Rosenborg). Her kan følgende resonnement utledes: Når kongen vandrer omkring i disse praktsalene, kan han speile seg i fiktive triumfer og få en falsk forestilling om sin egen storhet som krigsmann. Slik sett er det i siste stykke "Hollænderen" som nører opp under danskekongens oppblåste selvbilde, for å hentyde til snyltegjesten Oldfuchs' replikk i Jacob von Tyboe Eller Den stortalende Soldat: "Skam faae Hollænderen, han haver sine Spioner ude allevegne". Denne replikken danner bakgrunn for navnet på kretsen Ibsen tilhørte, "Det lærde Holland". Hollenderne, det vil si hollandske hoffmalere, leverte også forherligende seierherreportretter til Christian 4, og i enkelte tilfeller spionerte de på den kongelige modell. Dette danner bakgrunn for hollender-, Brabant-motivet i Jacob von Tyboe (jfr. innleggene 27. og 28.8.17).
Heinrich Hansens arkitekturmaleri av riddersalen på Frederiksborg fra 1859, fra samme år som slottsbrannen.
Hansens historiemaleri basert på maleriet over (1859).
F.C. Lunds tegning etter Karel van Mander IIs gobelin som viste Christian 4 som kommanderer troppene under erobringen av Kalmar by 3. mai, 1611. Tegningen er datert 6. juli, 1858. Alle gobelinene gikk tapt under brannen året etter.
Vevet kopi etter Lunds avtegning (Frederiksborg).
Riddersalen på Rosenborg.
Det er merkelig at Peder Paars og Peder Ruus blir sperret inne på den store sal i fogdens hus. Selv om man får tenke seg at krigsfangen Paars har status som general, fremstår festsalen med sine store vinduer som et uhensiktsmessig fengsel. I Tredje Bog fortelles om den listige tjenestepiken Marthe, som hadde slått i stykker en rute på store sal og fikk gårdsgutten Lars til å betale for seg. Vinduer i store saler bestod av mange små ruter som var kittet sammen, og som det fremgår av sitatet under, ødelegger kremmeren flere vinduer. Dette skadeverk omtales også av Ruus overfor fogden ved en senere anledning. Årsaken kan altså være at kremmeren er et satirisk portrett av en konge som rådet over et slott, alternativt to, med en stor sal prydet med krigsgobeliner. Vindusknusingen kan også være en hentydning til Christian 4s berømmelige ruteknusing, som er detaljert skildret ved to anledninger av adelsmannen Simen Grubbe, kongens svirebror og journalfører under Nordkappseilasen i 1599 (innlegget 26.11.17, "Loggføring av drikk og svir").
Både Christian 4 og Christian 5 led den skjebne å ende som taperkonger, men de hollandske tapetene viste en helt annen virkelighet, for ikke å si uvirkelighet. Her kan linjen trekkes til Peder Paars, i hovedsak et satirisk portrett av den regjerende konge i 1608, Christian 4. Etter forsmedelige tap i krigen på Anholt lukkes kremmeren inn på store sal og drømmer at han er en stor krigskjempe. Men ikke nok med det, han lever ut heltedrømmen (fotnoter er utelatt):
"Hand løb i Stuen omfast som en utæmt Fole,
Hand kasted alting om, Bord, Bænke, Skamle, Stole
Omsider fick hand fat paa Nilles Hue-Block,
Som siuntes noget liig Niels Hansen fordom Kok.
Hand i sin Ivrighed mod samme Blok sig vender,
Den rifver, slider smaa imellem sine Hænder,
Den Skade (sagde Ruus) vist dyrt nok hævnet bliir.
Thi samme Blok var giort af skiøn Carduus-Papiir.
Ret som en Løve, der har Kræfter uden Liige,
Anfalder Bondens Hiord, nu tager Koe nu Qvige.
Hvo hannem møder først, Kalf, Oxe eller Stud,
Den sønderslides maa, dens Indvold rives ud.
Ey anderledes gik det Blocken denne sinde,
Enhver der læser sligt, hans Øyne maa vel rinde.
Af Løven ingen Stud, af Biørnen intet Hors,
Saa slet medhandlet er, som denne Block af Paars.
Hand videre greb an, nu en Ting, nu en anden,
Slog Vinduer i tu: mon Fanden rider Manden?
Ruus sagde ved sig self: Mon han er bleven gal?"
Paars fører altså krig mot noen han innbiller seg å se. Men dersom vi legger til grunn at han er innesperret på en av av danskekongens store saler, så kryr det av fiendtlige soldater. På Rosenborg der gobelinene er bevart, kan også bordene studeres. Disse er til kanten fylt av krigstøy og mundering, som trommer, pistoler, spyd, faner, kanoner, hauger med kuler og fjærprydede hjelmer.
Krig mot en innbilt fiende danner også det absolutte høydepunkt under Christian 4s siste regjeringstid, og den villskap den aldrende krigsmann utviste ved den anledning står ikke tilbake for Paarses, da han gikk berserk i store sal på grunn av sine krigsfantasier og det sterke "Skrald fra Ruuses Pose." Her er det for øvrig verdt å merke seg at hueblokken som får en så hard medfart av Paars, er laget av "skiøn Carduus-Papiir"; kardus betegner en pose til oppbevaring av kruttladning, noe jeg kommer tilbake til.
Den minneverdige bedrift er Christian 4s opptreden på "Trefoldigheden" under Slaget på Kolberger Heide i 1644, da den gamle enøyde konge stod omsvøpet i røyk og damp og svingte sverdet mot en innbilt svensk fiende. Den episke hendelse er kort omtalt i innlegget 10.6.19, "Er Holbergs kongebiografier etterrettelige?" I neste innlegg vil jeg poste et redigert kapittel om dette slaget fra Hollandske oppdagelser - Holbergs og Ibsens satiriske skrifter, "En generalkaptein i natthue og tøfler".
Vi taler her om en mann hvis heltemodige bedrift er antegnet i danskenes historie, for å hentyde til helteeposets åpningslinjer "Jeg taler om en Mand ...".Blant kjente menn som levde i Danmark på 1600-tallet, er det én hvis skjebne og bedrifter definitivt har gjort ham fortjent til et komisk helteepos. Her skal siteres fra kapitlet "Kremmer, kaptein, dommer, general, sekretær, hoffmester etc." i Hollandske oppdagelser - Holbergs og Ibsens satiriske skrifter (redigert):
At kremmeren Peder Paars kan mer enn å selge rosiner, fremgår med all tydelighet i eposet, og i innledningen til Fjerde sang, Første bog gis en fortettet beskrivelse av dette multitalentet fra Kalundborg.
"Thi naar det ankom paa i Ret at præsidere,
At føre Skib til Vands, til Lands at commendere,
Saa var han lige stor, saa var han lige god,
Der intet var, han jo vel vidste og forstod,
Et Seculum kan fast ei bringe meer til Veie,
End een fuldkommen Mand; De som at læse pleie
Historier, det veed. Der ofte findes kan
Nu en behierted, nu en klog, nu dydig, Mand,
Men udi een Person at finde alle Dyder,
Det er jo gandske rart, hver haver sine Lyder:
(...)"
Dersom denne karakteristikken av den "velfornemme Kremmer" Peder Paars sammenstilles med merkantilisten Christian 4; kremmerkongen kunne man si, blir det treff på alle punkter. Blant kongens viktige bestillinger eller posisjoner var dommer, kaptein og feltherre. Og innenfor hvert av disse områdene var han – i henhold til den offisielle mening og vel også sin egen – like stor og like god. Selv skriver Holberg i Dannemarks Riges Historie at Christian 4 hadde en naturlig kapasitet i den forstand at han i tillegg til å være konge også kunne «agere General, Admiral, Rentemester, Secretaire, Bygningsmester, Dommer, ja indtil hans egne Børns Hofmester og Informator». I samme passasje viser også Holberg til den uendelige rekke detaljer som kongen blandet seg i, og som fremgår av samlingen av de over 3000 egenhendige brev han har etterlatt seg, som for øvrig Holberg forteller at han har lest. Historikeren hevder at det neppe finnes så mange brev etter noen annen konge i verden, et forhold han kommenterer på følgende finurlige vis:
"[…] hvis hans andre store Bedrifter udi Krig og Fred ikke vare saa meget bekiendte, skulde man tænke at han ideligen har siddet stille med Pennen udi Haanden. Saadant kand lægges andre Potentater til Last, men ikke denne Konge; thi han forrettede de smaa Ting, saaledes, at han syntes at forsømme de store, og derimod de vigtige Ting saaledes, som den der aldrig bemøjede sig med ringere, thi hans naturlige Capacitet gav ham Lejlighed til at bestride Alting […]"
Brevene omhandler alt fra brødbaking, smørkjerning, maling av plankegjerder, bestilling av melkespann og til vasking av trapper, for bare å nevne noe. Holberg trekker frem ett av disse forholdene: kongens innblanding i den praktiske omsorgen for den store barneflokken. I en instruks til Karen Sehested, de «Kongelige Børns Overhofmesterinde», heter det i nummer 5 av i alt 18 punkter:
"Naar Maaltid holdes, da skal Børnenes Stue og Kammer, saa og VaskerKielderen holdes lukt, indtil man staar op fra Bordet, og paa det at imidlertid Ilden ikke skal gaae ud, da skal Fyrbøderen tilholdes at lægge saa meget i Kakkelovnen, førend han gaaer ud, at han er vis paa at den ikke kand brænde ud førend de gaae fra Taffel igien."
Kirsten Munk med fire av barna hun fikk med Christian 4. I alt fødte Kirsten tolv barn, men kongen nektet å vedkjenne seg farskapet til det tolvte, Dorothea Elisabeth, som han kalte "den kasserte frøken".
Skal man dømme ut fra alle sakene kongen blandet seg i, var det intet, "han jo vel vidste og forstod," så denne opplysningen i Peder Paars passer unektelig svært godt på Christian 4. Ironien ligger oppe i dagen; «det er jo gandske rart» å finne alle dyder «udi een Person». Eposforfatteren argumenterer videre:
«Et Seculum kand fast ey bringe meer til Veye
End een fuldkommen Mand: de som at læse pleye
Historier, det veed (...)"
Bemerkningen peker mot menn det faktisk skrives historier om, som i den historiske kontekst - handlingen utspiller seg i 1608 - primært betyr fyrster. Det betyr at historieskriveren/eposdikteren Hans Mikkelsen har et matematisk problem. På 1600-tallet og samtidig med Peder Paars levde jo Danmarks største konge, som Holberg, under sitt rette navn, har hyllet under hele sin forfattergjerning. Spørsmålet presser seg på: Hvordan har 1600-tallet klart å tilveiebringe to så fullkomne menn som Peder Paars og Christian 4? Så fremt ikke kremmeren faktisk speiler kongen.
* * *
Fogd Woldemar er i hovedsak et satirisk portrett av enevoldskongen Christian 5 (jfr. tidligere innlegg, bl.a. 18.9.18), og på to av kongens slott, nemlig Frederiksborg og Rosenborg, er veggene i riddersalen heldekket av forherligende gobeliner som avbilder danskekongen i krig, for eksempel til hest foran sine kjempende soldater. Det gjelder de hollandske eller flamske/brabantske billedtapetene, som forestiller henholdsvis Christian 4s deltagelse i Kalmarkrigen (Frederiksborg) - som ifølge Hans Mikkelsen betydde slutten på den lykkelige tiden da danskene nøyde seg med landets skikk og varer - og Christian 5s deltagelse i Skånske krig (Rosenborg). Her kan følgende resonnement utledes: Når kongen vandrer omkring i disse praktsalene, kan han speile seg i fiktive triumfer og få en falsk forestilling om sin egen storhet som krigsmann. Slik sett er det i siste stykke "Hollænderen" som nører opp under danskekongens oppblåste selvbilde, for å hentyde til snyltegjesten Oldfuchs' replikk i Jacob von Tyboe Eller Den stortalende Soldat: "Skam faae Hollænderen, han haver sine Spioner ude allevegne". Denne replikken danner bakgrunn for navnet på kretsen Ibsen tilhørte, "Det lærde Holland". Hollenderne, det vil si hollandske hoffmalere, leverte også forherligende seierherreportretter til Christian 4, og i enkelte tilfeller spionerte de på den kongelige modell. Dette danner bakgrunn for hollender-, Brabant-motivet i Jacob von Tyboe (jfr. innleggene 27. og 28.8.17).
Christian 5s erobring av Landskrona.
Christian 5s erobring av Wismar.
Det er merkelig at Peder Paars og Peder Ruus blir sperret inne på den store sal i fogdens hus. Selv om man får tenke seg at krigsfangen Paars har status som general, fremstår festsalen med sine store vinduer som et uhensiktsmessig fengsel. I Tredje Bog fortelles om den listige tjenestepiken Marthe, som hadde slått i stykker en rute på store sal og fikk gårdsgutten Lars til å betale for seg. Vinduer i store saler bestod av mange små ruter som var kittet sammen, og som det fremgår av sitatet under, ødelegger kremmeren flere vinduer. Dette skadeverk omtales også av Ruus overfor fogden ved en senere anledning. Årsaken kan altså være at kremmeren er et satirisk portrett av en konge som rådet over et slott, alternativt to, med en stor sal prydet med krigsgobeliner. Vindusknusingen kan også være en hentydning til Christian 4s berømmelige ruteknusing, som er detaljert skildret ved to anledninger av adelsmannen Simen Grubbe, kongens svirebror og journalfører under Nordkappseilasen i 1599 (innlegget 26.11.17, "Loggføring av drikk og svir").
Både Christian 4 og Christian 5 led den skjebne å ende som taperkonger, men de hollandske tapetene viste en helt annen virkelighet, for ikke å si uvirkelighet. Her kan linjen trekkes til Peder Paars, i hovedsak et satirisk portrett av den regjerende konge i 1608, Christian 4. Etter forsmedelige tap i krigen på Anholt lukkes kremmeren inn på store sal og drømmer at han er en stor krigskjempe. Men ikke nok med det, han lever ut heltedrømmen (fotnoter er utelatt):
"Hand løb i Stuen omfast som en utæmt Fole,
Hand kasted alting om, Bord, Bænke, Skamle, Stole
Omsider fick hand fat paa Nilles Hue-Block,
Som siuntes noget liig Niels Hansen fordom Kok.
Hand i sin Ivrighed mod samme Blok sig vender,
Den rifver, slider smaa imellem sine Hænder,
Den Skade (sagde Ruus) vist dyrt nok hævnet bliir.
Thi samme Blok var giort af skiøn Carduus-Papiir.
Ret som en Løve, der har Kræfter uden Liige,
Anfalder Bondens Hiord, nu tager Koe nu Qvige.
Hvo hannem møder først, Kalf, Oxe eller Stud,
Den sønderslides maa, dens Indvold rives ud.
Ey anderledes gik det Blocken denne sinde,
Enhver der læser sligt, hans Øyne maa vel rinde.
Af Løven ingen Stud, af Biørnen intet Hors,
Saa slet medhandlet er, som denne Block af Paars.
Hand videre greb an, nu en Ting, nu en anden,
Slog Vinduer i tu: mon Fanden rider Manden?
Ruus sagde ved sig self: Mon han er bleven gal?"
Paars fører altså krig mot noen han innbiller seg å se. Men dersom vi legger til grunn at han er innesperret på en av av danskekongens store saler, så kryr det av fiendtlige soldater. På Rosenborg der gobelinene er bevart, kan også bordene studeres. Disse er til kanten fylt av krigstøy og mundering, som trommer, pistoler, spyd, faner, kanoner, hauger med kuler og fjærprydede hjelmer.
Krig mot en innbilt fiende danner også det absolutte høydepunkt under Christian 4s siste regjeringstid, og den villskap den aldrende krigsmann utviste ved den anledning står ikke tilbake for Paarses, da han gikk berserk i store sal på grunn av sine krigsfantasier og det sterke "Skrald fra Ruuses Pose." Her er det for øvrig verdt å merke seg at hueblokken som får en så hard medfart av Paars, er laget av "skiøn Carduus-Papiir"; kardus betegner en pose til oppbevaring av kruttladning, noe jeg kommer tilbake til.
Den minneverdige bedrift er Christian 4s opptreden på "Trefoldigheden" under Slaget på Kolberger Heide i 1644, da den gamle enøyde konge stod omsvøpet i røyk og damp og svingte sverdet mot en innbilt svensk fiende. Den episke hendelse er kort omtalt i innlegget 10.6.19, "Er Holbergs kongebiografier etterrettelige?" I neste innlegg vil jeg poste et redigert kapittel om dette slaget fra Hollandske oppdagelser - Holbergs og Ibsens satiriske skrifter, "En generalkaptein i natthue og tøfler".
Vi taler her om en mann hvis heltemodige bedrift er antegnet i danskenes historie, for å hentyde til helteeposets åpningslinjer "Jeg taler om en Mand ...".Blant kjente menn som levde i Danmark på 1600-tallet, er det én hvis skjebne og bedrifter definitivt har gjort ham fortjent til et komisk helteepos. Her skal siteres fra kapitlet "Kremmer, kaptein, dommer, general, sekretær, hoffmester etc." i Hollandske oppdagelser - Holbergs og Ibsens satiriske skrifter (redigert):
At kremmeren Peder Paars kan mer enn å selge rosiner, fremgår med all tydelighet i eposet, og i innledningen til Fjerde sang, Første bog gis en fortettet beskrivelse av dette multitalentet fra Kalundborg.
"Thi naar det ankom paa i Ret at præsidere,
At føre Skib til Vands, til Lands at commendere,
Saa var han lige stor, saa var han lige god,
Der intet var, han jo vel vidste og forstod,
Et Seculum kan fast ei bringe meer til Veie,
End een fuldkommen Mand; De som at læse pleie
Historier, det veed. Der ofte findes kan
Nu en behierted, nu en klog, nu dydig, Mand,
Men udi een Person at finde alle Dyder,
Det er jo gandske rart, hver haver sine Lyder:
(...)"
Dersom denne karakteristikken av den "velfornemme Kremmer" Peder Paars sammenstilles med merkantilisten Christian 4; kremmerkongen kunne man si, blir det treff på alle punkter. Blant kongens viktige bestillinger eller posisjoner var dommer, kaptein og feltherre. Og innenfor hvert av disse områdene var han – i henhold til den offisielle mening og vel også sin egen – like stor og like god. Selv skriver Holberg i Dannemarks Riges Historie at Christian 4 hadde en naturlig kapasitet i den forstand at han i tillegg til å være konge også kunne «agere General, Admiral, Rentemester, Secretaire, Bygningsmester, Dommer, ja indtil hans egne Børns Hofmester og Informator». I samme passasje viser også Holberg til den uendelige rekke detaljer som kongen blandet seg i, og som fremgår av samlingen av de over 3000 egenhendige brev han har etterlatt seg, som for øvrig Holberg forteller at han har lest. Historikeren hevder at det neppe finnes så mange brev etter noen annen konge i verden, et forhold han kommenterer på følgende finurlige vis:
"[…] hvis hans andre store Bedrifter udi Krig og Fred ikke vare saa meget bekiendte, skulde man tænke at han ideligen har siddet stille med Pennen udi Haanden. Saadant kand lægges andre Potentater til Last, men ikke denne Konge; thi han forrettede de smaa Ting, saaledes, at han syntes at forsømme de store, og derimod de vigtige Ting saaledes, som den der aldrig bemøjede sig med ringere, thi hans naturlige Capacitet gav ham Lejlighed til at bestride Alting […]"
Brevene omhandler alt fra brødbaking, smørkjerning, maling av plankegjerder, bestilling av melkespann og til vasking av trapper, for bare å nevne noe. Holberg trekker frem ett av disse forholdene: kongens innblanding i den praktiske omsorgen for den store barneflokken. I en instruks til Karen Sehested, de «Kongelige Børns Overhofmesterinde», heter det i nummer 5 av i alt 18 punkter:
"Naar Maaltid holdes, da skal Børnenes Stue og Kammer, saa og VaskerKielderen holdes lukt, indtil man staar op fra Bordet, og paa det at imidlertid Ilden ikke skal gaae ud, da skal Fyrbøderen tilholdes at lægge saa meget i Kakkelovnen, førend han gaaer ud, at han er vis paa at den ikke kand brænde ud førend de gaae fra Taffel igien."
Skal man dømme ut fra alle sakene kongen blandet seg i, var det intet, "han jo vel vidste og forstod," så denne opplysningen i Peder Paars passer unektelig svært godt på Christian 4. Ironien ligger oppe i dagen; «det er jo gandske rart» å finne alle dyder «udi een Person». Eposforfatteren argumenterer videre:
«Et Seculum kand fast ey bringe meer til Veye
End een fuldkommen Mand: de som at læse pleye
Historier, det veed (...)"
Bemerkningen peker mot menn det faktisk skrives historier om, som i den historiske kontekst - handlingen utspiller seg i 1608 - primært betyr fyrster. Det betyr at historieskriveren/eposdikteren Hans Mikkelsen har et matematisk problem. På 1600-tallet og samtidig med Peder Paars levde jo Danmarks største konge, som Holberg, under sitt rette navn, har hyllet under hele sin forfattergjerning. Spørsmålet presser seg på: Hvordan har 1600-tallet klart å tilveiebringe to så fullkomne menn som Peder Paars og Christian 4? Så fremt ikke kremmeren faktisk speiler kongen.
* * *
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar