Facebookinnlegg 7.10.2022

"Et dukkehjem"

Ibsen har tatt "dukkehjem" fra hollendervennen Botten-Hansens "Huldrebrylluppet. Dramatisk Eventyrdigtning" (1851). Ordet opptrer i en replikk av den antiromantiske Karlsen henvendt til svermeren Sagnisius:

"Min Ven! naar Skygge-Drømme vrøvler

i Hovedet — men endnu smaa —

saa jag dem ud, før Tankestøvler

og Guldkaftan de trække paa;

thi da kan Pakket ei udfeies,

før Kant og Hegel komme frem —

før paa Systemers Vægt det veies —

og kyles til sit — Dukkehjem."

Syntaksen er kronglete. HIS (Henrik Ibsens skrifter) leser det slik at skyggedrømmene, som sikter til Sagnisius' forelskelse i huldra, ikke kan forkastes før Kant og Hegel trekkes frem og drømmene blir avfeiet ut fra deres filosofi.

Ved en annen lesning kan de tre setningsleddene som innledes med "før", likestilles. Skyggedrømmene (om huldrer og andre oversanselige fenomener) må utjages fra hodet mens de ennå er små, før de blir så store at de tar på seg gullkaftan og tankestøvler; før Kant og Hegel legitimerer dem i sine filosofiske systemer.

Paul Botten-Hansen var erklært antiromantiker, noe som fremgår med all tydelighet av hans to litterære verk, "Huldrebrylluppet og "Norske Mysterier".

Det lille tankespinnet eller gespenstet som trekker på seg gullkaftan (og tankestøvler), sikter utvilsomt til eventyrhelten Aladdin, som opptrer med "den guldsnorte Kaftan" i Adam Oehlenschlägers lystspill "Aladdin eller Den forunderlige Lampe" (1805). Stykket er et hovedverk i dansk romantikk, den såkalte Gullalderen.

Gullalderikonene huldra/alvepiken og Aladdin