Dagens facebookinnlegg
Det ikke rom for Kristine, «den kristne», i Helmers’ hjem julaften. Det peker mot Juleevangeliets ord «det var ikke rom for dem i herberget». Noras avvisning kan tolkes på bakgrunn av den helmerske julefeiring; Kristi fødsel nevnes ikke en eneste gang. Det betyr ikke at herr og fru Helmer ikke har behov for frelse. Nora lengter etter at Torvald skal ta all hennes skyld på seg, liksom Kristus gjorde.
Betydningen av «Helmer» understreker frelsesbehovet. Ifølge kommentarene i HIS er navnet tysk, med opprinnelig betydning hjelmsmed. I Grimstad var det en familie med dette navnet som hadde sin virksomhet innenfor sjøfart. Ingenting av dette synes å belyse Torvald-karakteren. Det åpner for at navnet har en annen betydning innenfor stykkets kontekst.
«Helme» betyr «halmstubb». Ordet finnes også i dansk i forskjellige versjoner, som sikter til halm eller strå. Helmer kan altså bety halmstubber, det som står igjen av stengelen etter at kornet er skåret om høsten. Halmstubbene blir vanligvis pløyet ned i jorden, der de råtner. Helmer lider altså samme skjebne som doktor Rank, som varsler at han, kanskje innen en måned, vil ligge og råtne på kirkegården. Herr og fru Helmer vil også måtte ligge og råtne på kirkegården. Det er mot denne bakgrunn vi må se «den kristne»s tilsynekomst i Helmers’ hjem julaften. Dette er tiden da Kristus skal fødes, svøpes og legges i en krybbe med halm. Det gir menneskene håp om syndsforlatelse og evig liv. Halmen i krybben, som er den visne delen av kornplanten, er et kjent forgjengelighetssymbol. Symbolbruken i fortellingen om Kristi fødsel og død bærer preg av den gamle fruktbarhetskulten.
Halm og halmstubb. Halmen ble gjerne brukt til fôr.
.jpg)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar