Det lærde Holland

fredag 12. september 2025

"Bjørnen" Haakon Haakonssøn ("Kongs-Emnerne")

 Gårsdagens facebookinnlegg

Det er kjent at Ibsen har lånt trekk fra Bjørnson i skildringen av Haakon Haakonssøn, òg at Norges nasjonaldikter var offer for «hollendernes» harselas. Hollenderne (medlemmer i Det lærde Holland) delte ikke nasjonalromantikernes svermeri. «Kongs-Emnerne» er skrevet på den tiden Ibsen identifiserte seg som hollender. Men jeg kan ikke se at det er blitt fanget opp noen satirisk undertekst i resepsjonen av stykket. Her er ett eksempel.
Haakon har spurt Margrete om hun vil være dronning. Fra Haakons replikkveksling med Margrete i Første akt:
«En klog Dronning kan virke store Ting i Landet; Eder turde jeg tryggelig kaare, thi jeg ved I er klog.
Og I vil staa mig nær, og give mig gode Raad?
Og give mig gode Raad. Takk for det; Kvinders Raad baader hver Mand, og jeg har herefter ingen Anden end Eder; – min Moder maatte jeg sende bort –»
Det fingerte ordtaket «Kvinders Raad baader hver Mand» er en forvrengning av et ordtak i bl.a. «Njåls saga», som Ibsen har lest: «Köld eru kvenna ráð».




onsdag 10. september 2025

Når nasjonen blir kirke («Kongs-Emnerne»)


Dagens facebookinnlegg

Haakon Haakonssøn sammenligner Norges rike med en kirke:

«Væggene højner sig med stærke Støtter, Loftshvælven spænder sig vidt over, Spiret peger oppad, lig Gran i Skogen.»

Loftshvelven, det buede taket, sikter til himmelhvelvet. Spiret som minner om en gran, befinner seg nødvendigvis over taket/himmelhvelvet. Det bidrar til å så tvil ved metaforen. Gran i skogen og enorm kirke bringer tanken på Wergelands «Til en Gran» (første strofe):

«Bekrandste, høie Ætling af
den Gran, som først de Gother gav
den djærve Kunstmodel
til Kathedral paa Kathedral,
til Notredamens Høiportal,
til Münstren, til Vestminsterhal,
til Pisas Taarn paaheld! – –»

En sammenheng mellom Haakons visjon og Wergelands hyllest til det norske grantreet kan forklare at kirkeveggene som høyner seg i kongens visjon, har sterke støtter. Notre dame, et av menneskehetens ypperste byggverk, er en av de første gotiske katedraler med ytre støttepilarer, som bærer den enorme tyngden av loftshvelvingen.