Når nasjonen blir kirke («Kongs-Emnerne»)

Dagens facebookinnlegg

Haakon Haakonssøn sammenligner Norges rike med en kirke:

«Væggene højner sig med stærke Støtter, Loftshvælven spænder sig vidt over, Spiret peger oppad, lig Gran i Skogen.»

Loftshvelven, det buede taket, sikter til himmelhvelvet. Spiret som minner om en gran, befinner seg nødvendigvis over taket/himmelhvelvet. Det bidrar til å så tvil ved metaforen. Gran i skogen og enorm kirke bringer tanken på Wergelands «Til en Gran» (første strofe):

«Bekrandste, høie Ætling af

den Gran, som først de Gother gav

den djærve Kunstmodel

til Kathedral paa Kathedral,

til Notredamens Høiportal,

til Münstren, til Vestminsterhal,

til Pisas Taarn paaheld! – –»

En sammenheng mellom Haakons visjon og Wergelands hyllest til det norske grantreet kan forklare at kirkeveggene som høyner seg i kongens visjon, har sterke støtter. Notre dame, et av menneskehetens ypperste byggverk, er en av de første gotiske katedraler med ytre støttepilarer, som bærer den enorme tyngden av loftshvelvingen.